Har du noen gang hørt begrepet «konspirasjonsteori» uten å være helt sikker på hva det betyr? Kanskje har du kommet over teorien om at jorda er flat, eller ideen om at det britiske kongehuset sto bak drapet på prinsesse Diana? Hva med teorien om at alle jøder samarbeider for verdensherredømme? Alle disse er eksempler på ulike typer konspirasjonsteorier. Men hva er egentlig en konspirasjonsteori? Dette skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.

Hva er en konspirasjonsteori?

Enkelt forklart er en konspirasjonsteori en påstand om at en gruppe mennesker i hemmelighet har planlagt og gjennomført noe for å oppnå bestemte mål. Disse målene kan være alt fra politisk makt til økonomiske gevinster, og konspirasjonsteorier handler ofte om å forklare hvorfor noe ondt skjer i verden. En konspirasjonsteori innebærer ofte at sannheten blir undertrykt, og at det finnes skjulte agendaer som mektige grupper prøver å skjule for allmennheten (Dyrendal, 2021).

Når man prøver å finne bevis for disse teoriene, finner man sjelden direkte dokumentasjon og bevis for at det har skjedd en sammensvergelse. Dette brukes derimot som et argument for at konspirasjonsteoriene stemmer. Talsmenn for konspirasjonsteoriene hevder ofte at manglene på bevis faktisk er et tegn på hvor godt de skyldige har skjult sannheten. Tar man derimot en nærmere titt, ser man ofte at konspirasjonsteoriene er bygget på dårlige argumenter eller usammenhengende beviser.

Hvorfor konspirasjonsteorier?

Konspirasjonsteorier oppstår ofte som et svar på usikkerhet og komplekse hendelser. De gir en tilsynelatende enkel forklaring på ting som ellers kan virke kaotisk eller uforståelig. Når mennesker føler seg truet eller utrygge, kan konspirasjonsteorier tilby en syndebukk – noen å skylde på. For eksempel kan en teori som involverer skjulte maktstrukturer eller hemmelige samfunn gi folk en følelse av kontroll og forståelse over verden. Samtidig spiller konspirasjonsteorier på dyp mistillit til autoriteter og media, og de kan derfor fungere som en måte å uttrykke frustrasjon over samfunnets maktstrukturer. Ved å avvise offisielle forklaringer, søker folk som tror på konspirasjonsteorier å avsløre en «skjult sannhet» som de mener myndighetene prøver å holde skjult.

Ulike typer konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier – og derav konspirasjonstenking – kan deles inn i flere kategorier basert på hva de handler om. Vi snakker ofte om tre hovedgrupper: hendelseskonspirasjoner, systemkonspirasjoner og superkonspirasjoner.

Hendelseskonspirasjoner

Som navnet tilsier så går en hendelseskonspirasjon ut på å forklare en spesifikk hendelse, og da ofte en hendelse som anses å være et resultat av en planlagt og hemmelig sammensvergelse heller enn tilfeldigheter eller offentlige forklarte årsaker. Ofte handler hendelseskonspirasjoner om dramatiske eller betydningsfulle hendelser, som for eksempel terrorangrep, politiske kupp, naturkatastrofer eller teknologiske ulykker.

Et eksempel på en kjent hendelseskonspirasjon er f.eks. den om drapet på John. F. Kennedy. Kennedy, en av USA’s tidligere presidenter ble skutt og drept i november 1963. Det finnes flere konspirasjoner som mener å begrunne denne hendelsen, og hvem som stod bak. Men den kanskje mest kjente er den om at CIA, den amerikanske sikkerhetstjenesten, skal ha bestilt drapet på presidenten.

Systemkonspirasjoner

Systemkonspirasjoner handler derimot om å forklare hele systemer, og om hvordan ulike samfunnssystemer blir undergravd og forsøkt kontrollert av en skjult sammensvergelse.

I historisk perspektiv har systemkonspirasjoner ofte blitt brukt for å svekke eller skade religiøse minoriteter. Et særlig kjent eksempel er konspirasjonsteorien om en «jødisk verdenssammensvergelse», som nazistene i Tyskland benyttet for å rettferdiggjøre sine systematiske angrep på jødene under andre verdenskrig, noe som førte til Holocaust (Dyrendal, 2021).

