Skjønnlitteratur og sakprosa: forskjeller, sjangre og eksempler

Tekster deles i to hovedgrupper: skjønnlitteratur og sakprosa. Skjønnlitteratur er oppdiktede tekster som skal underholde og få oss til å reflektere, som noveller, dikt og romaner. Sakprosa er tekster som forholder seg til virkeligheten og har som mål å informere, forklare eller argumentere, som fagartikler, taler og lærebøker. Den viktigste forskjellen er at skjønnlitteratur kan være fiktiv, mens sakprosa bygger på virkelige personer, hendelser eller forhold.

Å vite hvilken sjanger en tekst tilhører er første steg i enhver analyse. Under går vi gjennom begge hovedgruppene, alle undersjangrene, forskjellene i en oversikt, og hvorfor sjangeren styrer hvordan du leser. Sjangerkunnskap er noe av det første du trenger på norsk skriftlig eksamen.

Hva er skjønnlitteratur?

Skjønnlitterære tekster trenger ikke å forholde seg til fakta og virkeligheten. De er oppdiktede, men kan likevel handle om mennesker, følelser og hendelser vi kjenner oss igjen i. Harry Potter finnes ikke i virkeligheten, men handler om vennskap, mot og valg. En roman om en helt vanlig familie er også skjønnlitteratur, selv om historien kunne ha skjedd. Skjønnlitteratur kan altså fortelle oss noe sant om virkeligheten uten å handle om noe virkelig.

Formålet er å underholde og å skape estetisk verdi, ikke å gjengi fakta. Der sakprosa hjelper oss å forstå den ytre verden, lar skjønnlitteraturen oss reflektere rundt indre spørsmål: hvordan det ville føltes å være et annet menneske, i en annen tid.

Skjønnlitteratur deles i tre hovedtyper.

Episke tekster er skriftlige fortellinger med en handling du følger over tid. I en roman følger du gjerne de samme personene fra start til slutt og ser hvordan de utvikler seg. Hit hører romaner, noveller, fortellinger og eventyr.

Lyriske tekster er kortere, med et språk som ofte krever at leseren leser mellom linjene. Ordene betyr ikke alltid akkurat det de sier. Sier et dikt at hjertet er knust, er ikke hjertet fysisk i stykker, det beskriver en følelse. Lyrikk bruker gjerne rim, rytme og gjentakelser. Dikt og sangtekster er lyriske. Tenker du på en sang du liker, hører du som regel både rim og rytme, og derfor regnes sangtekster som lyrikk.

Dramatiske tekster framstiller en handling og følger som regel en stigende spenningskurve. Drama er skrevet for å framføres for et publikum på en scene, der skuespillere bruker replikker, kroppsspråk og stemme. Komedie, tragedie, tv-serier og film er eksempler.

Hva er sakprosa?

Sakprosa er tekster som forholder seg til virkeligheten. Innholdet er faktabasert, og målet er å informere, forklare eller argumentere om noe som faktisk finnes eller har skjedd. Sakprosa deles gjerne i to.

Litterær sakprosa uttrykker en holdning eller mening om emner fra virkeligheten. En fagartikkel, en biografi, en tale på 17. mai eller en kronikk i avisen er litterær sakprosa.

Brukstekster er laget med et tydelig praktisk formål, ofte for å informere eller undervise. En lærebok, en oppskrift eller en bruksanvisning er brukstekst. Brukstekster er ofte sammensatte tekster, altså at de kombinerer flere uttrykksformer som tekst, bilde og lyd.

Forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa

Kort oppsummert skiller de to hovedgruppene seg slik:

	Skjønnlitteratur	Sakprosa
Forhold til virkeligheten	Kan være oppdiktet	Bygger på virkeligheten
Formål	Underholde og skape refleksjon	Informere, forklare, argumentere
Sannhetskrav	Trenger ikke være faktisk sant	Skal være faktabasert
Eksempler	Roman, novelle, dikt, drama	Fagartikkel, tale, biografi, lærebok
Undertyper	Episk, lyrisk, dramatisk	Litterær sakprosa, brukstekst

Legg merke til at skjønnlitteratur godt kan handle om temaer fra virkeligheten, som krig, kjærlighet eller fattigdom. Det som gjør den skjønnlitterær er at framstillingen er oppdiktet, ikke at temaet er urealistisk.

Grensetilfeller: essayet

Ikke alle tekster lar seg plassere rent i den ene gruppen. Essayet er det klassiske eksempelet. Det sies ofte at essaysjangeren ligger på grensen mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Essayet vil si noe om den virkelige verden og skal inneholde noe faglig, slik sakprosaen gjør. Samtidig kan det bevege seg utenfor virkeligheten og være kreativt, slik skjønnlitteraturen er. Ordet essay betyr forsøk, og essayisten forsøker seg fram og undersøker et tema fra mange vinkler. Grensetilfeller som dette er nyttige å kjenne, fordi eksamensoppgaver gjerne tester nettopp om du forstår hvorfor en tekst er vanskelig å plassere.

Hvorfor sjangeren betyr noe når du skal analysere

Når du analyserer en tekst, må du ta hensyn til hvilken sjanger den er. Sjangeren styrer hva du ser etter og hvilken oppgavetype du får. En skjønnlitterær tekst som en novelle krever en litterær tolkning, der du ser på virkemidler, tema og det som er usagt. En sakprosatekst som et debattinnlegg krever en retorisk analyse, der du ser på etos, logos, patos og den retoriske situasjonen. Vet du hvilken sjanger teksten tilhører, vet du også hvilket verktøy du skal ta fram. Det er derfor sjangerkunnskap er første steg, ikke pynt.

Lær mer om de ulike sjangerene og hvordan du kan analysere og tolke disse med våre fag og undervisning i Norsk her!