Inflasjon betyr at prisene på varer og tjenester samlet sett stiger. Da får du mindre for det samme beløpet. Her ser vi på hvordan inflasjon måles, hvorfor den oppstår, og hva den betyr for kjøpekraften din.
Hva er inflasjon?
Inflasjon betyr at det generelle prisnivået i økonomien øker over tid. Mange varer og tjenester blir samlet sett dyrere.
Det er prisnivået samlet som teller. At kaffe blir dyrere etter en dårlig avling, er ikke alene nok til å si at prisene generelt øker. Kaffeprisen kan likevel bidra til endringen i en prisindeks som også omfatter mange andre varer og tjenester.
Inflasjon betyr heller ikke at alle priser stiger like mye. Noen priser kan øke kraftig, noen stå stille, og noen falle. Det avgjørende er hva som skjer med prisnivået samlet.
Hvordan måles inflasjon?
Det vanligste målet er konsumprisindeksen, forkortet KPI. KPI måler prisutviklingen på en sammensetning av varer og tjenester som husholdningene faktisk kjøper.
Tenk på KPI som en stor handlekurv med blant annet mat, klær, strøm, transport og husleie. Varene og tjenestene får ulik vekt. Utgifter husholdningene bruker mye penger på, teller mer i indeksen enn utgifter de bruker lite på.
Inflasjonen beregnes ut fra hvor mye denne handlekurven har økt i pris. Er kurven 4 prosent dyrere enn på samme tid i fjor, er tolvmånedersveksten i KPI 4 prosent.
I Norge publiserer Statistisk sentralbyrå KPI hver måned. Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 prosent over tid.
Prisnivå og inflasjon er to forskjellige ting
Prisnivået forteller hvor høye prisene er. Inflasjonen forteller hvor raskt prisnivået stiger.
Faller inflasjonen fra 6 til 3 prosent, stiger det samlede prisnivået fortsatt, bare saktere. Enkelte varer kan likevel bli billigere. Et fall i det generelle prisnivået kalles deflasjon.
Et regneeksempel
En enkel handlekurv koster 1 000 kroner i år. Neste år koster den samme kurven 1 050 kroner.
Inflasjon = (50 ÷ 1 000) × 100 = 5 prosent
Året etter stiger kurven fra 1 050 til 1 071 kroner:
Inflasjon = (21 ÷ 1 050) × 100 = 2 prosent
Prisene har ikke falt. De har bare økt saktere.
Hva skjer med pengenes verdi?
Når prisene stiger, får du mindre for det samme beløpet. Kjøpekraften faller. Kostet en vare tidligere 100 kroner og nå 110, holder ikke hundrelappen lenger.
Det betyr likevel ikke at alle får dårligere råd når det er inflasjon. Det avhenger av hva som skjer med inntekten:
- Lønn +5 prosent, priser +3 prosent → kjøpekraften øker
- Lønn +3 prosent, priser +5 prosent → kjøpekraften faller
Nominell lønnsvekst er veksten i lønn målt i kroner. Reell lønnsvekst tar også hensyn til prisveksten og sier noe om hvor mye du kan kjøpe. Dette er et viktig tema i lønnsforhandlinger. Eksemplene forutsetter at prisveksten beskriver det du kjøper, og ser bort fra endringer i skatt.
Hvorfor oppstår inflasjon?
Tre forklaringer går igjen.
Økt etterspørsel
Inflasjon kan oppstå når samlet etterspørsel øker mer enn økonomiens produksjonskapasitet. Husholdningene får bedre råd og vil kjøpe mer, samtidig som bedriftene allerede produserer nær full kapasitet og ikke får tak i flere ansatte eller maskiner på kort sikt.
Når mange vil kjøpe mer enn økonomien klarer å produsere, settes prisene opp. Dette kalles etterspørselsinflasjon, og er typisk for en høykonjunktur med lav arbeidsledighet.
Økte produksjonskostnader
Inflasjon kan også oppstå når det blir dyrere å produsere. Hvis et bakeri betaler mer for strøm, mel og transport, kan det øke brødprisen for å dekke kostnadene. Det kan også godta lavere fortjeneste eller kutte andre kostnader. Når mange bedrifter øker prisene, kan det samlede prisnivået stige.
Dette kalles kostnadsinflasjon, og drives ofte av energipriser, råvarepriser, frakt eller importerte innsatsvarer.
Forskjellen på de to: etterspørselsinflasjon oppstår fordi det er stor konkurranse om varene, kostnadsinflasjon fordi det har blitt dyrere å produsere dem.
Forventninger
Forventninger kan påvirke pris- og lønnsvalg. Bedrifter som venter høyere kostnader, kan øke prisene, og arbeidstakere som venter høyere priser, kan kreve høyere lønn. Hvis lønnsvekst og prisvekst stadig forsterker hverandre, kan det utvikle seg en lønns- og prisspiral. Det skjer ikke automatisk ved enhver lønnsøkning.
Norges Bank vil derfor at folk skal ha tillit til lav og stabil inflasjon over tid. Styringsrenten er et viktig virkemiddel: en høyere rente kan dempe etterspørselen og dermed presset på prisene. Virkningen kommer gjerne med forsinkelse.
Krympflasjon og hyperinflasjon
Disse to begrepene beskriver ulike sider ved prisutviklingen:
Krympflasjon er når mengden i en pakke reduseres uten at prisen settes ned. En sjokoladeplate går fra 100 til 80 gram, mens prisen står stille. Kunden betaler mer per gram. Prisen på hyllekanten har ikke økt, men prisen per enhet vare har det.
Hyperinflasjon betyr ekstremt høy og rask prisvekst. Pengene mister kjøpekraft så fort at de fungerer dårligere som betalingsmiddel, mål på verdi og sparemiddel. Det er noe annet enn vanlig inflasjon på noen få prosent.
Hvorfor vil vi ha lav og stabil inflasjon?
Lav og stabil inflasjon gjør det lettere å planlegge. Høy eller uforutsigbar inflasjon skaper mer usikkerhet om fremtidige priser, inntekter og kostnader.
Bedrifter som ikke vet hva råvarer og lønn koster neste år, får vanskeligere for å planlegge investeringer. Husholdninger får større usikkerhet om hva inntekten og sparepengene vil være verdt.
Inflasjon kan også endre den reelle verdien av sparing og gjeld. Et fast lånebeløp får lavere kjøpekraft, men lånet blir ikke automatisk lettere å betale. Det avhenger blant annet av inntektsvekst og rente. Sparepenger taper kjøpekraft dersom avkastningen etter skatt er lavere enn prisveksten.
Vil du regne på hvordan prisveksten påvirker sparingen? Se eksempelet vårt på reell rente.
Husholdninger med lav inntekt kan være særlig sårbare når nødvendige varer og tjenester blir dyrere. De har ofte mindre økonomisk handlingsrom og færre utgifter de kan kutte.
Kort oppsummert
Inflasjon er vekst i det generelle prisnivået. KPI er et vanlig mål. Lavere inflasjon betyr langsommere prisvekst, ikke nødvendigvis lavere priser. Hva som skjer med kjøpekraften din, avhenger også av inntekten din og hvilke priser som øker. Lav og stabil inflasjon gjør det lettere å planlegge økonomien.
Se forklaringen på video
Vil du se temaet forklart? Åpne videoleksjonen «Inflasjon» i EnkelEksamen. Du må logge inn, og enkelte leksjoner krever tilgang til faget.
Vil du jobbe videre med faget? Se innholdet i Samfunnsøkonomi I, eller finn faget som passer til ditt studiested.
