Én hare i en snødekt skog får litt lysere pels enn resten av flokken, helt tilfeldig. Mange generasjoner senere er hele populasjonen lys. Det er evolusjon: endring i arvelige egenskaper over generasjoner. To mekanismer virker sammen, genetisk variasjon som oppstår tilfeldig, og naturlig utvalg som er alt annet enn tilfeldig. Her får du forskjellen på mikro- og makroevolusjon, hvor variasjonen kommer fra, og hvorfor Darwins finker på Galápagos fortsatt er det beste eksempelet.
Hva er evolusjon?
Evolusjon er endringer i de arvelige egenskapene til en populasjon over tid. Den enkelte organismen utvikler seg ikke. Det er populasjonen som endrer seg, generasjon for generasjon, fordi noen individer får flere avkom enn andre.
Mikroevolusjon
Mikroevolusjon er små endringer innenfor én art. Frekvensen av en genvariant øker eller minker i populasjonen, men arten forblir den samme. Endring i pelsfarge hos en harepopulasjon er et eksempel på mikroevolusjon.
Makroevolusjon
Makroevolusjon er endringer som er store nok til at det oppstår nye arter. Makroevolusjon er summen av mange mikroevolusjonære endringer over lang tid, ofte kombinert med at populasjoner blir isolert fra hverandre.
Darwin og «On the Origin of Species»
Charles Darwin la fram evolusjonsteorien på 1800-tallet i boka «On the Origin of Species». Grunnlaget la han på en fem år lang forskningsreise der han samlet observasjoner av dyr og planter fra en rekke ulike steder. Det var mønsteret i disse observasjonene, arter som lignet på hverandre men var tilpasset ulike miljøer, som førte ham fram til ideen om naturlig seleksjon.
Genetisk variasjon: råstoffet for evolusjon
Uten variasjon skjer det ingenting. Hvis alle individene i en populasjon var genetisk identiske, ville naturen ikke hatt noe å velge mellom. Variasjonen oppstår blant annet gjennom mutasjoner, altså tilfeldige endringer i arvestoffet. Legg merke til ordet tilfeldig. En mutasjon oppstår ikke fordi organismen trenger den. Den skjer, og så viser den seg å være enten nyttig, skadelig eller uten betydning i det miljøet organismen lever i.
Eksempel: haren i snøen
Tenk deg en harepopulasjon i et snødekt landskap. En tilfeldig mutasjon gir én hare lysere pels. I dette miljøet blir haren vanskeligere å få øye på for rovdyr. Den overlever oftere, får flere unger, og genvarianten for lys pels blir vanligere i populasjonen. I et snøfritt landskap ville nøyaktig samme mutasjon vært en ulempe. Det er miljøet, og ikke mutasjonen, som avgjør om endringen lønner seg.
Naturlig utvalg: hva er naturlig utvalg?
Naturlig utvalg og naturlig seleksjon er to navn på det samme. Naturlig utvalg er mekanismen som siler variasjonen. Individer med egenskaper som passer miljøet, overlever og reproduserer i større grad enn andre. Over generasjoner blir disse egenskapene vanligere. Mutasjonene er tilfeldige. Seleksjonen er det ikke. Den avhenger helt av hvilket miljø organismen lever i.
Galápagosfinkene
Darwins finker på Galápagosøyene er skolebokeksempelet. Finkene stammer fra en felles opphavsart, men på ulike øyer med ulik mattilgang utviklet de forskjellige nebbfasonger.
| Næringskilde | Nebbtype som favoriseres | Hvorfor |
| Insekter | Smalt og spisst | Lettere å plukke insekter ut av sprekker |
| Harde frø | Kraftig og kort | Nødvendig for å knekke skallet |
Finker med feil nebbtype for det som fantes av mat på deres øy, fikk færre avkom. Over tid ble nebbfasongen på hver øy tilpasset den lokale næringen.
Der elever mister poeng
Den første misforståelsen er å si at organismer «tilpasser seg» i løpet av sitt eget liv. En enkelt hare skifter ikke pelsgen fordi det ligger snø. Det er populasjonen som endres over generasjoner. Så må du ikke tro at mutasjoner oppstår fordi de trengs. Mutasjoner er tilfeldige. Miljøet bestemmer i etterkant om de er en fordel eller ulempe. Videre er det feil å beskrive evolusjon som en utvikling mot noe «bedre». Evolusjon har ingen retning eller mål. En egenskap som er en fordel i ett miljø, kan være en ulempe i et annet. Og til slutt: blanding av mikro- og makroevolusjon. Endring innenfor en art er mikroevolusjon. Først når det oppstår nye arter, snakker vi om makroevolusjon.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid tar evolusjon?
Er naturlig seleksjon det samme som «den sterkestes rett»?
Kan evolusjon observeres i dag?
Hvordan vet vi at evolusjon skjedde i fortiden?
Lær mer
Evolusjon bygger videre på genetikk, så det lønner seg å ha kontroll på mutasjoner og arvelighet først. På EnkelEksamen finner du videoundervisning i Biologi 2 som tar deg gjennom evolusjonsteorien med figurer, eksempler og oppgaver.
REA3036
Biologi 2 – Privatist
REA3036, REA3037
Biologi 2 – VGS
