Før du kan vurdere om en investering er lønnsom er det avgjørende at du har kontroll på hva som er beslutningsrelevant informasjon, og hvilke beslutningsrelevante kostnader du må ta høyde for.
I faget Investering og finansiering møter du gjerne lange oppgaver med mye informasjon. Gjerne om både inntekter, kostnader, avkastningskrav, gjeld og alt mulig annet i forbindelse med et investeringsprosjekt. Når du så omsider kommer deg til slutten av oppgaven blir du imidlertid møtt av kun ett enkelt spørsmål: «Er investeringen lønnsom?».
Her tar vi for oss første steg på veien mot å kunne svare på om en investering er lønnsom. Nemlig, hvilken informasjon er relevant for beslutningen?
Skal du ta eksamen i investering og finansiering dette semesteret? Her finner du vårt eksamenskurs, skreddersydd for deg som går på NTNU, OsloMet eller USN 🤗
Hva menes med beslutningsrelevant informasjon?
Når du skal vurdere lønnsomheten til en investering, er det viktig å ta utgangspunkt i en kontantstrøm som gir et mest mulig riktig bilde av lønnsomheten. Tilknyttet akkurat dette prosjektet, og ikke bedriften for øvrig.
Ikke alle inntekter og utgifter i bedriften vil påvirkes av om et investeringsprosjekt gjennomføres eller ikke. Du er derfor kun interessert i å se etter hva som endrer seg som følge av at det foretas en beslutning.
Hvilken informasjon skal vi da se etter? All informasjon som forteller om endring! Denne informasjonen er såkalt beslutningsrelevant informasjon.
Beslutningsrelevante inntekter
Du får som regel god informasjon om de direkte inntektene som følger av beslutningen om å gjennomføre en investering.
Beslutte å investere – vi får inntektene
Beslutte å ikke investere – vi får ikke inntektene
Slike inntekter kaller vi for særinntekter, og legger grunnlaget for potensiell lønnsomhet for investeringsprosjektet.
Heldigvis byr det som regel på lite problemer å skille ut beslutningsrelevant informasjon når det kommer til særinntekter. Årsaken er at vi velger å definere alt som ikke er særinntekter til å heller være en eller annen form for kostnad.
Den viktigste oppgaven blir da å vurdere hva som er de beslutningsrelevante kostnadene i forbindelse med investeringen.
Beslutningsrelevante kostnader
Utgangspunktet for hvilke kostnader du skal ta hensyn til når du setter opp en kontantstrøm er huskeregelen om at alt som endrer seg som følge av en beslutning er relevant. Dette tilsier at alt som ikke endrer seg skal holdes utenfor beslutningsgrunnlaget.
Selv om utgangspunktet er enkelt, så kan det i møte med mye informasjon raskt oppstå usikkerhet og forvirring rundt hva som skal inngå i beslutningsgrunnlaget. Altså kontantstrømmen til prosjektet.
Da kan det være lurt å kategorisere gjenstående informasjon basert på om det er en særkostnad, alternativkostnad eller en kostnad som oppstår som en ekstern virkning.
Vi har altså: Beslutningsrelevante kostnader = Særkostnad + Alternativkostnad + Eksterne virkninger
Særkostnad
Særkostnad kan defineres som økning i total kostnad, som følge av en økning i en aktivitet eller handling.
Sagt på en enklere måte er det kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av at vi gjennomfører investeringen. Vi ønsker altså kun å se på kostnadene som oppstår i direkte forbindelse med investeringen, og ikke de totale kostnadene for bedriften som helhet.
Dette kan illustreres ved lønnskostnaden for ansatte som er direkte tilknyttet prosjektet.
La oss ta for oss to ulike situasjoner:
Situasjon 1: Prosjektet medfører nyansettelser som gir en samlet lønnskostnad på 1 million.
Skal kostnadene inkluderes? Ja, kostnadene hadde ikke oppstått dersom vi ikke gjennomførte investeringen, og er derfor beslutningsrelevante.
Situasjon 2: Prosjektet medfører at en ansatt som har en årslønn på 500.000 får nye oppgaver og økt ansvar, noe som gir en ny årslønn på 800.000.
Skal kostnadene inkluderes? Ja, men kun økningen i lønn. Prosjektet gir en økt kostnad på 300.000, og er beslutningsrelevant. Den opprinnelige kostnaden på 500.000 påløper uavhengig av om prosjektet gjennomføres eller ikke, og er følgelig ikke beslutningsrelevant.
Alternativkostnad
Alternativkostnaden kan defineres som kostnaden ved å benytte begrensede ressurser til et bestemt formål i stedet for vårt beste alternativ.
