Tilknytningsteorien er en av de mest innflytelsesrike psykologiske forståelsesrammene vi har for menneskelig utvikling. Den forklarer hvordan tidlige erfaringer med omsorgspersoner former både følelsesregulering, trygghet og senere relasjoner. I denne artikkelen går vi gjennom Mary Ainsworths klassiske eksperiment The Strange Situation, de fire tilknytningstypene hos barn, og hvordan disse mønstrene kan gjenfinnes i voksenlivet.
The Strange Situation: Et banebrytende blikk på tilknytning
På 1970-tallet utviklet den kanadisk-amerikanske psykologen Mary Ainsworth et strukturert observasjonsopplegg for å undersøke barns reaksjoner på separasjon og gjenforening med en omsorgsperson. Metoden fikk navnet The Strange Situation, og går i korte trekk ut på at barnet opplever en kortvarig separasjon fra forelderen før de møtes igjen.Ainsworth mente at måten barnet reagerer på i denne situasjonen, særlig ved gjenforening, gir viktig informasjon om barnets tilknytningsmønster.
Tre klassiske tilknytningstyper
Gjennom sine observasjoner identifiserte Ainsworth tre grunnleggende former for tilknytning.
1. Trygg tilknytning
Barn med trygg tilknytning:
- søker trøst når de blir stresset
- lar seg lett roe ved gjenforening
- bruker forelderen som en «trygg base» for å utforske verden
Dette mønsteret oppstår gjerne når omsorgspersonen er sensitiv og tilgjengelig.
2. Utrygg–engstelig (ambivalent) tilknytning
Denne gruppen kjennetegnes av:
- sterk uro når forelderen går
- vansker med å roe seg når forelderen kommer tilbake
- både klamring og frustrasjon eller sinne
Barnet ønsker nærhet, men er usikkert på om omsorgspersonen er tilgjengelig og til å stole på.
3. Utrygg–unnvikende tilknytning
Unnvikende barn:
- viser få synlige emosjonelle reaksjoner ved separasjon
- unngår ofte kontakt ved gjenforening
Det er imidlertid viktig å understreke at disse barna ikke er mindre stresset. Forskning viser at de har like sterke fysiologiske stressreaksjoner som andre barn. De har bare lært at det er mer hensiktsmessig å «skru av» følelsesuttrykk fordi slike signaler tidligere ikke har blitt møtt.
En fjerde kategori: Desorganisert tilknytning
Senere forskning identifiserte en fjerde type:
Desorganisert tilknytning
Kjennetegn inkluderer:
- motstridende eller forvirrede reaksjoner
- atferd som både søker og unngår nærhet
- tegn til frykt i møte med omsorgspersonen
Desorganisert tilknytning forekommer oftere i sammenheng med omsorgssvikt, traumer eller svært uforutsigbare omsorgssituasjoner.
Tilknytning i voksenlivet
Tilknytning handler ikke bare om barndommen. Mønstrene følger oss inn i voksenlivet og påvirker hvordan vi håndterer nærhet, konflikt og tillit i relasjoner – spesielt i romantiske forhold.
Bartholomew og Horowitz: Indre arbeidsmodeller
Psykologene Bartholomew og Horowitz videreutviklet teorien ved å se nærmere på hvordan vi danner indre arbeidsmodeller: mentale forestillinger om hvem vi selv er, og hva vi kan forvente av andre.
De beskrev voksen tilknytning basert på to dimensjoner:
- Synet på seg selv (selvfølelse, egenverdi)
- Synet på andre (tillit til andres tilgjengelighet og pålitelighet)
Kombinasjonen av disse dimensjonene danner fire mønstre:
| Tilknytningstype | Syn på seg selv | Syn på andre | Typiske kjennetegn |
| Trygg | Positiv | Positiv | Komfortabel med nærhet, god balanse mellom avhengighet og selvstendighet |
| Engstelig (overopptatt) | Negativ | Positiv | Søker mye bekreftelse, redd for avvisning, kan bli klamrende |
| Unnvikende (avvisende) | Positiv | Negativ | Verdsetter selvstendighet sterkt, holder avstand, viser ofte lite emosjonelt behov |
| Fryktfull (desorganisert) | Negativ | Negativ inn | Ønsker nærhet, men frykter avvisning; relasjoner blir ofte ustabile |
Merk: Mange navn brukes om de samme mønstrene i litteraturen. For eksempel brukes «engstelig» og «overopptatt» om samme stil, mens «unnvikende» ofte kalles «avvisende». Begrepene varierer, men teorien er den samme.
Oppsummering
Ainsworths Strange Situation ga oss et vindu inn i hvordan tilknytning formes i tidlig barndom. Disse mønstrene påvirker både følelsesregulering, tillit og kvaliteten på senere relasjoner. Videre teorier, som Bartholomew og Horowitz’ indre arbeidsmodeller, viser hvordan tilknytning også preger voksenlivet gjennom våre forventninger til oss selv og andre.
Å forstå tilknytningsstiler er derfor sentralt for å forstå både menneskelig utvikling, parforhold og psykisk helse.
Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget Psykologi 2.
Vil du lære mer om tilknytningsstiler og Psykologi 1?
Dette var bare en introduksjon til tilknutningsstiler. I vårt digitale undervisningsopplegg finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjør Psykologi 1 enklere og mer oversiktlig.
Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Psykologi 1!
SAM3072
Psykologi 1 – VGS
SAM3072
Psykologi 1 – Privatist
