Klimakrisen handler om alvorlige risikoer og skader knyttet til menneskeskapte klimaendringer. En bærekraftig utvikling som imøtekommer dagens behov uten å hindre at kommende generasjoner skal få dekket sine behov, er nødvendig. Dette blogginnlegget handler om hvilke strukturelle og psykologiske barrierer som hindrer nødvendig atferdsendring.
Barrierer som forhindrer nødvendig atferdsendring
Endringer som kreves for å løse store utfordringer som klimakrisen, stoppes ofte av ulike barrierer. Noen er strukturelle, som økonomi og fysiske omgivelser, mens andre er psykologiske, forankret i hvordan hjernen vår fungerer. Disse hindringene gjør det vanskelig for mange å handle, selv når de ønsker det.
Strukturelle barrierer
Strukturelle barrierer er forhold som begrenser hvilke valg som er tilgjengelige. Høye investeringskostnader kan gjøre solcellepanel utilgjengelig, og et dårlig kollektivtilbud kan gjøre det vanskelig å velge bort bilen. Slike hindringer kan ikke løses bare ved å be folk skjerpe motivasjonen.
Psykologiske barrierer
Skillet mellom system 1 og system 2 beskriver raske, automatiske tankeprosesser og langsommere, mer bevisst vurdering. Det er en forenklet modell, ikke to fysisk atskilte systemer i hjernen. Vaner og intuitive vurderinger kan både hjelpe oss og føre til feil.
Bærekraftige beslutninger krever både refleksjon og gode rammer
Komplekse valg kan kreve bevisst sammenligning av konsekvenser. Samtidig kan gode vaner og lett tilgjengelige alternativer gjøre bærekraftige handlinger enklere. Statistikk er viktig for å vurdere omfang, mens konkrete historier kan gjøre konsekvensene lettere å forstå.
Et kjent eksempel på omfangsufølsomhet er en studie av Desvousges og kollegaer: Ulike grupper oppga omtrent samme betalingsvillighet for å redde 2 000, 20 000 eller 200 000 fugler. De gjennomsnittlige beløpene var henholdsvis 80, 78 og 88 dollar. Det illustrerer at vurderingen av verdi ikke alltid øker tydelig med tiltakets omfang.
Funnet betyr ikke at alle mennesker reagerer slik i alle situasjoner. Betalingsvillighet påvirkes også av budsjett og hvordan spørsmålet stilles. Poenget er at følelser og måten alternativer presenteres på, kan påvirke vurderingen.
Store tall og konkrete historier
Store tall kan være vanskelige å forholde seg til, og enkelthistorier kan virke mer overbevisende enn de bør. Men et stort datasett garanterer heller ikke valide resultater. Utvalg, målemetoder og studiedesign må vurderes sammen med størrelsen på materialet.
Psykologisk avstand og gruppeidentitet
Vi kan føle sterkere tilknytning til mennesker vi opplever som del av vår egen gruppe. Det betyr ikke at omsorg har en fast grense på et bestemt antall mennesker. Gruppeidentitet og opplevd fellesskap kan også endres.
Når konsekvenser oppleves som fjerne i tid eller sted, kan de bli mindre påtrengende i hverdagen. Å vise relevante, konkrete konsekvenser kan gjøre problemet lettere å forstå, uten å overse at klimaendringer allerede rammer mennesker.
Det finnes håp om bærekraftig endring
Kunnskap om barrierer kan brukes til å gjøre handling lettere. Tydelig informasjon, gjennomførbare alternativer og samarbeid kan hjelpe. Budskap bør knyttes til verdier mottakeren kjenner igjen, uten å anta at alle i en politisk eller religiøs gruppe tenker likt.
Negative følelser og vurdering av risiko
Negative hendelser kan få stor oppmerksomhet, men dette må skilles fra tapsaversjon i prospektteorien. Tapsaversjon gjelder hvordan tap og gevinster vurderes i forhold til et referansepunkt, ikke alle former for negativ informasjon.
Tapsaversjon
Tapsaversjon innebærer at tap ofte veier tyngre enn tilsvarende gevinster. Det kan bidra til motstand mot endring når kostnadene er tydelige og gevinstene usikre. Status quo-bias er en tendens til å foretrekke dagens situasjon, og kan ha flere forklaringer enn tapsaversjon alene.
Det finnes ingen universell regel om at et tap alltid oppleves nøyaktig dobbelt så sterkt som en gevinst. Vi kan heller ikke regne en opplevd 50/50-vurdering om til 80/20. Beslutningen må bygge på de konkrete alternativene og konsekvensene.
Kommunikasjon som støtter handling
Risikobudskap kan skape oppmerksomhet, men er ikke en garanti for handling. Hvis problemet virker overveldende og løsninger mangler, kan mottakeren føle avmakt. Kombiner derfor relevant informasjon om risiko med tydelige muligheter til å bidra.
Håp og opplevelsen av å kunne gjøre en forskjell kan støtte engasjement. Effekten avhenger likevel av situasjonen. Verken skremsel eller positiv tenkning alene erstatter tilgjengelige løsninger og troverdig informasjon.
Klimakrisen løses ikke av enkeltindivider
Enkeltpersoner kan bidra, men omfattende utslippskutt krever også endringer i organisasjoner, politikk, teknologi og infrastruktur. Psykologisk kunnskap kan hjelpe oss å forstå barrierer og utforme tiltak, mens kollektive løsninger utvider handlingsrommet. Se også Giffords gjennomgang av psykologiske barrierer og FNs klimapanels kapittel om atferd og strukturelle endringer.
Ønsker du å lære mer? Sjekk ut eksamenskurset vårt!
