Å tolke en novelle handler om å forklare hva teksten betyr under overflaten, ikke bare hva som skjer. Du leser mellom linjene, peker på virkemidlene forfatteren bruker, og knytter dem til et tema. Under får du alle sjangertrekkene forklart, en ferdig disposisjon for analysen, og en fullstendig gjennomgang av Amalie Skrams «Karens jul».
Tolkning av novelle er en av de vanligste langsvarsoppgavene på norsk skriftlig eksamen, og sjangeren dukker opp igjen på muntlig. Sitter sjangertrekkene, har du et verktøy du kan bruke på nesten hvilken som helst novelle.
Hva er en novelle?
En novelle er en kort skjønnlitterær fortelling som skildrer en enkelthendelse eller en konflikt over et begrenset tidsrom. Den har få personer, mye usagt innhold som leseren må tolke, og ofte en åpen eller overraskende slutt.
At novellen er skjønnlitterær betyr at innholdet er oppdiktet, og at formålet er å underholde og få leseren til å reflektere. Andre skjønnlitterære sjangre er dikt og roman. Motsatsen er sakprosa, der handlingen stemmer overens med den virkelige verden og innholdet er faktabasert. Der sakprosa hjelper oss å forstå den ytre verden, lar novellen oss reflektere rundt indre spørsmål: hvordan det ville føltes å være et annet menneske, i en annen tid.
Det er lett å tenke på en novelle som en mini-roman. Formen gjør den til noe mer. Novellen har en rekke særegne sjangertrekk som du bør kjenne før du analyserer..
Sjangertrekk ved noveller
Dette er kjennetegnene sensor forventer at du drar kjensel på og bruker aktivt i analysen.
Enkelthendelse og begrenset tid. Noveller skildrer ofte én hendelse eller et kort utsnitt av en lengre periode. Handlingen kan strekke seg over bare noen minutter.
Få personer. Ofte bare én. Novellen går i dybden på én persons sanseopplevelser, med lite dialog og samspill mellom flere.
Mye usagt. Fordi teksten er kort, er mye underforstått. Du får ikke alltid vite hvem personen er, hvordan hen ser ut, eller hvorfor situasjonen er viktig. Som leser må du finne en mening forfatteren ikke skriver direkte, altså lese mellom linjene. Dette er det viktigste grepet å mestre i en novelleanalyse.
In medias res. Novellen starter gjerne midt i handlingen, uten mye bakgrunn og kontekst. Leseren kastes rett inn.
Konflikt, spenningstopp og vendepunkt. Novellen bygger opp mot en konflikt eller en kritisk hendelse. Tenk på det som å bestige en fjelltopp: oppbyggingen skjer på vei opp, konflikten når et høydepunkt på toppen, og der skjer et vendepunkt før turen ned begynner.
Åpen eller overraskende slutt. Avslutningen gir sjelden alle svar. Ofte er den både åpen og overraskende, slik at leseren selv må tenke seg fram til hva som egentlig skjedde..
Virkemidler å se etter
Sjangertrekkene forteller hva slags tekst du har foran deg. Virkemidlene er grepene du analyserer:
- Synsvinkel og forteller: ser vi alt utenfra (autoral), eller er vi låst til én persons blikk (personal)? En jeg-forteller farger alt vi får vite.
- Symboler: konkrete ting som bærer en større betydning. Vær og årstid er klassiske, for eksempel kulde som håpløshet.
- Kontraster: motsetninger som jul og fattigdom, varme og kulde, som skjerper temaet.
- Miljøskildring: stedet og stemningen speiler ofte personens indre.
- Gjentakelse: ord eller bilder som kommer igjen og peker mot det viktige.
- Tittel: novelletittelen er sjelden tilfeldig. Den peker ofte rett mot temaet.
Velg de virkemidlene som faktisk gjør noe i teksten, og forklar effekten. Tre grundige poeng slår ti overfladiske.
Disposisjon: slik bygger du opp analysen
Bruk en fast struktur, så bruker du tiden på tolkning i stedet for på å finne ut hvor ting skal stå.
Innledning
Presenter tittel, forfatter, utgivelsesår og sjanger. Si kort hva novellen handler om, og pek fram mot det du skal tolke.
- «Novellen jeg skal analysere heter «…» og er skrevet av … i …»
- «Novellen handler kort fortalt om …»
- «I denne analysen skal jeg vise hvordan … bygger opp temaet …»
Hoveddel
Analyser teksten punkt for punkt. Gå gjerne gjennom komposisjon (in medias res, vendepunkt, slutt), personskildring og synsvinkel, virkemidler (symboler, kontraster, miljø), og til slutt tema. Bruk sitater som belegg for hvert poeng.
