Isokostlinjer er et sentralt konsept i samfunnsøkonomi som hjelper oss med å forstå hvordan bedrifter velger kombinasjoner av innsatsfaktorer, altså riktige teknologier for å minimere kostnadene. Begrepet “isokost” betyr bokstavelig talt “lik kostnad”, isokostlinjen viser alle mulige kombinasjoner av innsatsfaktorer, altså teknologier som en bedrift kan bruke for å oppnå en og samme gitte kostnad. 

Hva er en innsatsfaktor?

En innsatsfaktor er en ressurs eller komponent som brukes i produksjonsprosessen for å produsere varer og tjenester. Eksempler på innsatsfaktorer er: arbeidskraft, råvarer og energi. I dette kurset så har vi spesielt fokus på arbeidskraft og dette vil alltid være en av innsatsfaktorene i de forskjellige produksjonene vi omtaler.

Men hva menes med teknologi?

I dette kurset refererer “teknologi” til måten en bedrift kombinerer ulike innsatsfaktorer for å produsere varer eller tjenester. Teknologi handler ikke bare om maskiner og utstyr, men også om metoder og prosesser som brukes i produksjonen. Teknologi kan variere i effektivitet, og valg av teknologi påvirker kostnadsstrukturen til bedriften. En mer effektiv teknologi kan redusere kostnadene ved å bruke færre innsatsfaktorer for samme mengde produksjon. Når vi sammenligner teknologier, så går vi ut i fra at de vil ha samme produksjonsnivå og produsere like mange enheter, men at de gjør dette med varierende antall innsatsfaktorer.

Sjekk ut vår video om teknologivalg her!

Hvordan finner vi denne Isokostlinjen?

La oss anta at en bedrift bruker arbeidskraft og stål til å produsere sine varer. For eksempel:

• Prisen per time for arbeidskraft er 200 kr.
• Prisen per kilo stål er 100 kr.
• Total kostnadsbegrensning per produserte enhet er 1600 kr.

Isokostlinjen kan beregnes og tegnes basert på disse prisene og kostnadsbegrensningen. Den vil vise alle teknologiene, altså produksjonsmetodene med innsatsfaktorkombinasjoner av arbeidskraft og stål som koster 1600 kr per enhet.

Se videoen vår om Isokostlinjer her!

Hvordan ser isokostlinjen ut?

Isokostlinjen vil være en lineær, fallende linje i et diagram der man måler de to innsatsfaktorene på aksene, slik som vist her. Helningen viser prisforholdet mellom de 2 innsatsfaktorene, beveger vi oss én arbeider innover på X-aksen, så ser vi at vi vi må bevege oss 2 kilo stål oppover langs Y-aksen for å holde oss på isokostlinjen. Dette vet vi jo at stemmer fordi arbeidskraft er jo dobbelt så dyrt som stål per enhet.

I diagrammet så ser vi isokostlinjen til bedriften hvor kostnaden er 1600kr. Vi ser også 2 forskjellige teknologier bedriften har å velge mellom, disse vil begge produsere like mange enheter.

• Teknologi A bruker 6 arbeidere og 4 kilo stål.
• Teknologi B bruker 2 arbeidere og 12 kilo stål.

Siden begge disse to teknologiene befinner seg på isokostlinjen, så vet vi allerede at de har samme kostnad, nemlig 1600 kr.  

Men det viser seg at bedriften har to til teknologier de kan velge, nemlig teknologi C og teknologi D. 

• Teknologi C bruker 8 arbeidere og 7 kilo stål.
• Teknologi D bruker 10 arbeidere og 2 kilo stål.

Selv om det kan virke som om teknologi D kanskje kan ha en lavere kostnad enn teknologi A og B siden den er så langt ned i diagrammet, så vet vi at dette ikke er tilfellet. Både teknologi C og teknologi D har høyere kostnad enn A og B siden de er lenger ut i diagrammet enn isokostlinjen. Bedriften vil da så klart ikke velge en av disse teknologiene.

Ønsker du å lære mer om dette? Sjekk ut kurset vårt i Samfunnsøkonomi I nedenfor!