Fra små hverdagsvalg til livsendrende beslutninger, liker vi å tro at vi styrer våre egne liv. Men er det virkelig slik?

Har vi egentlig fri vilje?

Mann som velger hva han skal se på Netflix av fri vilje

Forestill deg at du står foran en Netflix-meny. Du kan velge å se på hvilken som helst film eller serie. Valget er helt opp til deg! Eller er det det… ? Du fikk jo personlige anbefalinger fra Netflix. I tillegg har du hørt fra venner du liker at den og den serien er bra. (Og kanskje er du jo i et litt mer romantisk modus i dag siden det regner?) Også er du jo i et litt mer romantisk modus i dag siden det regner. Ja, kanskje er det en del faktorer som påvirker valget ditt likevel. På samme måte kan du spørre om flere av dine daglige valg – fra hva du spiser til hvem du blir forelsket i – virkelig er så frie som du tror.  

Spørsmålet om fri vilje er en gammel filosofisk debatt. Enkelt sagt finnes det to hovedsynspunkter; libertariansime og determinsime. Libertarianere mener at «Ja, mennesker har fri vilje». På den andre siden av debatten har vi determinismen. De står for et klart «Nei! Menensker har ikke fri vilje». La oss se litt på begrunnelsen til de to synspunktene. 

Hva er Liberatarianisme?

Jente står framfor flere valg. fri vilje

Libertarianere mener at en årsak kan ha flere virkninger. Vi kan ta valg, og dermed påvirke hvordan fremtiden blir. Dette er fri vilje. Et argument som ofte brukes for libertarianismen er rett og slett følelsen vi har av å kunne velge. Denne følelsen er også en veldig viktig del av følelsen vi har mot oss selv og livene våre. Det er jo valgene du tar som gjør at du er deg! Slik er du ansvarlig over ditt eget liv. Kanskje du har valgt å være en snill person, eller å studere noe du brenner for. På den andre siden kan dette også få mer negative konsekvenser. Hvis du gjør noe slemt, så er det du som er ansvarlig for denne dårlig handlingen. Når vi sender folk til fengsler – eller enda mer ekstremt – til dødsstraff i USA, så er det fordi vi mener at personene har valgt å gjøre noe helt fryktelig – såpass ille at vi ikke lenger kan stole på deres dømmekraft. 

Hva er Determinisme?

Libertarianere mener at en årsak kan ha flere virkninger. Vi kan ta valg, og dermed påvirke hvordan fremtiden blir. Dette er fri vilje. Determinismen er helt uenig med libertarianismen. De mener at i kjeden av årsaker og virkninger finnes det ingen alternativer. Verden er et eneste langt togspor som kun kjører i en retning. Alt er faktisk forutbestemt, og derfor har vi heller aldri noe valg. Opplevelsen vi har av å velge er en illusjon som mennesket bruker for å gi livene sine mening. Hvordan kan deterministene støtte et så kynisk og trist syn?

illustrasjon av et langt tog som kjører i en retning

 Jo, i bunnen av vår vitenskapelige praksis ligger det nemlig en deterministisk tankegang. Bare tenk på teorien om universets begynnelse; The Big Bang-teorien. Ved å observere bakgrunnsstråling og en kontinuerlig ekspansjon av universet har forskere kunnet spore universets utvikling tilbake til ett enkelt smell for hele 13,8 milliarder år siden. Her har forskere jobbet seg bakover i tid fra en virkning til en årsak. Dette er slik man jobber i store deler av moderne vitenskapelig praksis. Vi bruker naturlover, som «E=mc^2» og Newtons gravitasjonslov. Disse forteller oss at verden er styrt av lover og regler som alltid vil stemme. Kan det hende slike lover også finnes for hjernen vår? 

Tyv stjeler fra kvinne. Skyld og straff i forhold til fri vilje

Ja, det kan jo hende det. Det er masse forskning som forsøker å finne en kobling mellom hjerneaktiviteter og handlinger. Hvis du sier deg enig med deterministene står du overfor et enkelt problem: hvordan kan vi nå fordele skyld og straff? Hvis alt som skjer er forutbestemt, da hadde egentlig ikke tyven noe valg da han stjal, eller Hitler noe valg da han lagde konsentrasjonsleirer. I tillegg kan det tenkes at dersom man aksepterer determinismen kan man få en litt motløs forestilling om livet. Hvis alt jeg gjør allerede er bestemt – er det da noen vits å forsøke å bryte ut av dårlige miljøer eller be den personen på en date? 

Forskjellen på inkompatibilisme og kompatibilisme

Klarer du å velge mellom de to standpunktene? På den ene siden så har libertarianerne rett i at det føles som om vi tar frie valg. På den andre siden har determinismen rett i at verden virker forutsigbar. Det ser vi blant i vitenskapen. Men, du må kanskje ikke velge mellom de to. Her begynner en ny filosofisk debatt mellom inkompatibilistene og kompatibilistene

Inkompatibilisme forklart

Inkompatibilistene mener at libertarinismen og determinismen er in-kompatiblie – de kan ikke kombineres. Enten tror du at verden er determinert, og dette utelukker muligheten for fri vilje. Eller så mener du at mennesket har fri vilje, og dette utelukker determinismen. En libertarianer, som mener at det finnes valg, er altså en inkompatibilist. En determinist, som mener at verden er forutbestemt, er også en inkompatibilist. 

Kompatibilisme forklart

Kompatibilistene mener at libertarinisme og determinisme er kompatible – de kan kombineres. Kompatibilismen blir ofte kalt for en myk determinisme. Det er ford i de er enige med deterministene med at verden er forutbestemt. Samtidig tillater de at det finnes en form for fri vilje – selv om denne kanskje er litt annerledes enn hva vi er vant til å kalle fri vilje. 

Kompatiblistene definerer fri vilje slik: når vi handler i tråd med våre egne ønsker og tanker, selv om disse er determinerte. 

Akkurat som deterministene tenker de at verden består av en kjede av årsaker og virkninger, og at denne også gjelder inni oss. Fri vilje er rett og slett når vi får et ønske eller en tanke, og handler etter denne, selv om vi egentlig ikke har noe valg. Det viktige for den frie viljen er altså at det er en indre, og ikke ytre, årsak som driver frem handlingen din.

Eksempel kompatibilisme

Gutt blir uforventet forelsket. ikke fri vilje

Aksel blir uventet forelsket i Vidar under en hektisk eksamensperiode. Denne forelskelsen er ikke noe Aksel velger; den oppstår spontant. Drevet av forelskelsen, bestemmer Aksel seg for å invitere Vidar på en lese-date. Ifølge determinismen er både forelskelsen og beslutningen om å invitere på date forutbestemt av tidligere hendelser og omstendigheter. Det kunne ikke skjedd noe annet. 

Men, her kommer kompatibilistenes vri: Selv om både forelskelsen og beslutningen om daten er forutbestemt av tidligere hendelser, betrakter kompatibilistene date-invitasjonen som en handling av fri vilje. Dette er fordi Aksel handler etter indre årsaker, og ikke ytre. 

Jeg håper dette innlegget hjalp deg med å forstå noen problemer og begreper knyttet til fri vilje! Hvis du ønsker å lære mer om temaer som dette, kan du sjekke ut flere av våre videoer ved å trykke på knappen nedenfor!