Retorisk analyse: slik gjør du det (med mal og eksempel)

En retorisk analyse handler om å forklare hvordan en tekst prøver å overbevise leseren, ikke bare hva den mener. Du undersøker virkemidlene skribenten bruker: hvordan hen bygger troverdighet, argumenterer og spiller på følelser. Under får du de tre appellformene forklart, en ferdig disposisjon med setningsstartere, og et fullstendig gjennomgått eksempel du kan bruke som mal.

Retorisk analyse er en av de vanligste langsvarsoppgavene på norsk skriftlig eksamen, og den dukker opp igjen på muntlig. Får du strukturen til å sitte, har du en oppskrift du kan bruke på nesten hvilken som helst argumenterende tekst.

Hva er en retorisk analyse?

De tre appellformene: etos, logos, patos

Kjernen i enhver retorisk analyse er de tre appellformene fra Aristoteles. De fleste tekster bruker alle tre, men vekter dem ulikt.

Etos er appell til troverdighet. Her ser du på hvordan skribenten framstår, og hvorfor vi eventuelt stoler på hen. Etos bygges gjennom faglig tyngde, egen erfaring, en saklig tone eller det å vise at man forstår motargumentene. En lege som skriver om helse har etos i kraft av yrket. En ungdom som skriver om press i skolen har etos i kraft av å stå midt i det.

Logos er appell til fornuft. Her ser du på selve argumentasjonen: fakta, tall, statistikk, eksempler og logiske resonnementer. En tekst med sterk logos bygger påstandene på belegg leseren kan etterprøve, ikke bare på synsing.

Patos er appell til følelser. Her ser du på hvordan teksten vekker sinne, medfølelse, frykt, håp eller glede. Patos skapes gjennom sterke ord, personlige historier, bilder og eksempler leseren kjenner seg igjen i. Brukt godt gjør patos et argument levende. Brukt for tykt kan det virke manipulerende, og det er en vurdering du kan ta med i analysen.

Flere virkemidler å se etter

Disposisjon: slik bygger du opp analysen

Bruk en fast struktur med innledning, hoveddel og avslutning. Da bruker du tiden på analyse i stedet for på å finne ut hvor ting skal stå. Setningsstarterne under er hjelpesetninger du kan fylle med eget innhold.

Innledning

Presenter teksten og hva du skal analysere. Få med tittel, hvor teksten er publisert, hva den handler om, og hva skribenten vil overbevise leseren om.

Setningsstartere:

• Teksten jeg skal analysere heter «…» og er skrevet av …
• Den er publisert i … og handler om …
• I teksten argumenterer skribenten for at …
• Målet med innlegget virker å være å overbevise leseren om at …
• I denne analysen skal jeg undersøke hvordan skribenten bruker retoriske virkemidler for å påvirke leseren.

Hoveddel

Her analyserer du hvordan teksten prøver å overbevise. Del gjerne i avsnitt etter appellform.

Etos, setningsstartere:

• Skribenten forsøker å framstå som troverdig ved å …
• Dette styrker etos fordi …
• For eksempel skriver skribenten: «…»
• Dette kan gjøre at leseren oppfatter skribenten som …

Logos, setningsstartere:

• Et viktig argument i teksten er at …
• Skribenten bruker logos ved å …
• Dette kommer fram når det står: «…»
• Argumentet kan virke overbevisende fordi …

Patos, setningsstartere:

• Skribenten appellerer til følelser ved å …
• Dette er et eksempel på patos fordi …
• Leseren kan føle … når skribenten skriver …
• Dette kan påvirke leseren ved at …

Avslutning

Oppsummer analysen. Svar på om skribenten får fram budskapet på en god måte, og om hen klarer å overbevise.

Setningsstartere:

Alt i alt kan teksten påvirke leseren ved at …

Komplett eksempel på retorisk analyse

Under er et tenkt eksempel som viser hvordan disposisjonen fylles med innhold. Både teksten og sitatene er oppdiktet for å illustrere metoden.

