Visste du at vi mennesker kan lage et bilde av en person, utelukkende basert på en enkelt faktor? Dette er en del av vår sosiale persepsjon og omhandler et utrolig fascinerende fenomen, som kalles glorie- og horneffekten. Du har kanskje hørt om begrepene før, men hva er egentlig glorie- og horneffekten og hvorfor oppstår denne forhåndsdømmingen?
Hva er persepsjon og sosial persepsjon?
For å forstå glorie og horneffekten må begrepene persepsjon og sosial persepsjon først forklares. Persepsjon er prosessen hvor vi mottar, organiserer og tolker sanseinntrykk for å forstå og gi mening til alt som skjer rundt oss. Dette involverer alle sansene våre – syn, hørsel, lukt, smak og berøring og det hjelper oss med å gi mening til og reagere på alle situasjonene og inntrykkene som vi mennesker oppfatter.
Ønsker du å lære mer om persepsjon? Trykk på denne linken!
Sosial persepsjon, er en underkategori innen persepsjon, som fokuserer på hvordan vi oppfatter andre mennesker og tolker deres handlinger. Sosial persepsjon påvirkes i veldig stor grad av en person sine tidligere erfaringer og individuelle biaser.
Førsteinntrykk spiller en stor rolle i sosial persepsjon. Få sekunder etter å ha møtt et annet menneske, danner vi oss raskt et bilde av deres personlighet og væremåte. Dette skjer ofte ubevisst, basert på kjennetegn som utseende, klær, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Uten at vi nødvendigvis er klar over det selv, kan vi tilegne et annet menneske mange egenskaper som de egentlig ikke besitter, utelukkende basert på hva vi opplever med en gang vi møter de. I løpet av syv sekunder, har man laget seg opp en mening av hvordan et annet menneske er, dette omtales som førsteinntrykkseffekten.
Ved å være bevisst på hvordan våre egne oppfatninger av andre blir dannet og hvordan de kan påvirkes av ulike faktorer, kan vi unngå å ta feilvurderinger og bygge fordommer om andre mennesker. Dersom vi er klar over vår sosiale persepsjon, kan vi bidra til å unngå å forhåndsdømme andre mennesker ved å vente til vi faktisk kjenner hele personen, før vi danner oss et bilde av hvordan han eller hun er.
Glorieeffekten og horneffekten
Glorie og horneffekten er to underkategorier i teorien om sosial persepsjon. Se for deg hvordan førsteinntrykket til et menneske enten kan få de til å virke som et fantastisk menneske eller eventuelt som det totalt motsatte – dette er glorie- og horneffekten.
Glorieeffekten
Glorieeffekten, omtales også som halo-effekten. Navnet kommer fra det faktum at vi tilegner personen en glorie, som på engelsk omtales som en halo. Fenomenet ble først kjent da psykologen Edward Thorndike la merke til at offiserer i militæret som ble vurdert høyt på ett område, ofte ble vurdert høyt på andre områder også, selv om det ikke nødvendigvis var noen sammenheng. Jeg skal gi deg et illustrerende eksempel på hvordan denne effekten kan oppstå på en arbeidsplass.
Se for deg Emil, en ny medarbeider på kontoret. Emil er kjekk og karismatisk, og på hans første dag imponerer han sine kolleger i et fellesmøte. Kollegaene til Emil begynner å anta at han også er svært kompetent, hardtarbeidende og pålitelig, selv om de ikke har sett bevis på disse egenskapene ennå. Emils utseende og førsteinntrykk skaper en positiv glorie rundt ham, som påvirker hvordan kollegaer oppfatter alle hans andre kvaliteter og jobbegenskaper.
Horneffekten
Horneffekten, omtales også kjent som horns-effekten. Fenomenet ble beskrevet av psykologen Solomon Asch, som forsket på hvordan førsteinntrykk påvirker vår oppfatning av andre. Glorie og horneffekten omtales ofte sammen, da de er teoretiske motsetningspar som beskriver to ulike sider av samme fenomen.
Et eksempel på horneffekten kan være en annen nyansatt, Sara, hun kommer sent til sitt første møte og virker i tillegg lite forberedt. Kollegene til Sara begynner å anta at hun er lat, uorganisert og lite pålitelig, selv om dette kanskje ikke er tilfellet. Denne ene negative handlingen til Sara gir henne et negativt rykte eller “horn,” som påvirker hvordan hennes kolleger oppfatter hennes øvrige egenskaper og jobbprestasjoner.
Hvorfor oppstår dette fenomenet?
Glorieeffekten og horneffekten oppstår fordi mennesker har en tendens til å skape helhetlige inntrykk basert på begrenset informasjon. Hjernen vår søker konstant etter sammenheng og mønstre, og når vi ser en enkel egenskap, er vi mottakelige til å anta at andre egenskaper også tilsvarer denne egenskapen. Dette forenkler vår sosiale vurdering og kan være en beskyttelsesmekanisme, hvor vi prøver å unngå mulige trusler eller problemer. Men begge fenomen fører også til urettferdig behandling og feilvurderinger av andre mennesker
Hvordan kan vi unngå å forhåndsdømme?
Å unngå å tilegne andre mennesker egenskaper de ikke har kan være ganske vanskelig, rett og slett fordi det er en del av oss mennesker å fylle informasjonshull med egne antagelser. Vi kan derimot redusere risikoen for å tilegne andre mennesker feilaktige egenskaper ved å være bevisst over at slike fenomen eksisterer og hvordan dette påvirker oss. Vi kan bruke mer tid før vi lager oss opp et inntrykk av andre og rett og slett samle mer informasjon om nye mennesker før vi lager konklusjoner om hvordan de er. Et annet tips kan være å fokusere på de bevis som faktisk finnes, heller enn å se på enkelte hendelser og overfladiske faktorer. Ved å være bevisst over egne tankemønster kan vi bidra til å skape sunnere relasjoner med både venner og kolleger.
Hvis du vil lære mer om arbeidsmiljø og psykologi kan du trykke på knappen nedenfor!