Det er ikke en direkte regnskapsmessig kostnad, men en indirekte kostnad. Dette fordi vi frasier oss et alternativt bidrag ved å velge et prosjekt over et annet. Den indirekte kostnaden er altså beslutningsrelevant i en lønnsomhetsvurdering.
Alternativkostnader kan oppstå på mange måter. Det viktigste er å avgjøre vi faktisk frasier oss en mulig alternativ inntjening, eller binder mer kapital, ved å velge et prosjekt over et annet.
Vi tar for oss to ulike situasjoner:
Situasjon 1: Prosjektet krever at ressurser flyttes vekk fra eksisterende produksjon, som i dag gir et årlig positivt bidrag på kr 500.000.
Er summen beslutningsrelevant? Ja, ved å gjennomføre prosjektet sier vi fra oss et sikkert bidrag på 500.000. Dette blir dermed en reell alternativkostnad.
Situasjon 2: Prosjektet krever økt kapitalbinding i lageret tilsvarende 400.000.
Er summen beslutningsrelevant? Ja, ettersom denne kapitalen alternativt kunne ha blitt brukt på noe annet. Bindingen av kapital må derfor inkluderes, selv om det ikke er en reell kostnad som påløper for bedriften.
Avkastningskravet er et mål på den totale alternativkostnaden ved å velge nettopp dette prosjektet over vårt beste alternativ – til tilsvarende risiko! Sjekk ut kapittelet Lønnsomhet for å lære mer om avkastningskrav.
Eksterne virkninger
Eksterne virkninger kan defineres som endring i selskapets øvrige lønnsomhet gjennom markedseffekter som følge av at et prosjekt gjennomføres.
Selv om investeringsprosjektet isolert sett gir et positivt bidrag, også etter at alternativkostnadene er tatt høyde for, så er det ikke gunstig å gjennomføre dersom annen lønnsomhet i selskapet faller mer enn dette positive bidraget.
Eksterne virkninger kan både være negative og positive. Vi er som regel mest opptatt av sensitiviteten til negative effekter. Årsaken er at dersom et investeringsprosjektet er avhengig av anslåtte positive eksterne virkninger for å være lønnsomt, så er det nok uansett for risikabelt å gjennomføre.
Vurdering av hvilke eksterne virkninger som er relevante vil ofte være preget av skjønn og være vanskelig å tallfeste.
En ekstern virkning som imidlertid ofte kan anslås, er nye produkters kannibalisering av bedriftens eksisterende produkter.
Vi tar for oss en situasjon der en investering medfører negative eksterne virkninger for bedriften:
Utviklingen av det nye produktet vil medføre redusert salg av et annet produkt tilsvarende et totalt dekningsbidrag på 500.000.
Er summen beslutningsrelevant? Ja, for hvis man ikke utvikler et nytt produkt så beholder bedriften et sikkert dekningsbidrag fra salget av det gamle produktet.
Sunk cost
Til slutt er det viktig å presisere at det kun er kostnader som endrer seg i fremtiden som er beslutningsrelevante. Kostnader som allerede har oppstått, og som ikke er reversible, vil ikke være relevante for beslutningen.
Med reversible kostnader menes det eksempelvis at man har mulighet til å selge utstyret man har investert i. Når en kostnad imidlertid ikke er reversibel, så kalles det for en «sunk cost».
Vi ser på nok en situasjon:
Ledelsen har allerede brukt 100 millioner på FoU-kostnader, noe de mener legitimerer beslutningen om at produksjonen skal iverksettes. Ellers vil jo pengebruken være bortkastet!
Er de 100 millionene beslutningsrelevante? Nei, disse pengene er allerede brukt opp, og ikke relevante for beslutningen. Det er fremtidig endring som er essensielt.
Vurdering av hva som faktisk skal kategoriseres som sunk cost og dermed ikke relevant er relativt enkelt i teorien, men viser seg å være svært vanskelig i praksis. De færreste ønsker å stå ansvarlig for å la være å foreta en videre investering på et prosjekt som allerede har kostet 100 millioner!
Har du kontroll på forskjellen på reell og nominell verdi? Her tar vi deg gjennom et eksempel på hvordan du regner med reell rente ☺️
Har du fått med deg det viktigste om beslutningsrelevant informasjon og beslutningsrelevante kostnader?
Det er kun er informasjon om inntekter og kostnader som endrer seg i fremtiden som følge av en beslutning, som er beslutningsrelevant informasjon.
Har du med deg dette i bakhodet når du leser oss nedover lange eksamensoppgaver, ja da har du allerede kommet langt på vei! Nå er du nemlig klar til å ta fatt på de neste stegene mot å kunne svare på spørsmålet: «Er investeringen lønnsom?».
Ønsker du å lære mer om investeringsprosjekter og stegene som inngår i vurderingen av lønnsomhet? Test vårt eksamenskurs i Investering og finansiering gratis her 👇🏼