Tenkt tekst: Et SI;D-innlegg med tittelen «Gi oss leksefri i helgene», skrevet av en avgangselev og publisert i Aftenposten. Skribenten mener helgelekser stjeler den hvilen ungdom trenger.

Innledning (eksempel): Teksten jeg skal analysere heter «Gi oss leksefri i helgene» og er skrevet av en elev i tredje klasse på videregående. Den er publisert i SI;D i Aftenposten og handler om at helgelekser går ut over ungdoms søvn og overskudd. I teksten argumenterer skribenten for at skolen bør droppe lekser fra fredag til mandag. I denne analysen skal jeg undersøke hvordan skribenten bruker retoriske virkemidler for å påvirke leseren.

Etos (eksempel): Skribenten forsøker å framstå som troverdig ved å skrive fra egen erfaring som elev. Dette styrker etos fordi leseren opplever at avsenderen kjenner situasjonen innenfra. For eksempel skriver skribenten: «Jeg har selv sittet med matteoppgaver klokka elleve på en søndag kveld.» Dette kan gjøre at leseren oppfatter skribenten som ærlig og til å stole på, ikke som en som klager uten grunn.

Logos (eksempel): Et viktig argument i teksten er at søvnmangel svekker læring. Skribenten bruker logos ved å vise til at ungdom trenger rundt ni timers søvn. Dette kommer fram når det står: «Forskere anbefaler ni timer, men mange av oss får seks.» Argumentet kan virke overbevisende fordi det knytter et konkret tall til en påstand leseren kan etterprøve.

Patos (eksempel): Skribenten appellerer til følelser ved å beskrive en sliten søster som gruer seg til søndagene. Dette er et eksempel på patos fordi det gjør et abstrakt problem personlig og nært. Leseren kan føle medfølelse når skribenten skriver at «hun setter seg ikke lenger ved kjøkkenbordet uten å sukke». Dette kan påvirke leseren ved at saken oppleves som et menneskelig problem, ikke bare en skolepolitisk debatt.

Avslutning (eksempel): Avslutningsvis kan vi se at skribenten bruker flere retoriske virkemidler for å få leseren til å støtte helgefri. Spesielt kombinasjonen av egen erfaring og et konkret søvntall bidrar til å gjøre innlegget både nært og saklig. Etter min vurdering er teksten overbevisende fordi den balanserer følelser og fornuft uten å bli ensidig. Alt i alt kan teksten påvirke leseren ved at helgelekser framstår som et unødvendig press på unge som allerede har lange skoleuker.

Slik vurderes en retorisk analyse

Sensor ser etter fire ting: fagkunnskap om retorikk, struktur og sammenheng, bruk av relevante sitater, og korrekt språk. Grovt forenklet:

Nivå	Lav	Middels	Høy
Fagkunnskap	Viser lite eller ingen kunnskap om retorikk	Viser god kunnskap om retorikk	Viser i stor grad kunnskap om retorikk
Struktur	En viss struktur og sammenheng	Stort sett hensiktsmessig struktur og god sammenheng	Hensiktsmessig struktur og god sammenheng
Sitater	Bruker i liten grad relevante sitater	Bruker noen relevante sitater	Bruker relevante sitater gjennomgående
Språk	Noen grad av riktig tegnsetting og rettskriving	Stort sett riktig tegnsetting og rettskriving	Riktig tegnsetting og rettskriving

Det store hoppet fra middels til høy ligger i belegget. En 4-er sier «skribenten bruker patos». En 6-er siterer hvor, forklarer hvorfor det virker på leseren, og vurderer om grepet er vellykket.

Vanlige feil å unngå

• Gjenfortelling i stedet for analyse. Ikke referer hva teksten sier. Forklar hvordan den sier det.
• Påstander uten sitat. «Teksten bruker logos» teller lite. Vis hvor, med et sitat.
• Alle virkemidler i én bråte. Bedre å analysere tre grep grundig enn ti overfladisk.
• Glemme vurderingen. Analysen skal ende i en dom: virker teksten, og hvorfor?
• Egen mening om saken. Du vurderer om teksten overbeviser, ikke om du er enig i budskapet.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Norsk her!