Se rundt deg i rommet du sitter i. Kan du se noe i rommet som er masseprodusert? Jeg tipper svaret er «ja». Det er utallige produkter som er masseprodusert, altså at det produseres svært mange enheter av et produkt der alle produktene er like. For at produktene skal være like må de produseres på samme måte. Da er det fordelaktig, ja til og med helt nødvendig, å ha standardisering i produksjonen. 

Standardkostregnskapet, som altså er et driftsregnskap som baserer seg på kostnadsstandarder, er svært hyppig brukt rundt om i verden. Standarder er helt essensielt for et standardkostregnskap, man kommer rett og slett ikke utenom. I dette innlegget skal vi derfor se nærmere på hvordan vi kan finne standardkostnadene.

Standardkostnader

Kostnader er produktet av en priskomponent og en mengdekomponent. Kostnadene i standardkostregnskapet deles inn i direkte kostnader og indirekte kostnader. 

Direkte kostnader

De direkte kostnadene er kostnader som har en direkte tilknytning til et gitt produkt. For eksempel vil en bildekkprodusent ha gummi som en direkte kostnad, da gummi benyttes i produksjonen av dekkene og dermed har en direkte tilknytning til produktet. 

Indirekte kostnader

De indirekte kostnadene er alle andre kostnader enn de som kan direkte knyttes til produktene. Det finnes mange kostnader i en bedrift som ikke har noen direkte tilknytning til produksjonen. For eksempel kostnader til strøm, regnskapssystem, kontorrekvisita, forsikringer og nettside. Selv om disse kostnadene ikke kan knyttes direkte til produksjonen må de på en eller annen måte fordeles på produktene. På den måten vil man kunne inkludere de aktuelle kostnadene i kalkylene, noe som selvsagt er viktig for bedrifter. 

Les også: Hva er en ABC-kalkyle? (med eksempler)

Avdelinger i industribedrifter

I en industribedrift finnes det flere avdelinger. For eksempel materialavdeling, én eller flere tilvirkningsavdelinger og salg- og administrasjonsavdeling. Det finnes både faste og variable kostnader for de ulike avdelingene. 

Standardkost kalkyle

Formelen for standardkostnader kan helt generelt formuleres på følgende måte:

Standardkostnad pr. enhet = standardsats∙standard mengde

Priskomponenten i beregningen av standardkostnaden kalles for en standardsats. Videre har vi mengdekomponenten som for eksempel kan være kilo, tonn eller timer avhengig av hvilken kostnad det er snakk om.

La oss se hvordan vi beregner standardkostnader for både direkte og indirekte kostnader.

Standardkostnad direkte kostnader

De direkte kostnadene i et standardkostregnskap består av direkte material og direkte lønn. 

Direkte material

Direkte material er råstoffer/råmaterialer som danner grunnlaget for produksjonen. 

Formelen for standard materialkost per enhet er som følger:

Standard materialkostnad pr. enhet = standard mengde∙standard pris

Her har vi «standard mengde» som mengdekomponent i kostnaden. Det kan være snakk om f.eks. antall kilo, antall tonn eller antall gram som forventes å måtte tilsettes i produksjonsprosessen for å få ut én enhet av det ferdige produktet. 

Videre har vi «standard pris» som priskomponent i kostnaden. Dette er altså snakk om den forventede prisen per enhet av mengdekomponenten, f.eks. prisen per kilo treverk når produktet er et trebord. 

Direkte lønn

Direkte lønn er lønnskostnader som angår ansatte som jobber med produksjonen av produktene. Denne lønnen kan altså direkte kobles opp mot produksjonen. 

Formelen for standard lønnskost per enhet er som følger:

Standard lønnskost pr. enhet = standard tid∙standard lønnssats

Her har vi «standard tid» som mengdekomponent i kostnaden. Dette er den forventede tiden som benyttes for å tilvirke én enhet av produktet. Det kan f.eks. være snakk om antall timer.

Videre er «standard lønnssats» priskomponent i kostnaden. Dette er den forventede lønnen per mengdeenhet, f.eks. per time. 

Standardsatser og standardkostnad indirekte kostnader

Husk at indirekte kostnader består av faste og variable kostnader, pass på at du bruker totale kostnader om du jobber med selvkostregnskapet og kun variable kostnader om du jobber med bidragsregnskapet. De innkalkulerte indirekte kostnadene for de ulike avdelingene finner man ved hjelp av periodens budsjettall, samt aktivitetsmålet.

Et annet ord for aktivitetsmål er kostnadsdriver, som kanskje beskriver konseptet bedre. Aktivitetsmålet er dermed der man avgjør at kostnaden kan «stamme fra», og det må være noe som kan tallfestes og dermed måles. For eksempel kan det gi mening å ha antall arbeidstimer som aktivitetsmål i en tilvirkningsavdeling. 

Et kvantifisert, altså tallfestet, aktivitetsmål kalles for et fordelingsgrunnlag. Fastsettingen av fordelingsgrunnlaget gjøres i budsjetteringsprosessen.  

Ved å dele de budsjetterte indirekte kostnadene på fordelingsgrunnlaget vil man komme frem til standardsatsen. Dette gjøres på avdelingsbasis. For å finne ut hvor mye kost man skal fordele per enhet av produktet tar man utgangspunkt i standardsatsen man beregner og ganger det opp med mengdekomponenten som følger av aktivitetsmålet.

For eksempel kan man ha budsjetterte indirekte totale kostnader i materialavdelingen på 10.000.000 kr der aktivitetsmålet er antall kg direkte material og fordelingsgrunnlaget er 20.000 kg. Da vil man få en standardsats for indirekte totale kostnader i materialavdelingen på 500 kr. Om standard mengde material per enhet av produktet f.eks. er 10 kg vil man innkalkulere 5.000 kr per enhet av produktet (500 kr x 10 kg).

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut eksamenskursene våre nedenfor!