Har du hørt en sang og umiddelbart kjent deg trist selv om du i utgangspunktet hadde det fint? Eller blitt dratt rett tilbake til ferien der den sangen gikk på repeat?
Da kan du ha lært å forbinde sangen med det som skjedde da du pleide å høre sangen. En slik lært kobling er et eksempel på klassisk betinging.
Hva er klassisk betinging?
Klassisk betinging er læring gjennom koblinger mellom påvirkninger, kalt stimuli. Noe som først er nøytralt, kan etter hvert utløse en reaksjon fordi det forbindes med noe som allerede utløser en reaksjon. Reaksjonen kalles en respons.
Klassisk betinging er sentralt i behaviorismen, en retning i psykologien som legger vekt på observerbar atferd og hvordan miljøet påvirker den. Læring gjennom assosiasjon betyr at vi lærer gjennom å forbinde ting med hverandre.
Pavlovs hunder
Ivan Pavlov, en russisk fysiolog, oppdaget fenomenet rundt starten av 1900-tallet mens han forsket på fordøyelsen til hunder.
Hundene siklet når de fikk mat. Det er en naturlig, medfødt respons. Men Pavlov la merke til at de begynte å sikle allerede ved synet av matskålen, før maten kom. De hadde lært å forbinde skålen med mat.
Pavlov ville utforske dette videre. Et kjent eksempel er at en bjelle ringer rett før hundene får mat. Etter at bjellelyden og maten har blitt koblet sammen flere ganger, begynner hundene å sikle ved lyden av bjella alene, også når de ikke får mat etterpå. De har altså lært å forbinde lyden av bjella med mat.
Pavlov brukte ulike signaler i forsøkene sine, men bjella er et vanlig eksempel på hvordan klassisk betinging fungerer.
De fire begrepene du må kunne
Disse fire begrepene blir lettere å huske med mat og lyd som eksempel:
- Ubetinget stimulus (US): maten. Utløser reaksjon uten læring.
- Ubetinget respons (UR): siklingen når hunden får mat. Medfødt, naturlig reaksjon.
- Betinget stimulus (BS): bjellelyden. Nøytral i utgangspunktet, får betydning gjennom kobling til US.
- Betinget respons (BR): siklingen ved bjellelyden alene. Lært reaksjon på BS.
Merk at UR og BR kan ligne på hverandre. Forskjellen ligger i hva som utløser dem.
Ekstinksjon og spontan gjenoppretting
Hvis lydsignalet gjentas nok ganger uten mat, kan hundens sikling ved lyden gradvis avta. Dette kalles ekstinksjon, eller utslokking.
Det betyr ikke nødvendigvis at den opprinnelige læringen er slettet. Etter en pause kan den betingede reaksjonen dukke opp igjen når lyden kommer, uten at lyd og mat først er koblet sammen på nytt. Det kalles spontan gjenoppretting. Hvis lyd og mat igjen presenteres sammen og reaksjonen læres på nytt, kalles det gjenlæring.
Lille Albert og generalisering
John B. Watson og Rosalie Rayner undersøkte om fryktreaksjoner kunne læres gjennom klassisk betinging hos mennesker. Watson la stor vekt på miljøets betydning for atferd. Det betyr ikke at all menneskelig atferd kan forutsies eller styres ut fra stimuli alene.
I studien fra 1920 ble lille Albert, som var rundt 11 måneder gammel, i utgangspunktet ikke redd da han så en hvit rotte. Forskerne begynte å lage en høy, skremmende lyd med en stålstang i forbindelse med at rotta kom ut. Etter gjentatte koblinger mellom lyden og rotta, observerte de fryktreaksjoner hos lille Albert også når rotta ble vist uten lyden.
Forskerne rapporterte også om fryktreaksjoner hos Albert når han fikk se blant annet en kanin, en hund og pels. Dette brukes som eksempel på generalisering, der en lært reaksjon overføres til stimuli som ligner den opprinnelige.
Studien reiser alvorlige forskningsetiske spørsmål fordi et lite barn bevisst ble skremt. Den omfattet bare ett barn og gir begrenset grunnlag for sikre konklusjoner om hvordan frykt utvikler seg hos mennesker generelt.
Når du vurderer slike studier, er det nyttig å kunne vitenskapelig metode og kritisk tenkning. Da blir det lettere å skille mellom det studien observerte, og konklusjonene vi kan trekke.
Fobier og terapi
Klassisk betinging kan bidra til å forklare hvordan frykt oppstår etter en ubehagelig opplevelse. Fobier kan likevel ha flere årsaker. I studien av lille Albert ble det observert fryktreaksjoner, men det er ikke dokumentert at han fikk en varig, diagnostisert rottefobi.
Prinsipper fra læringspsykologien er også relevante i behandling av frykt og fobier, for eksempel gjennom eksponeringsterapi. I eksponeringsterapi arbeider man med å møte det man frykter og lære at den forventede faren ikke nødvendigvis oppstår. Dette er mer enn å «slette» en gammel kobling, og frykten forsvinner ikke alltid helt.
Klassisk betinging i hverdagen
Lærte koblinger kan dukke opp i mange hverdagssituasjoner:
Mat. En lukt kan gi vann i munnen fordi den er forbundet med et måltid. Du kan også kjenne kvalme ved tanken på mat du tidligere ble dårlig etter å ha spist, selv om maten du møter nå er trygg.
Steder. Du blir stressa av å gå inn i et rom der du en gang hadde en vanskelig eksamen, selv om du bare skal hente en jakke.
Musikk. En sang gir deg god følelse fordi den hørte til en ferie du har gode minner fra.
Reklame. En reklame kan koble treningsklær til bilder av aktivitet og mestring. Målet kan være at noe av den positive følelsen knyttes til produktet. Det betyr ikke at alle reagerer likt på reklamen.
Klassisk og operant betinging
Både klassisk og operant betinging er former for læring, men det er ulike koblinger som læres.
Klassisk betinging handler om at en stimulus kan utløse en lært reaksjon. Hunden velger ikke å sikle. Reaksjonen kommer automatisk.
Operant betinging handler om at konsekvensene av en handling påvirker hvor sannsynlig det er at vi gjentar handlingen senere. Forsterkning øker sannsynligheten for at handlingen gjentas, mens straff reduserer den. Forsterkning og straff kan være positive, der noe legges til, eller negative, der noe fjernes.
En huskeregel: I klassisk betinging lærer du en assosiasjon mellom stimuli. I operant betinging lærer du en kobling mellom en handling og konsekvensene av den.
Kort oppsummert
Klassisk betinging kan gjøre at en tidligere nøytral stimulus utløser en lært reaksjon. Pavlovs hunder er et kjent eksempel. Begrepene US, UR, BS og BR hjelper deg å skille mellom det som utløser reaksjonen, og selve reaksjonen. Husk også forskjellen mellom ekstinksjon, spontan gjenoppretting og gjenlæring.
Ofte stilte spørsmål
Hva er klassisk betinging?
Hva er forskjellen på klassisk og operant betinging?
Hva viste forsøket med lille Albert?
Se forklaringen på video
Vil du se temaet forklart? Åpne kurset Forbrukerpsykologi og finn videoleksjonen «Klassisk betinging». Du må logge inn, og enkelte leksjoner krever tilgang til faget.
Hjernens belønningssystem er tett koblet til slik læring: les mer i artikkelen om dopamin.
MRK 3481
Forbrukerpsykologi