- «Novellen starter in medias res, noe som …»
- «Vendepunktet kommer når …»
- «Et sentralt symbol er …, som kan tolkes som …»
- «Dette kommer fram når det står: «…»»
Avslutning
Samle trådene. Hva er temaet, og hvordan får forfatteren det fram? Avslutt med din tolkning av budskapet.
- «Alt i alt handler novellen om …»
- «Gjennom … får forfatteren fram at …»
Fullstendig eksempel: «Karens jul» av Amalie Skram
«Karens jul» ble første gang trykt i 1885 og er en typisk eksamensnovelle. Den er skrevet innenfor naturalismen, en retning som skildrer problemene i de laveste sosiale lagene. Nedenfor er en kort gjennomgang som viser hvordan sjangertrekk og virkemidler henger sammen med temaet.
Kort handling. En politibetjent oppdager at en fattig, enslig mor, Karen, har flyttet inn i et lite skur ved havna med barnet sitt. Hun ble gravid utenfor ekteskapet og har ingen fast plass å bo. Hun jages bort flere ganger, men vender tilbake. Til slutt finner betjenten Karen og barnet frosset i hjel i skuret ved juletider.
Komposisjon. Novellen åpner med en rammefortelling om skuret, som før ble brukt av færgemenn, men er gjort overflødig av dampskipene. Rammen legger handlingen til fortiden og gir skuret en symbolsk tyngde: et sted som har mistet sin funksjon, akkurat som Karen har mistet sin plass i samfunnet. Selve handlingen er komprimert til noen få møter, i tråd med novellens begrensede tidsrom.
Personer og synsvinkel. Få personer, i praksis Karen og betjenten. Vi følger hendelsene mer utenfra enn innenfra, og mye om Karens tanker og følelser er usagt. Leseren må selv lese fortvilelsen mellom linjene.
Virkemidler. Kulden er det bærende symbolet. Den er både konkret (det som tar livet av Karen og barnet) og overført (samfunnets kalde likegyldighet). Kontrasten mellom jul, en tid for varme og nestekjærlighet, og en mor som fryser i hjel, skjerper kritikken. Betjenten er ikke tegnet som ond. Han følger reglene. Nettopp derfor blir han et bilde på et samfunn som lar de svakeste falle utenfor.
Tema. Novellen handler om fattigdom, sosial urettferdighet og et samfunn som svikter dem som trenger det mest. Den åpne, brutale slutten tvinger leseren til å ta stilling: hvem har ansvaret når Karen dør?
Legg merke til at gjennomgangen ikke gjenforteller handlingen slavisk. Den bruker handlingen som belegg for tolkningen. Det er det skillet som gjør en analyse til en analyse.
Slik vurderes en novelleanalyse
Sensor ser etter fire ting: at du kjenner sjangertrekkene, at du tolker i stedet for å gjenfortelle, at du bruker sitater som belegg, og at du skriver et korrekt og sammenhengende språk. Det store hoppet fra en 4-er til en 6-er ligger i tolkningen. En 4-er skriver «novellen har en åpen slutt». En 6-er forklarer hva den åpne slutten gjør med leseren og hvordan den støtter temaet.
Vanlige feil å unngå
- Gjenfortelling. Ikke referer handlingen. Bruk den som belegg for en tolkning.
- Påstander uten sitat. «Novellen bruker symboler» teller lite. Vis hvilket symbol, og hvor.
- Fasit-tenkning. En novelle har sjelden ett riktig svar. Vis at tolkningen din henger på teksten.
- Glemme temaet. Alle virkemidlene skal til slutt peke mot hva novellen egentlig handler om.
Ønsker du å lære mer om noveller og hvordan man analyser disse? Sjekk ut våre fag og undervisning i Norsk her!
NOR1267, NOR1268, NOR1269
Norsk – Privatist
En novelle er kort og skildrer gjerne én hendelse med få personer over kort tid. Romanen er lengre, med flere personer, handlingstråder og et lengre tidsspenn.
Å tolke er å forklare hva teksten betyr under overflaten: temaet, budskapet og hvordan virkemidlene skaper mening. Det er noe annet enn å gjengi hva som skjer.
Som langsvar er den veiledende lengden rundt 800 til 1200 ord, men den nøyaktige rammen står i oppgaven.
Ikke hvis du belegger tolkningen med teksten. En novelle kan tolkes på flere måter. Det avgjørende er at lesningen din støttes av konkrete sitater og sjangertrekk.
