I denne siste delen av bloggserien om fusk, plagiat og kildehenvisning, spør vi altså: hva er kildehenvisning? En kildehenvisning vil si at du gjør det tydelig hvor du har hentet din informasjon fra, og hvilke setninger du har skrevet som inneholder funn eller påstander som andre enn deg selv har kommet frem til. Som vi så i bloggposten om plagiat, så er dette en kildehenvisning:

Norske organisasjoner opplever en økning i mobilitet på arbeidsmarkedet (Dale-Olsen, 2005).

Når burde jeg henvise til en kilde?

Hvis du har blitt bedt om å henvise til kilder på eksamen, kan det likevel være vanskelig å føle seg trygg på når man burde henvise til kilder i oppgaven. Her kommer to enkle regler som hjelper deg.

Regel 1 er at du alltid skal henvise til kilden til faglige argumenter, modeller, teorier, forskningsresultater og lignende, som andre mennesker har kommet frem til.

Eksempel:
Forskning har vist at transformasjonsledelse er en av de mest egnede lederstilene for å legge til rette for innovasjon i organisasjoner (Hsiao & Chang, 2011).

Eksempel:
Vi kan benytte en fasemodell for å beskrive hvordan grupper utvikler seg over tid (Tuckman, 1977).

Regel 2 er at du ikke nødvendigvis trenger å henvise til kilden hvis det du sier er kjent for de fleste i fagfeltet, og alle kan være enige om det.

Eksempel:
Det finnes mange ulike teorier og perspektiver som omhandler motivasjon.

Selv om du nå har fått to enkle regler du kan forholde deg til, så kan det fremdeles hende at du blir usikker. Da er vårt råd å heller bruke kildehenvisning én gang for mye, enn én gang for lite! Hvis du er i tvil, henvis til kilden.

Direkte og indirekte sitat –hva er det?

Når du bruker innhold som noen andre har skrevet, kan du gjøre dette på to måter: direkte og indirekte sitat. Et direkte sitat vil si at du bruker nøyaktig den samme setningen som den andre personen har skrevet. Da må du også ha med anførselstegn og sidetallet hvor setningen står. Det ser gjerne slik ut:

“Dybdeintervjuet er avhengig av en god dialog mellom forsker og informant.” (Tjora, 2017, s. 31).

Fordi du ikke kan endre på setningen, så kan det være vanskelig å få det til å passe godt inn i oppgaveteksten. Da kan det være bedre å bruke et indirekte sitat. Det vil si at du bruker egne ord for å gjengi innholdet. Meningen må fortsatt være den samme, men du kan velge ordene og setningen selv. Her er et eksempel på et indirekte sitat fra samme kilde:

Et viktig aspekt ved dybdeintervjuet er at det er en god dialog mellom informanten og forskeren (Tjora, 2017).

Dette er den mest brukte måten å henvise til en kilde på. Du må som sagt være helt sikker på at meningen forblir den samme når du bruker et indirekte sitat.

Referansestiler – APA, Harvard, Chicago og lignende

Frem til nå har vi vist deg hvordan du legger inn kilder i selve teksten i oppgaven. I tillegg må du også ha kildene i en litteraturliste på slutten av oppgaven. Denne listen er sortert alfabetisk, og en typisk kilde i litteraturlisten ser slik ut:

Filstad, C. (2016). Organisasjonslæring: fra kunnskap til kompetanse (2nd ed.). Bergen: Fagbokforl.

Måten man skriver disse kildene på, både i litteraturlisten og i teksten, følger det som kalles en referansestil. Dette er et gitt format på hvordan man skal skrive kildehenvisninger. Det finnes mange typer, som blant annet APA, Harvard og Chicago. Hvis du lurer på hvilken referansestil du skal bruke, så er det ditt studiested som bestemmer det. Sjekk nettsidene til studiestedet ditt for å finne informasjon!

Innenfor de ulike stilene er det også ulike måter å henvise til forskjellige kilder som bøker, forskningsartikler, nettsider og lignende. For å få en god oversikt over dette, anbefaler vi å sjekke ut Søk og Skriv sine nettsider. Her står det beskrevet hvordan du kan henvise til ulike typer kilder for ulike referansestiler.

Test deg selv!