Kort svar: En nervecelle, eller et nevron, mottar, bearbeider og sender signaler i nervesystemet. Et typisk nevron har en cellekropp, dendritter som tar imot signaler, og ett akson som sender signaler videre. Mange aksoner har en isolerende myelinskjede som gjør at signalene ledes raskere.
Nervecellens oppbygning er grunnmuren i biologisk psykologi. Kan du delene og hva de gjør, blir alt som kommer etterpå (aksjonspotensialer, synapser, signalstoffer) langt lettere å forstå, uansett hvilket studiested du tar faget ved.
Nerveceller og gliaceller
Nervesystemet består av to hovedtyper celler. Nervecellene sender og mottar signaler, mens gliacellene støtter, beskytter og vedlikeholder dem. En metafor fra pensum: nervecellene er motorveien der trafikken går, gliacellene er veiarbeiderne som bygger og vedlikeholder veien.
Menneskehjernen har anslagsvis 86 milliarder nerveceller. Nervecellene danner forbindelser med hverandre i store nettverk. Størrelsen varierer mye: noen aksoner er svært korte, mens de lengste i kroppen kan være rundt en meter, for eksempel fra ryggmargen og ut i beina.
Delene i et typisk nevron
Soma (cellekroppen) inneholder cellekjernen med arvematerialet og maskineriet som holder cellen i live. Her samles signalene som kommer inn.
Dendrittene er ofte forgrenede utløpere som tar imot signaler fra andre nerveceller. Forgreningene gir plass til mange kontaktpunkter, kalt synapser.
Aksonet er utløperen som sender signaler videre. Et typisk nevron har ett akson, men det kan forgrene seg i enden. Signalene som sendes, kalles aksjonspotensialer, korte elektriske impulser som følger alt-eller-ingenting-prinsippet.
Aksonhaugen, også kalt axon hillock, er overgangen fra cellekroppen til aksonet. Like etter ligger aksonets initialsegment. Her utløses aksjonspotensialet vanligvis. Aksonhaugen og initialsegmentet ligger nær hverandre, men er ikke samme del av cellen.
Aksonendene (terminalene) er endestasjonene der signalet overføres til neste celle via en synapse.
| Del | Funksjon |
|---|---|
| Soma (cellekropp) | Inneholder cellekjernen, holder cellen i live, samler innkommende signaler |
| Dendritter | Tar imot signaler fra andre nerveceller |
| Aksonets initialsegment | Stedet der aksjonspotensialet vanligvis utløses |
| Akson | Sender signalet videre (et typisk nevron har ett akson) |
| Myelin | Fettrik isolerende skjede rundt aksonet som øker signalhastigheten |
| Noder de Ranvier | Mellomrom i myelinskjeden der aksjonspotensialet fornyes |
| Aksonender | Overfører signalet til neste celle via synapser |
Myelin: isolasjonen som gir fart
Myelin er en fettrik isolerende skjede som gliaceller lager rundt deler av aksonet. Mellom myelinsegmentene ligger små mellomrom kalt noder de Ranvier. Her fornyes aksjonspotensialet. Vi sier gjerne at signalet «hopper» fra node til node; dette kalles saltatorisk ledning. Myelin gjør signaloverføringen raskere enn i et tilsvarende akson uten myelin.
To typer gliaceller lager myelin: Schwann-celler i det perifere nervesystemet og oligodendrocytter i sentralnervesystemet. Skillet har klinisk betydning: ved multippel sklerose (MS) angriper immunforsvaret myelinet i sentralnervesystemet, og signalene bremses eller blokkeres. Det forklarer symptomer som nummenhet, synsforstyrrelser og muskelsvakhet.
Tre typer nerveceller
Nervecellene deles gjerne inn etter oppgave:
- Sensoriske nevroner frakter informasjon fra sansene inn mot sentralnervesystemet.
- Internevroner kobler nerveceller sammen inne i sentralnervesystemet og står for bearbeidingen.
- Motoriske nevroner sender kommandoer fra sentralnervesystemet ut til muskler og kjertler.
Et klassisk eksempel er refleksen når du tar på en varm stekepanne: sensoriske nevroner melder fra om varmen, internevroner i ryggmargen kobler signalet direkte over til motoriske nevroner, og hånden trekkes vekk før smerten i det hele tatt er registrert bevisst i hjernen.
Hva skjer videre med signalet?
Selve signalet, aksjonspotensialet, og hvordan det oppstår ved hjelp av spenningsforskjeller over cellemembranen, er et eget tema som fortjener sin egen gjennomgang. Det samme gjelder synapsen. Ved kjemiske synapser, som er den vanligste typen i nervesystemet, går signalet fra elektrisk til kjemisk form ved hjelp av signalstoffer. Se leksjonene Hva er et aksjonspotensial og Hva er en synapse for detaljene.
Kort oppsummert
Et typisk nevron har cellekropp, dendritter og ett akson. Dendrittene tar imot signaler, mens aksonet sender dem videre. Aksjonspotensialet utløses vanligvis i initialsegmentet. Gliaceller støtter nervecellene, og noen lager myelin. Sensoriske nevroner bringer informasjon inn, internevroner bearbeider den, og motoriske nevroner formidler signaler ut til kroppens effektorer, som muskler.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en nervecelle?
Hva er forskjellen på dendritter og akson?
Hva gjør myelin?
Hva er forskjellen på nerveceller og gliaceller?
Hvilke typer nerveceller finnes?
Sensoriske nevroner (inn til sentralnervesystemet), internevroner (kobling og bearbeiding) og motoriske nevroner (ut til muskler og kjertler).
Vil du ha video-gjennomgang? Se leksjonene Strukturen til et typisk nevron og Gliaceller og myelin i kurset Innføring i biologisk psykologi og genetikk
PSY1123, PSYK4123
Innføring i biologisk psykologi og genetikk – NTNU
