Replikasjonskrisen har avdekket utfordringer med å gjenskape resultater fra tidligere studier i psykologien. Hva ligger bak denne krisen, og hvordan kan faget styrkes? Vi ser nærmere på årsakene, som p-hacking og publikasjonsbias, og tiltak som pre-registrering og åpen forskning for å gjenopprette tilliten til psykologisk forskning.

Replikasjon

Replikasjon er essensen av å gjenta (replikere) vitenskapelige studier eller eksperimenter. Dette involverer gjentakelse av eksperimenter av uavhengige forskergrupper for å validere og forvise seg om at resultatene er konsekvente og gjenskapbare. 

Hva er replikasjonskrisen?

I psykologien har imidlertid fremveksten av det som er blitt kjent som replikasjonskrisen kastet en skygge over denne tradisjonelle tilnærmingen. Denne krisen har avdekket utfordringer knyttet til gjentakelse av tidligere studier og oppnåelse av identiske resultater, og har dermed satt i gang diskusjoner om påliteligheten til psykologisk forskning.

Replikasjonskrisen i psykologien har sin rot i økende bekymringer knyttet til utfordringer ved å gjenskape tidligere forskningsstudier. Den tradisjonelle troen på den vitenskapelige metoden, publisering i fagfellevurderte tidsskrifter og selv-korreksjonsmekanismer har møtt en alvorlig prøvelse. Overraskende har mange tidligere studier vist seg å være vanskelige å replikere, og denne mangelen på konsistens har utløst bekymring blant forskere og eksperter.

«Reproducibility Project»

Et avgjørende øyeblikk i replikasjonskrisen var det ambisiøse “Reproducibility Initiative Project,” der 270 forskere samarbeidet for å gjenta 100 studier publisert i ledende psykologitidsskrifter mellom 2010 og 2012. Resultatene avslørte sjokkerende lav konsistens, da mindre enn halvparten av studiene kunne replikeres. Dette brakte til overflaten den urovekkende virkeligheten at mange antatt pålitelige studier ikke sto støtt ved nærmere granskning.

P-hacking og HARKing

Replikasjonskrisens røtter kan spores til svakheter i vanlige praksiser innen psykologisk forskning, inkludert forskningsmetoder, publiseringspraksis og strukturelle faktorer. Praksiser som “p-hacking” og “HARKing” har blitt identifisert som potensielle årsaker. 

P-hacking, en uetisk praksis, involverer gjentatte analyser av de samme dataene for å oppnå statistisk signifikante effekter, mens HARKing tillater justering av forskningshypoteser basert på observerte data, noe som kan føre til overvurdering av resultatenes presisjon.

Hyppig publisering svekker pålitligheten

Publikasjonsbias, der studier med uklare eller negative resultater ikke blir publisert, forsterker utfordringene knyttet til replikasjon. Presset for hyppig publisering har også ført til tvilsomme praksiser. For å håndtere denne krisen har forskere fremmet ulike tiltak og retningslinjer for å forbedre påliteligheten av psykologisk forskning.

Pre-registrering av studier, åpen forskning, og forbedring av datainnsamling og analysemetoder er blant de foreslåtte tiltakene. Pre-registrering krever at forskere klart definerer forskningsspørsmål, hypoteser, metoder og analyseplaner før datainnsamling starter. Åpen forskning innebærer å dele alle aspekter av forskningen, slik at andre uavhengige forskere kan gjenskape studiene. Forbedring av datainnsamling og analysemetoder er nøkkelen for å øke påliteligheten av forskningen.

Målet er at psykologifaget styrkes

Selv om replikasjonskrisen har kastet en nødvendig skygge av skepsis over psykologifaget, er det avgjørende å understreke at ikke all psykologisk forskning er upålitelig. Diskusjonen rundt replikasjonskrisen er en integrert del av en bredere samtale om hvordan faget kan styrkes og gjøres mer pålitelig. Gjennom implementeringen av nye retningslinjer og praksiser håper forskersamfunnet å gjenopprette tilliten til psykologisk forskning og sikre at den fortsetter å bidra konstruktivt til vår forståelse av den komplekse menneskelige psyke.

Ønsker du å lære mer? Vi har flere fag innenfor metode som du kan teste gratis!