Når det kommer til beslutninger, er det ikke alltid vi handler rasjonelt eller vurderer usikkerhet på en nøytral måte. Daniel Kahneman og Amos Tversky, to anerkjente psykologer, har utforsket dette fenomenet gjennom sin prospektteori. Teorien ble utviklet i 1979 og er en deskriptiv beslutningsmodell, som vil si at teorien forklarer hvordan mennesker faktisk tar beslutninger og ikke hvordan de burde ta beslutninger. Prospektteorien hevder at vår vurdering av risiko og beslutningstaking er sterkt påvirket av våre følelser og mentale skjevheter.
I dette blogginnlegget skal vi dykke inn i prospektteorien og se nærmere på hvordan følelser og mentale skjevheter kan påvirke vår beslutningstaking.
Bakgrunn for prospektteorien
Tradisjonell økonomisk teori antar at mennesker er rasjonelle aktører som tar beslutninger basert på en fornuftig vurdering av kostnader og gevinster. Gjennom Kahneman og Tversky ́s forskning fant de at mennesker faktisk blir påvirket av følelser og mentale skjevheter, og dermed avviker fra den tradisjonelle økonomiske modellen. Prospektteorien utfordrer dermed den tradisjonelle økonomiske tenkemåten og hevder at vår opplevelse av tap og gevinst er asymmetrisk. Kahneman og Tversky fant at vi reagerer sterkere på tap enn på tilsvarende gevinster, og dette har en betydelig innvirkning på hvordan vi vurderer risiko og tar beslutninger.
Tapsaversjon – vår frykt for tap
Tapsaversjon er et sentralt begrep i prospektteorien. Det viser til vår tendens til å reagere sterkere på tap enn på gevinster av samme størrelse. Tap oppleves som mer smertefullt og har større følelsesmessig innvirkning på oss enn tilsvarende gevinster gir glede.
For eksempel, hvis du blir presentert muligheten til å vinne 1000 kroner eller miste 1000 kroner, vil mange mennesker være mer opptatt av å unngå tapet enn å oppnå gevinsten. Tapsaversjon er ikke det samme som risikoaversjon. I prospektteorien ser vi ofte at mennesker foretrekker en sikker gevinst, men er villige til å ta risiko for å unngå et sikkert tap. Valgene påvirkes også av referansepunktet og hvordan sannsynlighetene vektes.
Tapsaversjon i beslutninger
Tapsaversjon kan påvirke våre beslutninger på ulike måter. Det kan for eksempel påvirke våre investeringsbeslutninger. Motvilje mot å realisere tap kan bidra til at vi beholder investeringer som ikke har gått som forventet, i håp om at de vil hente seg inn. Det kan innebære å ta mer risiko, ikke mindre. Vi er redde for å realisere tapet og er mer fokusert på å unngå tap, enn å maksimere gevinst.
En annen konsekvens av tapsaversjon er at vi kan bli fanget av sunk-cost-effekten. Dette innebærer at vi holder fast ved en beslutning på bakgrunn av tidligere investeringer, selv når det ikke lenger er rasjonelt. Vi føler en sterk tilknytning til det vi allerede har investert, og er derfor motvillige til å kutte tapet ved å forlate en investering eller et prosjekt, selv om det ikke vil gi oss fordeler i fremtiden.
Prospektteorien minner oss om at følelser spiller en betydelig rolle i vår vurdering av risiko og beslutningstaking. Vi er påvirket av hvordan vi opplever tap og gevinst på et emosjonelt nivå, og dette kan påvirke våre beslutninger på en irrasjonell måte.
Oppsummering
Prospektteorien gir oss innsikt i hvordan følelser påvirker vår risikovurdering og beslutningstaking når det er usikkerhet rundt resultatet. Tapsaversjon, vår tendens til å reagere sterkere på tap enn på gevinster, spiller en betydelig rolle i vår risikoaversjon og beslutningstaking. Ved å forstå disse psykologiske faktorene kan vi bli mer bevisste beslutningstakere og bedre forstå våre irrasjonelle tendenser. Prospektteorien minner oss om at beslutninger ikke bare er basert på rasjonelle beregninger, men også på komplekse følelsesmessige og psykologiske faktorer. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan vi oppnå bedre resultater og ta mer informerte valg. Også sosiale normer, som resiprositet, trangen til å gjengjelde, påvirker valgene våre.
Prospektteorien bygger på Kahnemans forskning på hvordan vi tar beslutninger. Les også artikkelen vår om system 1 og system 2, to måter å tenke på.
