Kort svar: REM-søvn og NREM-søvn er de to hovedtypene søvn. NREM deles i N1, N2 og N3, fra lett til dyp søvn. REM kjennetegnes av raske øyebevegelser, aktiv hjerne og sterkt redusert spenning i de fleste skjelettmusklene. Vi veksler mellom stadiene flere ganger i løpet av natten.
Tar du et innføringsemne i biologisk psykologi, er søvnstadiene noe du bør kunne forklare presist. Her går vi gjennom hva som skjer i hjernen i hvert stadium, hvorfor rekkefølgen er som den er, og hva forskerne fortsatt ikke vet.
Hva er søvn, egentlig?
Søvn er en aktiv prosess, ikke bare fravær av våkenhet. Når du sover, endrer hjerneaktiviteten seg systematisk, musklene slapper av, og du blir mindre responsiv for omgivelsene. Men i motsetning til koma eller narkose kan du vekkes.
Forskere undersøker blant annet om søvn bidrar til å fjerne avfallsstoffer fra hjernen gjennom det glymfatiske systemet. Funnene er ikke entydige, og denne mulige funksjonen er fortsatt under diskusjon. Søvnens betydning for læring og hukommelse er et annet sentralt forskningsområde.
NREM-søvn: stadiene N1, N2 og N3
NREM står for «non-rapid eye movement», altså søvn uten raske øyebevegelser. Denne søvntypen utgjør omtrent 75–80 % av en normal natts søvn hos voksne. I dagens standardklassifisering (AASM, brukt blant annet av amerikanske helsemyndigheter) deles NREM-søvnen i tre stadier:
N1 er overgangen mellom våkenhet og søvn. Hjerneaktiviteten blir langsommere, og thetabølger blir mer fremtredende. Du kan oppleve små muskelrykninger. Dette stadiet er kort og lett å vekkes fra.
N2 er stadiet voksne vanligvis tilbringer mest tid i gjennom natten. I et EEG, en registrering av hjernens elektriske aktivitet, ser vi søvnspindler og K-komplekser. Søvnspindler er korte utbrudd av rytmisk aktivitet, mens K-komplekser er store, tydelige bølger. Disse mønstrene brukes til å kjenne igjen N2.
N3 er den dype søvnen, også kalt langsombølgesøvn eller deltasøvn. Store, langsomme deltabølger preger hjerneaktiviteten. I dette stadiet er du vanligvis vanskeligst å vekke.
Pensummerknad: eldre litteratur, og enkelte lærebøker, deler den dype søvnen i to (stadium 3 og 4), slik at NREM får fire stadier. Begge inndelingene beskriver samme virkelighet; i dagens standard er de to dypsøvnstadiene slått sammen til N3. Sjekk hvilken inndeling emnet ditt bruker på eksamen.
REM-søvn: paradoksal søvn
REM står for «rapid eye movement», raske øyebevegelser. Stadiet kalles også paradoksal søvn, fordi hjernen er nesten like aktiv som i våken tilstand samtidig som kroppen er dypt i søvn.
Tre kjennetegn ved REM-søvn er raske øyebevegelser, sterkt redusert muskeltonus og ofte livlige drømmer. Muskeltonus betyr spenning i musklene. Signaler fra hjernestammen hemmer aktiviteten i de fleste skjelettmusklene, slik at drømmenes bevegelser vanligvis ikke utføres. Øyemusklene kan fortsatt bevege øynene, og mellomgulvet fortsetter å drive pusten.
Hvorfor vi drømmer, er fortsatt et av søvnforskningens store mysterier. Teoriene spenner fra emosjonell bearbeiding til mental trening og kreativitet, men ingen av dem er endelig bekreftet.
NREM og REM sammenlignet
| Sammenligning | NREM-søvn | REM-søvn |
|---|---|---|
| Andel av natten (voksne, omtrentlig) | 75–80 % | 20–25 % |
| Hjerneaktivitet | Gradvis langsommere (theta- til deltabølger) | Høy, likner våken tilstand |
| Øyebevegelser | Ingen raske | Raske |
| Muskler | Redusert muskeltonus, men mer bevart enn under REM | De fleste skjelettmuskler har sterkt redusert tonus (atoni) |
| Drømmer | Forekommer, ofte mindre livlige | Hyppige, livlige |
| Dominerer | Første halvdel av natten | Andre halvdel av natten |
| Antatt funksjon | Restitusjon, hukommelseskonsolidering, mulig «opprydding» (omdiskutert) | Følelsesbearbeiding, læring (teorier, ikke avklart) |
Søvnsyklusen: rundt 90 minutter om gangen
Søvnstadiene følger et typisk, men variabelt mønster. En forenklet syklus er: N1 → N2 → N3 → N2 → REM. Deretter begynner en ny syklus. En runde varer ofte rundt 90 minutter, men lengden og rekkefølgen varierer både mellom personer og gjennom natten. Ikke alle sykluser inneholder like mye av hvert stadium.
Du har vanligvis mest dyp NREM-søvn tidlig på natten, mens REM-periodene blir lengre mot morgenen. Både NREM- og REM-søvn er knyttet til læring og hukommelse. Hvis du forkorter den siste delen av natten, kan du miste en stor del av REM-søvnen.
Hva styrer når og hvor mye du sover?
To prosesser er særlig viktige. Det homeostatiske søvntrykket øker mens du er våken og avtar mens du sover. Adenosin bidrar til dette søvntrykket. Døgnrytmen påvirker når kroppen er innstilt på søvn og våkenhet. Den biologiske klokka i hjernen, den suprachiasmatiske kjernen (SCN), justeres blant annet av lys fra netthinnen. Pinealkjertelen skiller ut melatonin som et signal om mørke.
Vil du gå dypere i disse mekanismene, har vi egne leksjoner om søvn-våke-homeostase og døgnrytme i kurset vårt.
Kort oppsummert
NREM-søvn deles i N1, N2 og N3. N3 er dyp søvn. REM-søvn kjennetegnes av raske øyebevegelser, aktiv hjerne, lav muskeltonus og ofte livlige drømmer. Vi går gjennom flere søvnsykluser hver natt, med mest dyp søvn tidlig og lengre REM-perioder sent. Søvntrykket og døgnrytmen virker sammen og påvirker når vi sover.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på REM-søvn og NREM-søvn?
Hvor lenge varer en søvnsyklus?
Hvorfor kalles REM-søvn paradoksal søvn?
I hvilket stadium drømmer vi?
Hvor mange søvnstadier finnes det?
Søvnfasene styres av kjemiske signalstoffer i hjernen. Les mer i artikkelen vår om nevrotransmittere.
Hva er forskjellen på REM-søvn og NREM-s
Vil du ha video-gjennomgang av hele temaet? Se leksjonene Typer søvn og søvnstadier og Hva kjennetegner søvn og hvorfor sover vi i kurset Innføring i biologisk psykologi og genetikk
Vil du lese mer om hjernens signalstoffer, har vi en egen artikkel om dopamin, hjernens motivasjonssystem.
PSY1123, PSYK4123
Innføring i biologisk psykologi og genetikk – NTNU
