Når et rettslig spørsmål skal besvares, må man følge den juridiske metoden. Rettskildeprinsippene er en helt sentral del av den juridiske metoden. Det er derfor viktig å ha god kontroll på hva rettskildeprinsippene er, og hvordan de brukes.
Rettskildeprinsippene
Rettskildeprinsipper er retningslinjer for hvordan man bruker rettskilder til å argumentere for gjeldende rett. De gir veiledning til rettsanvendere om hvordan de skal bruke ulike rettskilder for å nå frem til et rettslig forsvarlig resultat. Det er tre hovedgrupper av retningslinjer som må følges: relevans, slutning og vekt.
Relevans
Prinsippene for relevans skal peke ut hvilke rettskilder som er tillatt i rettsanvendelsesprosessen, og hvilke som ikke er tillatt. Det er relevansprinsippet som bestemmer at lovtekst, lovforarbeider og rettspraksis er relevante rettskilder, og dermed kan brukes i rettsanvendelsen. Nærmere bestemt er det legitimeringsgrunnlaget – hensynene bak rettskildene – som begrunner hvorfor rettskilden er relevant.
Vi kan se til lovtekst som et eksempel. Loven vedtas av Stortinget, i medhold av Grunnloven § 49, som krever at «stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg». At det er folkevalgte representanter som har bestemt hvordan retten skal være, ivaretar hensynet til demokratiet. Vi sier derfor at lovteksten som rettskilde ivaretar hensynet til demokratisk legitimitet. Fordi lovteksten ivaretar viktige rettsstatshensyn, er det en relevant rettskilde.
I tillegg til at relevansprinsippene gir uttrykk for hvilke rettskilder som generelt sett er tillatt å anvende i rettsanvendelsen, gir de også veiledning for hvilke rettskilder som er relevante for det aktuelle rettslige spørsmålet man skal vurdere. Både Grunnloven og alminnelige lover kan legge føringer for hvilke rettskilder som er relevante på et bestemt rettsområde.
Grunnloven
Grunnloven gir blant annet uttrykk for ulike legalitetsprinsipper. Legalitetsprinsippene bestemmer at lovtekst skal være rettsgrunnlaget på visse rettsområder. Det alminnelige legalitetsprinsippet følger av Grunnloven § 113 som krever at «myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». Der forvaltningen gjør inngrep i privatpersoners liv må dette ha lovhjemmel, for å være gyldig. Eksempelet viser at Grunnloven kan legge føringer for hvilke rettsgrunnlag som er relevante.
Slutning
Når vi har identifisert de relevante rettskildene, må vi forsøke å trekke ut argumenter fra dem, som kan brukes til å besvare det rettslige spørsmålet. For å trekke ut gode og forsvarlige argumenter, må vi tolke rettskildene. Slutningsprinsippene er retningslinjer for hvordan de ulike rettskildene skal tolkes. Når vi tolker rettskildene sier vi at vi trekker slutninger fra rettskildene.
Dersom lovtekst er en relevant rettskilde, må vi tolke den aktuelle lovbestemmelsen. Når vi skal tolke lovteksten er utgangspunktet at slutningen baserer seg på en alminnelig språklig forståelse. Tolkning basert på en alminnelig språklig forståelse innebærer at vi ser til hvordan en helt vanlig person ville forstått lovteksten. Rettsanvenderen må derfor se til ordets objektive betydning, og ikke legge vekt på sine subjektive oppfatninger av hvordan ordet skal forstås.
Dersom lovteksten inneholder avanserte ord, som vanskelig kan tolkes etter en alminnelig språklig forståelse hender det at man må se til den leksikalske forståelsen av ordet. Den leksikalske forståelsen av ordet, er den betydningen av ordet som står i leksikon. En annen retningslinje for lovtolkning gjelder faguttrykk. Dersom vi møter på et faguttrykk i en lovtekst, skal denne tolkes i tråd med språkbruken på det fagfeltet loven regulerer. Der loven retter seg mot hele befolkningen, og ikke et fagmiljø, vil faguttrykk ofte være definert i loven. Definisjoner som er gitt i loven kalles for legaldefinisjoner.
Vekt
Prinsippene for vekt skal avklare hvor mye vekt vi kan tillegge de ulike slutningene fra rettskildene. Nærmere bestemt er vektprinsippene retningslinjer som peker ut generelle trekk ved rettskildene, som kan hjelpe rettsanvenderen med å avgjøre vekten av slutningene. Retningslinjene skal bidra til at vi unngår motstrid mellom slutningene, ved at slutningene får større eller mindre vekt. Vektprinsipper kan bidra til at man unngår motstrid mellom slutninger fra ulike rettskilder, i tillegg til motstrid mellom slutninger fra samme rettskilde. Motstrid oppstår når slutningene taler for ulike resultater.
Vi ser til et eksempel der vi har slutninger fra lovtekst som trekker i ulike retninger. I noen tilfeller har lovgiver gjort det enkelt for rettsanvenderen, ved å eksplisitt si hvilken lov som skal tillegges mest vekt ved motstrid. Dette kalles for fortrinnsrett. Det følger blant annet av menneskerettsloven § 3 at «bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning». Her har lovgiver bestemt at menneskerettigheter som er inkorporert av menneskerettsloven skal ha fortrinn ved motstrid med andre lovbestemmelser. At lovgiver eksplisitt har bestemt hvilken lov som skal gis fortrinn er imidlertid ikke særlig vanlig.
Mer vanlig er derfor å løse motstrid mellom slutninger fra lovtekst basert på vektprinsipper. For lovtekst er lex superior-, lex posterior- og lex specialis – prinsippene retningslinjer som kan brukes til å fjerne motstrid. Lex superior er latinsk for høyere lov. Prinsippet går ut på at loven som er høyest plassert i lovpyramiden skal gå foran loven som er lavere plassert, når det oppstår motstrid mellom disse.
Se video om lovpyramiden ved å trykke her!
Oppstår det motstrid mellom slutninger fra Grunnloven og slutninger fra en alminnelig lov, vil den slutningen som er utledet fra Grunnloven få størst vekt, og dermed gå foran slutningen fra den alminnelige loven. Lex posterior er latinsk for etterfølgende lov. Prinsippet innebærer at den nyeste loven skal få forrang. Lex specialis er latinsk for spesiallov, og innebærer at den loven som mest spesifikt regulerer rettsspørsmålet, skal gå foran en mer generell lovregulering som spørsmålet også kan falle inn under.
Vil du lære mer om rettskildeprinsippene og hvordan man besvarer juridiske oppgaver? Trykk på knappen nedenfor!