Jordskjelv er den naturkatastrofen som har krevd flest menneskeliv opp igjennom historien. Kraftige jordskjelv har rystet flere deler av verden, likevel er jordskjelv vanligere enn du tror. Det er omtrent en million jordskjelv hvert år (Eide et al., 2020). Mange av disse er derimot så små at vi ikke merker dem.
Jordskjelv i Norge
Jordskjelv forekommer relativt sjeldent i Norge, og som oftest er de svake om man skulle opplevd dem. Styrken på jordskjelvet måles i Magnitude og går fra 0-10 på Richters skala.
Det kraftigste jordskjelvet i Norge i 2023 hadde magnitude på 4 og fant sted i Rødøy/Meløy-området i Nordland den 08. november. Jordskjelv med slik magnitude er sjeldne i Norge, men forekommer fra tid til annen. Norges kraftigste fastlands jordskjelv kom i 1904 i Oslofjord-området, med en magnitude på 5,4. Dette førte til betydelig skader på bygninger, men heldigvis omkom ingen. Jordskjelvet fra 1904 var inspirasjonen til den norske spillefilmen Skjelvet, som tar for seg hvordan et nytt slikt jordskjelv kan se ut.
Hvordan oppstår jordskjelv?
Som oftest oppstår jordskjelv i grensen mellom to litosfæreplater. På grunn av platedrift beveger platene seg i forhold til hverandre. Når platene glir langs hverandre, vil det oppstå spenninger mellom platene. Når denne energien frigjøres sendes den som vibrasjoner i jordskorpen og det er dette vi kjenner som jordskjelv. På samme måte som vi kan tøye en strikk, er litosfæreplatene bøyelige til en viss grad. Men i likhet med en strikk som tøyes for langt og ryker, vil litosfæreplater som beveger seg fra hverandre til slutt komme til et punkt hvor spenningen blir for stor. Da kan det skje jordskjelv som frigjør all energien som er bygget opp.
Norge ligger på en litosfæreplate langt unna plategrensen, men likevel opplever vi jordskjelv i her i landet også. Grunnen til jordskjelv kommer av landheving etter istiden. Under istiden var Norge dekket av store og tunge ismasser. Disse ismassene var så tunge at landoverflaten ble presset nedover. Da isen smeltet, forsvant disse tunge massene som hadde presset landet ned. I flere områder har land begynte å heve seg igjen, og det er denne hevning som kan forklare hvorfor vi også opplever jordskjelv i Norge, selv om vi er langt unna noen plategrenser.
Jordskjelvets oppbygning
Energien som frigis i et jordskjelv beveger seg som bølger i jordskorpen og kalles seismiske bølger. Disse bølgene strømmer ut fra bruddpunktet også kalt fokus. Fokus er dermed punktet der energien først ble utløst. Som oftest er fokuspunktet langt nede i jordskorpen, trekker vi da en strek rett opp fra dette punktet til jordoverflaten finner episenteret. Episenteret er altså punktet på jordoverflaten rett over fokuset.
Jordskjelv rammer de fattigste hardest
Ettersom verdensbefolkningen har økt, har også antallet utsatt for naturkatastrofer økt. Likevel er det stor forskjell på skadeomfang og dødsfall ut ifra hvor i verden jordskjelvet rammer.
I februar 2011 ble byen Christchurch i New Zealand rammet av et jordskjelv med magnitude på 6,3. Flere bygninger kollapset, inkludert den ikoniske Christchurch katedralen. Og 185 mennesker mistet livet som følge av skjelvet.
Året før var Haiti rammet av et jordskjelv med magnitude på 7 på richters skala. Antallet omkomne var et sted mellom 220 000 og 250 000 mennesker, og over en million mennesker ble hjemløse. I tillegg ble kritisk infrastruktur som sykehus og skoler ødelagt. Men hvordan kan utfallet av de to hendelsene ha vært så forskjellige?
Svaret ligger i at New Zealand er et mer utviklet land enn Haiti og har dermed hatt økonomien til å bygge robuste og sikre bygning i tilfellet jordskjelv inntreffer. De fattigste rammes derfor hardest av naturkatastrofer som jordskjelv og tsunamier.
Jordskjelv er ett av mange spennende naturfenomener som forekommer her på jorden. Hvis du vil lære mer om naturfenomener og andre geologiske temaer kan du ta en titt på kurset for Geografi VGS nedenfor.
Vi har også et blogginnlegg om vulkaner, som du kan sjekke ut her!
Kilder
Eide, H., Johansen, O.-I., Øverjordet, A. H., Kielland, G. E., Eidsmo, J. A., Gjestrum, K., & Sundby, T. (2020). Geografi. Cappelen Damm