Det er ikke lett å vite hvordan man skal navigere i informasjonsjungelen der ute, men med kunnskap om vitenskapelig metode vil du være betydelig bedre rustet. Her skal vi gå igjennom hva vitenskapelig metode er og hvorfor det er viktig.
Hva er vitenskapelig metode?
Vitenskapelig metode handler om å gjøre systematiske undersøkelser av noe, så vi kan si med så stor sikkerhet som mulig si at vi har kommet frem til riktig konklusjon. Man går derfor gjennom en grundig forskningsprosess, som kan gjøres ved å bruke ulike tilnærminger.
Kvantitativ metode
Man kan for eksempel bruke en kvantitativ tilnærming hvor man bruker data fra for eksempel spørreskjemaer og analyserer disse statistisk.
Kvalitativ metode
Eller så kan man bruke en kvalitativ tilnærming hvor man analyserer og for eksempel tolker menneskers tanker, opplevelser og erfaringer. Her kan man for eksempel bruke data fra intervjuer eller observasjoner.
Innenfor disse tilnærmingene er det ulike strategier og teknikker for å analysere data og lære mye spennende om verden. Men, det er viktig å huske på at selv om vitenskapelig metode er det beste vi har for å skaffe oss så god kunnskap som mulig, så er ikke forskning feilfri og den vil alltid bare kunne gi et begrenset bilde av virkeligheten. Det er derfor viktig å tenke kritisk, selv når vi leser forskningsartikler.
Hvordan forskning formidles er viktig!
På nett og i samtaler florerer det gjerne mange ulike sannheter, som ofte også referer til hva forskning sier. Hvis man kan noe om vitenskapelig metode, så er det lettere å både forstå – og kunne evaluere – det som ligger bak dramatiske nyhetsoppslag eller trender på tiktok.
Det har nemlig noe å si hvordan forskningen formidles. Det finnes mange eksempler på at forskning formidles på en partisk og unyansert måte, og da er det alltid en fare for at man misrepresenterer forskningen, og plukker ut deler av forskningen som støtter ditt eget argument, men utelater andre ting.
Se for eksempel denne tweeten som ble hyppig delt av klimafornektere på Twitter for noen år tilbake:
Denne grafen stopper i 1885, og tar altså ikke med de siste 150 årene, som er de årene hvor menneskeskapte klimaendringer har hatt størst innflytelse. (I tillegg viser grafen kun temperaturer på Grønland, og ikke rundt om i verden). Dette viser hvordan det er lett å presentere bare en liten del av bildet.
Andre bruksområder for forskningsmetode
For at du skal kunne tolke påståtte sannheter som florerer der ute, er det viktig å ha kunnskap innen forskningsmetode og statistikk. Denne kunnskapen vil også være høyst relevant for fremtidige jobber, fordi den gjør deg i stand til å forstå og evaluere den informasjonen du blir presentert for. Samtidig kan den også være til nytte i privatlivet, uansett om det gjelder å se litt nærmere på den siste helsetrenden, eller å stille godt forberedt den neste heftige diskusjonen på vors!
Tar du metode-fag dette semesteret, kan du sjekke ut kursene vi har laget, hvor vi går igjennom blant annet:
- forskjellen på kvantitative og kvalitative metoder
- hvordan man kan designe en undersøkelse
- hvordan man samler inn data
- hvordan man analyserer data – for eksempel ved hjelp av korrelasjon, regresjonsanalyse og hypotesetesting
I kursene håper vi å gjøre metode-faget både mer engasjerende og mindre overveldende, så du får en god oversikt over faget og stiller godt forberedt på eksamen.