Eiendomsmegler er et begrep de fleste av oss har et forhold til. Kanskje du assosierer det med en person som selger hus eller noen som alltid går i dyre dresser. Noen forbinder kanskje eiendomsmegler med en person som tjener altfor mye penger eller noen som til enhver tid forsøker å selge deg en leilighet. Uansett hva det måtte være, har du antageligvis assosiasjoner til begrepet eiendomsmegler. Men vet du egentlig hvem som kan kalle seg eiendomsmegler?
Rollene i eiendomsmeglingsforetaket
Ikke alle som jobber i et eiendomsmeglingsforetak kan kalle seg eiendomsmegler. I de fleste eiendomsmeglingsforetak finnes det nemlig andre roller i tillegg til eiendomsmegleren. For at en ansatt i et eiendomsmeglingsforetak skal kunne kalle seg eiendomsmegler, må vedkommende oppfylle strenge krav som følger av eiendomsmeglingsloven.
Eiendomsmegler
Tittelen eiendomsmegler er forbeholdt personer med eiendomsmeglerbrev fra Finanstilsynet. Megler er en annen beskyttet tittel, som også kan brukes av jurister med særskilt tillatelse, advokater med rett til å drive eiendomsmegling og personer godkjent etter overgangsordningen. Dette skillet følger av eiendomsmeglingsloven § 4-5.
Eiendomsmeglerbrev
Når en person innehar et eiendomsmeglerbrev kan denne personen kalle seg eiendomsmegler. For at personen skal få eiendomsmeglerbrev, må vedkommende oppfylle fem krav som følger av eiendomsmeglingsloven § 4-2 (1).
- For det første må søkeren anses som egnet til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. I vurderingen av søkerens egnethet vil det blant annet legges vekt på om vedkommende har gjort seg skyldig i forhold som etter loven ville medført tilbakekall av eiendomsmeglerbrevet. Slike forhold er typisk straffbare lovbrudd. Hvis søkeren har begått et slikt straffbart lovbrudd, vil vedkommende fort ikke oppfylle kravet til egnethet. Vi kan derfor si at som en del av vilkåret om egnethet, må søkeren ha hederlig vandel. Derfor fastsetter bestemmelsens (2) at søkeren må fremlegge politiattest.
- Søkeren må også ha bestått godkjent eiendomsmeglereksamen. For at en eiendomsmeglereksamen skal anses som godkjent, må Finanstilsynet etter eiendomsmeglingsforskriften § 4-1 ha godkjent ulike momenter ved utdanningsinstitusjonen eksamenen er tatt ved.
- Søkeren må ha minst to års praktisk erfaring etter bestått eksamen.
- Søkeren må være myndig, altså over 18 år.
- Avslutningsvis må søkeren være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. At søkeren er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, vil for eksempel innebære at vedkommende kan betale egne private regninger før betalingsfristen er ute.
Hvis personen oppfyller disse fem kravene, skal Finanstilsynet utstede eiendomsmeglerbrev til vedkommende.
Tillatelse som jurist
En jurist med tillatelse kan bruke tittelen megler, men ikke eiendomsmegler uten eiendomsmeglerbrev. Hva som skal til for at en jurist får tillatelse fremgår av eiendomsmeglingsloven § 4-3 (1). Etter denne bestemmelsen må juristen oppfylle fire vilkår.
- Juristen må først og fremst anses som egnet til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. I vurderingen av juristens egnethet inngår de samme momentene som ved vurdering av egnethet for søkere av eiendomsmeglerbrev.
- Dermed må juristen ha hederlig vandel, noe som dokumenteres ved at det etter eiendomsmeglingsloven § 4-3 (2) skal fremlegges politiattest.
- Videre må juristen ha minst to års praktisk erfaring etter å ha bestått juridisk embetseksamen.
- I likhet med søkere om eiendomsmeglerbrev må juristen også være myndig og i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
I tilfeller der juristen oppfyller disse fire vilkårene, kan Finanstilsynet gi vedkommende tillatelse.
Advokat som driver eiendomsmegling
En advokat med rett til å drive eiendomsmegling kan bruke tittelen megler. Advokaten må oppfylle vilkårene for virksomheten, blant annet om sikkerhetsstillelse. Juridisk utdanning og praksis alene er ikke en advokatbevilling, og advokatstatus gir ikke i seg selv rett til tittelen eiendomsmegler.
Overgangsmeglere
Personer som verken har eiendomsmeglerbrev, er jurist med tillatelse eller er advokat kan med tillatelse etter den såkalte overgangsordningen bruke tittelen megler. Eiendomsmeglingsloven fra 2007 trådte i kraft i 2008. Her var det blant annet fastsatt strengere kompetansekrav enn tidligere, noe som medførte at mange av eiendomsmeglerne i bransjen ikke lenger var kvalifisert. For å sikre at disse meglerne kunne fortsette i bransjen, ble det med hjemmel i eiendomsmeglingsloven § 9-1 (2) fastsatt såkalte overgangsregler i forskrift om overgangsregler.
Etter forskrift om overgangsregler § 5 kunne meglere som ikke lenger var kvalifisert i perioden 2007 til 2011 søke om tillatelse fra Finanstilsynet dersom de oppfylte bestemte krav. Meglerne måtte ifølge bestemmelsen først og fremst ha minst tre års praktisk erfaring med eiendomsmegling. Videre måtte de bestå en prøve som var godkjent av Finanstilsynet. Til slutt måtte meglerne også oppfylle tilsvarende krav som ved eiendomsmeglerbrev om å være egnet til å drive eiendomsmegling, myndig og i stand til å oppfylle sine forpliktelser.
Personer som i perioden 2007 til 2011 fikk tillatelse fra Finanstilsynet med hjemmel i forskrift om overgangsregler § 5 kalles gjerne overgangsmeglere. Adgangen til å søke om tillatelse etter overgangsreglene opphørte i 2011 og personer kan derfor ikke lenger få tillatelse som overgangsmeglere. En person som vil bruke tittelen eiendomsmegler, må ha eiendomsmeglerbrev.
Eiendomsmegler er bare en av rollene i et eiendomsmeglingsforetak. Vil du lære mer om de ulike rollene i et slikt foretak? I kurset Eiendomsjus I kan du se videoer der jeg forklarer rollene og eiendomsmeglingslovens regler knyttet til hver enkelt rolle. Sjekk ut kurset gratis nedenfor!
Formidler du landbrukseiendommer, er det også nyttig å kjenne konsesjonsreglene.
