Hei, fremtidige økonomer! Å ha forståelse for økonomiske konsepter er essensielt for enhver student innen økonomi og ledelse. I dagens innlegg skal vi ta for oss et tema som er grunnleggende, men veldig relevant i bedriftsøkonomiske fag: Aktivitetsbasert kalkulasjon, eller ABC-kalkyle.

Hva er en ABC-kalkyle?

ABC-kalkyle er en kalkylemetode som gjør det mulig å bryte ned og forstå kostnadene knyttet til de forskjellige aktivitetene i en organisasjon. I motsetning til tradisjonelle kalkylemetoder, som ofte bare vurderer volum av produksjon, tar ABC-kalkyle i betraktning både volumet og kompleksiteten av ulike aktiviteter.

La oss bryte det ned i fire enkle trinn.

1. Identifiser Aktivitetene: Først og fremst, identifiser hvilke aktiviteter som foregår i en organisasjon. Disse kan variere fra produksjonsprosesser til administrasjon og kundeservice.
2. Tildel Kostnader: Neste steg er å finne ut hvilke kostnader som er knyttet til hver aktivitet. Dette kan være direkte kostnader, som materialer og lønninger, eller indirekte kostnader, som leie og verktøy.
3. Bestem Kostnadsdriverne: Dette er faktorene som direkte påvirker kostnaden for hver aktivitet. For eksempel kan en kostnadsdriver for produksjon være antall produserte enheter.
4. Kalkuler Produktkostnaden: Til slutt, beregn kostnaden for hvert produkt ved å multiplisere kostnadsdriverne med kostnaden per aktivitet.

Mens ABC-kalkyle kan virke litt komplisert ved første øyekast, kan det virkelig gi deg en dyptgående forståelse for hvordan bedrifter opererer. Ved å bryte ned kostnadene på denne måten, kan du se hvor pengene faktisk går, hvilke aktiviteter som er mest kostbare, og hvor det kan være mulighet for forbedring.

Dette var en overordnet introduksjon til temaet. Nå går vi videre til en eksempeloppgave.

Eksempel oppgave

En brilleprodusent lager to forskjellige briller med navnene Bjørnar og Moxnes. Bjørnar er billigmodellen som kommer i et design, mens Moxnes er av hakket bedre kvalitet og kommer i to forskjellige design. Videre får vi disse opplysningene om de indirekte kostnadene.

Videre får vi vite dette om produktene:

Plast koster 2 kroner per gram. Glass koster 7 kr per gram og en montør har en timelønn på 180 kroner.

Hva er produksjonskostnaden per brillepar for henholdsvis Bjørnar (B) og Moxnes (M)?

For å unngå forvirring så er altså steg 1 og 2 «gjort for oss» i form av den informasjonen vi har fått nå, og vi går i realiteten rett på steg 4 i prosessen med å utarbeide kalkylene. Dette vil være gjennomgående for eksamensoppgaver på temaet. 

Steg 3: Vi starter med de indirekte kostnadene. Første steg blir å finne kostnad per driverenhet, som i dette tilfellet er maskintimer, kontrolltimer og antall varianter. Vi setter det opp i en tabell. Vi henter ned den øverste tabellen med informasjon, og legger til en kolonne. Vi tar totalkostnaden, og deler på kapasiteten.

Steg 4: Når vi nå har kostnad per driverenhet kan vi begynne å kombinere dette med informasjonen fra tabell 2.  Vi starter med de indirekte kostnadene og får tallene på enhetsnivå, før vi legger til de direkte kostnadene. Forbruket ganger vi med de respektive kostnadsdriverne per enhet og får en totalkostnad for de ulike aktivitetene, fordelt på brillene. For å finne de direkte kostnadene per brille til slutt ganger vi forbruket av innsatsfaktoren per par med briller, med prisen på innsatsfaktoren.

Nå har vi kalkulert oss frem til at brillen Bjørnar koster brilleprodusenten 258 kr, mens Moxnes koster 601 kr. Vi kan også legge merke til at summen av indirekte kostnader i den første tabellen er 450 000 kr, mens den summeres til 400 000 i kalkylen vår. Det er fordi vi i kalkylen har skilt ut kostnad for ledig kapasitet.

Ønsker du å lære mer så kan du sjekke ut kursene våre her på Enkeleksamen.no!