Den norske stat har ett rettssystem. Rettssystemet skal organisere de norske lover og regler. I Norge har vi fordelt ansvaret for lovene og reglene mellom tre institusjoner: Stortinget, domstolene og regjeringen. Det er disse tre institusjonene som utgjør det norske rettssystemet. Som jusstudent er det viktig å ha kunnskap om rettssystemets oppbygning blant annet for å forstå hvordan lovene blir til, og hvordan de anvendes og håndheves.
Maktfordelingen i Norge
I Norge er makten fordelt mellom tre institusjoner: stortinget, regjeringen og domstolene. Stortinget omtales som den lovgivende makt, regjeringen er den utøvende makt og domstolene er den dømmende makt.
Grunnloven fordeler myndighet
Hvilken myndighet institusjonene er gitt følger av Grunnloven. Vi kan si at Grunnloven definerer ansvarsområdene til institusjonene. Grunnloven legger også føringer for hvordan institusjonene skal forholde seg til hverandre. Fordelingen av myndighet kalles maktfordelingsprinsippet. Domstolene skal være uavhengige, mens regjeringen er parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget. Sjekk ut videoen vår om rettssystemet her!
Stortinget – Lovgivende myndighet
Stortinget har ansvaret for å vedta lovene i Norge. Vi sier derfor at de er den lovgivende myndighet. Som en del av lovprosessen lager Stortinget også ulike juridiske dokumenter. Dette kalles lovforarbeider.
I Grunnloven § 49 første ledd står det at «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg». At stortingsrepresentantene er folkevalgte gjennom demokratiske valg, sikrer at folket har innflytelse over lovgivningen.
Regjeringen – Utøvende myndighet
Regjeringen og forvaltningen har ansvar for å iverksette og administrere de lovene som Stortinget vedtar. Ansvaret er tildelt «kongen» gjennom Grunnloven § 3, men ordet «kongen» må forstås som regjeringen. Dette betyr at regjeringen har ansvaret for å gjennomføre oppgaver Stortinget har tildelt gjennom lovgivning. For eksempel følger det av Grunnloven § 18 at «Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og avgifter som Stortinget pålegger».
Regjeringen er organisert i ulike departementer. Hvert departement har ansvar for sine fagområder. Dette ser man også i tilknytning til lovgivning. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for kjøpsloven, mens finansdepartementet har ansvar for verdipapirhandelloven.
Domstolene – Dømmende myndighet
Domstolene har ansvaret for å avsi dommer og tolke lover. Grunnloven § 88 fastslår at Høyesterett dømmer i siste instans, og § 95 sikrer retten til en uavhengig og upartisk domstol. Det norske domstolssystemet (sjekk ut videoen vår om temaet her) omtales ofte som et domstolshierarki.
- Høyesterett:
- Den øverste domstolen i Norge.
- Behandler anker over avgjørelser fra lagmannsrettene.
- Høyesteretts ankeutvalg vurderer hvilke anker fra lagmannsretten som skal fremmes for Høyesterett.
- Lagmannsrettene:
- Andre nivå i domstolshierarkiet.
- Behandler anker over avgjørelser fra tingrettene.
- Tingrettene:
- Første nivå i domstolshierarkiet.
- Behandler sivile saker og straffesaker i første instans.
Vil du lære mer om det norske rettssystemet og den norske juridiske metoden? Sjekk ut kurset vårt i Juridisk metode nedenfor!
Hvordan lovene rangeres etter trinnhøyde, kan du lese om i artikkelen om lovpyramiden.
Når du vet hvordan rettssystemet er bygd opp, er neste steg å bruke kildene riktig. Les artikkelen vår om hvordan du bruker rettskildeprinsippene.
