Celleånding: slik lager cellene dine 32 ATP av ett eneste glukosemolekyl

Celleånding: de tre trinnene fra glukose til 32 ATP

Celleånding ligner på fotosyntesen, men går motsatt vei. Der fotosyntesen bygger glukose, bryter cellene den ned. Prosessen er delt inn i tre trinn som foregår på ulikt sted i cellen: glykolyse i cytosol, Krebs syklus i mitokondriet, og oksidativ fosforylering ved den indre mitokondriemembranen. Med oksygen tilgjengelig får du 32 ATP per glukosemolekyl. Uten oksygen får du bare 2, noe som forklarer hvorfor du blir stiv i lårene etter et hardt intervalldrag. Sitter de tre trinnene, sitter mye av energi-pensumet i Biologi 2.

Hva er celleånding?

Celleånding er den kjemiske prosessen der energien i næringsstoffer overføres til ATP, cellens energivaluta. Reaksjonsligningen er den motsatte av fotosyntesens:

Formelen for celleånding

Reaksjonsligningen for celleånding oppsummerer hele prosessen:

C₆H₁₂O₆ + 6 O₂ → 6 CO₂ + 6 H₂O + energi (ATP)

Glukose og oksygen inn, karbondioksid og vann ut. Energien som frigjøres, lagres i ATP-molekyler som cellen kan bruke til alt fra muskelsammentrekning til aktiv transport over cellemembranen.

Hvor skjer celleåndingen?

Det første trinnet skjer i cytosol, altså væsken som omgir organellene i cellen. De to siste trinnene skjer i mitokondriene.

Mitokondriets oppbygning

Mitokondriet har to membraner. Den ytre membranen omslutter hele organellen. Den indre membranen er kraftig foldet, noe som gir stort overflateareal for proteinkompleksene som driver det siste trinnet. Innenfor den indre membranen ligger matriks, væskerommet der Krebs syklus foregår.

Celleånding enkelt forklart: de tre trinnene

Første trinn: Glykolysen

Glykolysen skjer i cytosol og krever ikke oksygen. Ett glukosemolekyl med seks karbonatomer spaltes i to molekyler pyrodruesyre med tre karbonatomer hver. Trinnet gir et lite netto utbytte av ATP, samt elektronbærere som tas videre.

Andre trinn: Krebs syklus

Krebs syklus foregår i mitokondriets matriks. Karbonforbindelsene brytes videre ned, karbondioksid frigjøres, og elektronbærerne lades opp med energirike elektroner.

Tredje trinn: Oksidativ fosforylering

Oksidativ fosforylering foregår ved den indre mitokondriemembranen. Elektronene fra de to foregående trinnene sendes gjennom en elektrontransportkjede, og oksygen fungerer som siste elektronmottaker. Det er her mesteparten av ATP-en dannes.

Aerob og anaerob celleånding

EgenskapAerob celleåndingAnaerob celleånding
OksygenTil stedeMangler
ATP per glukose322
Trinn som brukesAlle treKun glykolysen
Sluttprodukt hos mennesketCO₂ og H₂OMelkesyre
Sluttprodukt hos gjærsoppCO₂ og H₂OEtanol og CO₂

Forskjellen på 32 og 2 ATP er dramatisk. Anaerob celleånding er en nødløsning cellen tyr til når oksygentilførselen ikke holder tritt med energibehovet.

Melkesyregjæring i musklene

Når du trener hardt, klarer ikke blodet å levere oksygen raskt nok til muskelcellene. Da fortsetter glykolysen, og pyrodruesyren omdannes til melkesyre i stedet for å gå videre inn i mitokondriet. Melkesyren hoper seg opp og gir den kjente sviende følelsen. Prosessen er reversibel: når oksygenet kommer tilbake, kan melkesyren brytes ned igjen.

Melkesyrebakterier og gjærsopp

Melkesyrebakterier bruker samme prinsipp, og det er derfor de brukes i produksjon av yoghurt og ost. Gjærsopp gjør noe annet: den lager etanol og karbondioksid. Denne prosessen kalles fermentering og er irreversibel. Etanolen er giftig for gjærcellen selv, noe som setter en øvre grense for hvor sterk en gjæret drikk kan bli uten destillasjon.

Der det pleier å gå galt

Den aller vanligste feilen er å tro at glykolysen krever oksygen. Glykolysen går like godt med som uten. Det er de to siste trinnene som stopper opp når oksygenet mangler.

Så må du ikke blande sammen melkesyregjæring og alkoholgjæring. Muskelceller og melkesyrebakterier lager melkesyre. Gjærsopp lager etanol og CO₂. Begge starter med glykolysen, men ender ulikt.

Videre er det kritisk å plassere de tre trinnene riktig: glykolysen i cytosol, Krebs syklus i matriks, oksidativ fosforylering ved den indre membranen. Denne tredelingen er et vanlig eksamensspørsmål, så lær deg posisjonen nøye.

Til slutt er det vanlig å tenke på melkesyre som et avfallsstoff kroppen bare må kvitte seg med. Det stemmer ikke. Melkesyren kan brytes ned igjen når oksygen blir tilgjengelig.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor gir aerob celleånding så mye mer ATP?
Fordi elektronene får gå hele veien gjennom elektrontransportkjeden med oksygen som endelig mottaker. Uten oksygen stopper kjeden opp, og cellen sitter igjen med bare det lille utbyttet fra glykolysen.
Er celleånding og forbrenning det samme?
Kjemisk sett er summen lik: glukose og oksygen inn, CO₂ og vann ut. Forskjellen ligger i at cellen frigjør energien i mange små trinn og fanger den opp i ATP, i stedet for å slippe alt ut som varme på én gang.
Hvor mange ATP gir egentlig ett glukosemolekyl?
Rundt 32 ved aerob celleånding og kun 2 ved anaerob celleånding. Tallet varierer noe mellom lærebøker, fordi utbyttet avhenger av hvordan elektronbærerne fra glykolysen fraktes inn i mitokondriet. Bruk tallet læreverket ditt oppgir.
Hva er forskjellen på fotosyntese og celleånding?
Fotosyntesen bygger opp glukose ved hjelp av lysenergi. Celleåndingen bryter den ned igjen og frigjør energien som ATP. Reaksjonsligningene er speilvendt av hverandre. Planter gjør begge deler, dyr gjør bare celleånding. Den forskjellen som oftest gir poeng på eksamen: fotosyntesen skjer i kloroplastene og krever lys, mens celleåndingen skjer i cytosol og mitokondrier og går hele døgnet.

Lær mer

Celleånding og fotosyntese henger tett sammen, og det er lurt å forstå begge prosessene parallelt. På EnkelEksamen finner du videoundervisning i Biologi 2 som gjennomgår begge med figurer av mitokondriet, kloroplasten og hele elektrontransportkjeden.

Biologi 2 - Privatist

REA3036

Biologi 2 – Privatist

Biologi 2 - VGS

REA3036, REA3037

Biologi 2 – VGS