DNA er et av de viktigste molekylene vi kjenner til – og faktisk grunnlaget for alt liv på jorda. Men hva er egentlig DNA, hvordan er det bygd opp, og hvorfor spiller det en så avgjørende rolle for hvem vi er?
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva DNA er, hvordan det lagrer informasjonen som gjør deg til deg, og hvordan det henger sammen med arv og evolusjon.
DNA – livets oppskrift
DNA står for deoksyribonukleinsyre og finnes i nesten alle celler i kroppen din. Det ligger beskyttet i cellekjernen, som fungerer som cellens kontrollsenter. DNA inneholder oppskriften på hele deg – alt fra øyenfarge og hårtype til hvordan kroppen din fungerer på innsiden.
Det er DNA som avgjør om du er høyrehendt eller venstrehendt, og det kan også påvirke om du er disponert for visse sykdommer.
Hvordan er DNA bygd opp?
DNA kan sammenlignes med en vridd stige, en struktur vi kaller dobbelheliks.
- Stigebeina består av fosfat og sukker.
- Trinnene består av nitrogenbaser.
Vi har fire ulike nitrogenbaser:
- Adenin (A
- Tymin (T)
- Cytosin (C)
- Guanin (G)
Basene danner par:
- A parres alltid med T
- C parres alltid med G
Disse parene holdes sammen av svake bindinger kalt hydrogenbindinger. Rekkefølgen på baseparene er det som gjør deg unik, akkurat som rekkefølgen på bokstaver bestemmer ordene i en tekst.
DNA finnes i alt liv
Alle organismer – fra mennesker til trær – har DNA. Forskjellen ligger i mengden DNA og rekkefølgen på basene. Det er derfor mennesker og planter kan ha det samme grunnleggende byggematerialet, men likevel se så ulike ut.
Gener og proteiner – fra oppskrift til funksjon
DNA er delt opp i mindre deler som kalles gener. Hvert gen er oppskriften på et bestemt protein, og proteinene er byggesteinene og verktøyene som kroppen din trenger for å fungere.
Produksjonen av proteiner skjer i en prosess kalt proteinsyntesen:
- En kopi av genet lages. Denne kopien kalles mRNA (messenger RNA).
- mRNA fungerer som en arbeidskopi som cellen kan lese av.
- Ut fra denne oppskriften settes proteinet sammen.
Du kan tenke på det slik:
- DNA = oppskriften du finner på nett
- mRNA = oppskriften skrevet ned på et ark
- Proteinet = maten du lager når du følger oppskriften
På denne måten kan kroppen lage alt fra muskler til hormoner.
Hvordan får DNA plass i cellen?
Hvis vi strakk ut alt DNA fra én celle, ville tråden vært over to meter lang. For å få plass i cellekjernen, pakkes DNA tett sammen i strukturer kalt kromosomer.
Mennesker har 46 kromosomer, organisert i 23 par. Ett kromosom i hvert par kommer fra mor, og ett fra far. Det er derfor du kan arve hårfargen til den ene forelderen og øyenfargen til den andre
DNA og arv – grunnlaget for evolusjon
DNA er ikke bare en oppskrift på deg, men også det som gjør at egenskaper kan overføres fra generasjon til generasjon. Når DNA endres (mutasjoner), kan nye egenskaper oppstå. Over tid gir dette grunnlaget for evolusjon – hvordan arter forandrer seg og tilpasser seg gjennom millioner av år.
Oppsummering
DNA er selve grunnlaget for livet:
- Det er bygd opp som en dobbelheliks med fire baser (A, T, C, G).
- Det er organisert i gener som gir oppskriften på proteiner.
- Det pakkes sammen i kromosomer for å få plass i cellekjernen.
- Det er gjennom DNA vi arver egenskaper fra foreldrene våre.
Kort sagt: DNA er den biologiske oppskriften på hvem du er – fra innerst i cellene til ytterst i fingerspissene
Ønsker du å se videoen som forklarer deg mer om DNA og hva dette er? Sjekk ut videoen vår her!
Vil du lære mer om DNA og Naturfag?
Dette var bare en introduksjon til DNA og hvordan arv fungerer. I vårt digitale undervisningsopplegg i Naturfag – VGS og Naturfag – Privatist finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjøre naturfag enklere og mer oversiktlig
Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Naturfag!
NAT1007, NAT1018
Naturfag – VGS
NAT1007, NAT1018
Naturfag – Privatist
Forkurs i matematikk – NHH
FIN 3400
Digitale verktøy og finansiell analyse