Replikasjonskrisen har avdekket utfordringer med å gjenskape resultater fra tidligere studier i psykologien. Hva ligger bak denne krisen, og hvordan kan faget styrkes? Vi ser nærmere på årsakene, som p-hacking og publikasjonsbias, og tiltak som pre-registrering og åpen forskning for å gjenopprette tilliten til psykologisk forskning.
Replikasjon
Replikasjon er essensen av å gjenta (replikere) vitenskapelige studier eller eksperimenter. Dette involverer gjentakelse av eksperimenter av uavhengige forskergrupper for å validere og forvise seg om at resultatene er konsekvente og gjenskapbare.
Hva er replikasjonskrisen?
I psykologien har imidlertid fremveksten av det som er blitt kjent som replikasjonskrisen kastet en skygge over denne tradisjonelle tilnærmingen. Denne krisen har avdekket utfordringer knyttet til gjentakelse av tidligere studier og å finne støtte for de samme funnene med nye data, og har dermed satt i gang diskusjoner om påliteligheten til psykologisk forskning.
Replikasjonskrisen i psykologien har sin rot i økende bekymringer knyttet til utfordringer ved å gjenskape tidligere forskningsstudier. Den tradisjonelle troen på den vitenskapelige metoden, publisering i fagfellevurderte tidsskrifter og selv-korreksjonsmekanismer har møtt en alvorlig prøvelse. Overraskende har mange tidligere studier vist seg å være vanskelige å replikere, og denne mangelen på konsistens har utløst bekymring blant forskere og eksperter.
«Reproducibility Project»
I Reproducibility Project: Psychology, publisert i 2015, gjentok forskere 100 studier fra tre psykologitidsskrifter fra 2008. 36 prosent av replikasjonene ga statistisk signifikante resultater, mot 97 prosent av originalstudiene. Effektene var også i gjennomsnitt mindre. Dette viste et behov for bedre etterprøving, men én ikke-signifikant replikasjon beviser ikke alene at det opprinnelige funnet er feil.
P-hacking og HARKing
Replikasjonskrisens røtter kan spores til svakheter i vanlige praksiser innen psykologisk forskning, inkludert forskningsmetoder, publiseringspraksis og strukturelle faktorer. Praksiser som «p-hacking» og «HARKing» har blitt identifisert som potensielle årsaker.
P-hacking innebærer at forskere prøver ulike analyser eller utvalg og fremhever dem som gir statistisk signifikante resultater, uten å rapportere valgene åpent. HARKing betyr å presentere hypoteser formulert etter at resultatene er kjent, som om de var bestemt på forhånd. Det er legitimt å utvikle hypoteser fra data, men da må analysen beskrives som utforskende.
Publiseringspress kan svekke påliteligheten
Publikasjonsbias, der studier med uklare eller negative resultater ikke blir publisert, forsterker utfordringene knyttet til replikasjon. Presset for hyppig publisering har også ført til tvilsomme praksiser. For å håndtere denne krisen har forskere fremmet ulike tiltak og retningslinjer for å forbedre påliteligheten av psykologisk forskning.
Pre-registrering av studier, åpen forskning, og forbedring av datainnsamling og analysemetoder er blant de foreslåtte tiltakene. Pre-registrering krever at forskere klart definerer forskningsspørsmål, hypoteser, metoder og analyseplaner før datainnsamling starter. Åpen forskning innebærer å dele metoder, analyser og data så langt personvern og andre hensyn tillater, slik at andre uavhengige forskere kan gjenskape studiene. Forbedring av datainnsamling og analysemetoder er nøkkelen for å øke påliteligheten av forskningen.
Målet er at psykologifaget styrkes
Selv om replikasjonskrisen har kastet en nødvendig skygge av skepsis over psykologifaget, er det avgjørende å understreke at ikke all psykologisk forskning er upålitelig. Diskusjonen rundt replikasjonskrisen er en integrert del av en bredere samtale om hvordan faget kan styrkes og gjøres mer pålitelig. Gjennom implementeringen av nye retningslinjer og praksiser håper forskersamfunnet å gjenopprette tilliten til psykologisk forskning og sikre at den fortsetter å bidra konstruktivt til vår forståelse av den komplekse menneskelige psyke. Sentrale begreper i dette arbeidet er validitet og reliabilitet.
Ønsker du å lære mer? Vi har flere fag innenfor metode som du kan teste gratis!
Replikasjonskrisen viser hvor mye metoden betyr. Les også artikkelen vår om hvorfor vitenskapelig metode og kritisk tenkning er viktig.