Superkonspirasjoner

Superkonspirasjoner betegner konspirasjonsteorier der både hendelses- og systemkonspirasjoner kobles sammen til et megastort, uoversiktlig komplott av konspirasjoner. Superkonspirasjoner prøver på en eller annen måte å forklare verden, og gjerne hvordan mektige grupper med eliter prøver å kontrollere og styre verden i sin favør.

QAnon er et godt eksempel på en superkonspirasjon. Teorien hevder blant annet at verden styres av en hemmelig gruppe satanistiske pedofile som kontrollerer regjeringer, kulturliv, næringsliv og media. QAnon er en kompleks og sammensatt konspirasjonsteori som er satt sammen av mange mindre konspirasjonsteorier.

De tre kategoriene av konspirasjonsteorier, hendelses-, system og superkonspirasjoner, henger ofte sammen, og dersom man først tror på én konspirasjonsteori er sannsynligheten stor for at man tror på flere.

Eksempler på konspirasjonsteorier

Denne artikkelen har allerede nevnt flere eksempler på konspirasjonsteorier, som teorien om at jorda er flat, konspirasjoner rundt drapet på prinsesse Diana og John F. Kennedy.

Et annet eksempel er teorien om Eurabia. Denne konspirasjonsteorien hevder at europeiske ledere, deriblant politikere, akademikere og andre samfunnstopper, samarbeider med arabiske land om å forflytte flere og flere muslimer inn til Europa, slik at Europa tilslutt blir en islamsk koloni. Denne teorien ble særlig kjent i Norge etter terrorangrepet 22.juli 2011, da Eurabia-teorien var sentral i tankegangen til Anders Behring Breivik (gjerningspersonen) før angrepene.

Religion og konspirasjoner

Nå lurer du kanskje på hvorfor du lærer om konspirasjonsteorier i religion- og etikkfaget? Hvordan henger religion og konspirasjonsteorier sammen?

Religion i, om og som konspirasjoner

Det er flere likhetstrekk mellom religion og konspirasjonsteorier. Begge forsøker å forklare verden rundt oss, gi mening til kaoset, samt å bygge gruppeidentitet. Forskjellen ligger i hvordan fenomenene forholder seg til bevis og til argumentasjon.

Vi kan dele forskjellene mellom religions og konspirasjonsteorier inn i tre kategorier:

1. Konspirasjonsteorier i religion: Denne kategorien handler om konspirasjoner som oppstår innad i religiøse grupper, slik som for eksempel i den buddhistiske gruppen Bodu Bala Sena på Sri Lanka.
2. Konspirasjonsteorier om religion: Mange konspirasjonsteorier handler også om religion, som for eksempel den om «jødisk verdenssammensvergelse», altså at jødene samarbeider og jobber for verdensherredømme. Teorien om Eurabia er et annet eksempel på konspirasjonsteori om religion, ettersom den handler om islam og at muslimene skal ta over Europa.
3. Konspirasjonsteorier som religion: Denne kategorien ser på likheter mellom hvordan konspirasjonsteorier og religion fungerer på et psykologisk og sosialt nivå.

En viktig forskjell mellom konspirasjonsteorier om religion og konspirasjonsteorier i religion, er at konspirasjonsteorier om religion ikke nødvendigvis blir brukt av religionene selv, slik som konspirasjonsteorier i religion blir.

Avslutningsvis

Konspirasjonsteorier kan virke troverdige ved første øyekast, men ofte falles de fra hverandre når man analyserer dem kritisk. Denne artikkelen har sett på tre ulike typer konspirasjonsteorier, hendelses-, system-, og superkonspirasjoner, og sett på flere eksempler på kjente konspirasjonsteorier som «flat earth» og QAnon. Ønsker du å lære om hvordan man kan være mer kildekritisk? Sjekk ut dette blogginnlegget!

Konspirasjonsteorier er kun et av temaene vi tar opp i vårt kurs i Religion og Etikk vg3. Vil du lære mer om konspirasjonsteorier, religion, religion i samfunnet og filosofi og etikk? I kurset Religion og Etikk vg3 kan du se videoer der vi forklarer ulike temaer i religion og etikk faget på en enkel og forståelig måte.

Kilder

Dyrendal, Asbjørn: konspirasjonsteori i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. oktober 2024 fra https://snl.no/konspirasjonsteori

Eidhamar, L. G., Horsfjord, V., Jørgensen, J. A., Sandboe, M., Abdel-Fadil, M., Emberland, T., Endresen, C., Hide, Ø. (2022). Religion og etikk. Lærebok i religion og etikk for Vg3. Aschehoug.