Tilknytningsstiler: Fra barndommens relasjoner til voksenlivets mønstre

Tilknytningsteorien er en av de mest innflytelsesrike psykologiske forståelsesrammene vi har for menneskelig utvikling. Den forklarer hvordan tidlige erfaringer med omsorgspersoner former blant annet personlighet, følelsesregulering og hvordan vi oppfører oss i relasjoner. I denne artikkelen går vi gjennom Mary Ainsworths klassiske eksperiment The Strange Situation, de fire tilknytningstypene hos barn, og hvordan disse mønstrene kan gjenfinnes i voksenlivet

The Strange Situation

På 1970-tallet utviklet den kanadisk-amerikanske psykologen Mary Ainsworth et forskningsprosjekt for å undersøke barns reaksjoner på separasjon og gjenforening med en omsorgsperson. Metoden fikk navnet The Strange Situation, og går i korte trekk ut på at barnet opplever en kortvarig separasjon fra forelderen, før de møtes igjen. Ainsworth mente at måten barnet reagerer på i denne situasjonen, særlig ved gjenforening, gir viktig informasjon om barnets tilknytningsmønster.

Tre klassiske tilknytningstyper

Gjennom sine observasjoner i «The Strange Siutation» identifiserte Ainsworth tre grunnleggende former for tilknytning:

1. Trygg tilknytning

Barn med trygg tilknytning:

• blir stresset når omsorgspersonen forlater rommet
• lar seg lett roe ned når forelderen kommer tilbake
• begynner kjapt å leke igjen etter gjenforening

Dette mønsteret viser at barnet bruker forelderen som en «trygg base» for å utforske verden. 

2. Utrygg–engstelig tilknytning

Barn med engstelig tilknytning:

• opplever sterk uro når forelderen går
• vansker med å roe seg når forelderen kommer tilbake
• både klamring og frustrasjon eller sinne vises, og vansker med å starte å leke igjen alene

Barnet ønsker nærhet, men er usikker på om omsorgspersonen er tilgjengelig og til å stole på, og vil derfor klamre seg til omsorgspersonen.

3. Utrygg–unnvikende tilknytning

Unnvikende barn:

• viser få synlige emosjonelle reaksjoner når forelderen forlater rommet
• gir lite emosjonell kontakt ved gjenforening, kan snu hodet vekk og «avvise» forelderen

Det er imidlertid viktig å understreke at disse barna ikke er mindre stresset. Forskning viser at de har like sterke fysiologiske stressreaksjoner som andre barn. De har bare lært at det er mer hensiktsmessig å «skru av» følelsesuttrykk fordi slike signaler tidligere ikke har blitt møtt.

En fjerde kategori: Desorganisert tilknytning

Senere forskning identifiserte en fjerde type:

Desorganisert tilknytning

Kjennetegn inkluderer:

• motstridende eller forvirrede reaksjoner
• atferd som både søker og unngår nærhet
• tegn til frykt i møte med omsorgspersonen

Desorganisert tilknytning forekommer oftere i sammenheng med omsorgssvikt, traumer eller svært uforutsigbare omsorgssituasjoner.

Tilknytning i voksenlivet

Tilknytning handler ikke bare om barndommen. Mønstrene følger oss inn i voksenlivet og påvirker hvordan vi håndterer nærhet, konflikt og tillit i relasjoner, spesielt i nære vennskap og romantiske relasjoner.

Bartholomew og Horowitz: Indre arbeidsmodeller

Psykologene Bartholomew og Horowitz videreutviklet teorien ved å se nærmere på hvordan vi danner indre arbeidsmodeller: mentale forestillinger om hvem vi selv er, og hva vi kan forvente av andre.

De beskrev voksen tilknytning basert på to dimensjoner:

• Synet på seg selv (selvfølelse, egenverdi)
• Synet på andre (tillit til andres tilgjengelighet og pålitelighet)

Kombinasjonen av disse dimensjonene danner fire mønstre:

Tilknytningstype	Syn på seg selv	Syn på andre	Typiske kjennetegn
Trygg	Positiv	Positiv	Komfortabel med nærhet, god balanse mellom avhengighet og selvstendighet
Engstelig	Negativ	Positiv	Søker mye bekreftelse, redd for avvisning, kan bli klamrende
Unnvikende	Positiv	Negativ	Verdsetter selvstendighet sterkt, holder avstand, viser ofte lite emosjonelle behov
Desorganisert	Negativ	Negativ inn	Ønsker nærhet, men frykter avvisning; relasjoner blir ofte ustabile

Merk: Mange navn brukes om de samme mønstrene i litteraturen. For eksempel brukes «engstelig» og «overopptatt» om samme stil, mens «unnvikende» ofte kalles «avvisende». Begrepene varierer, men teorien er den samme.

Oppsummering

Ainsworths Strange Situation ga oss et vindu inn i hvordan tilknytning formes i tidlig barndom. Disse mønstrene påvirker både følelsesregulering, tillit og kvaliteten på senere relasjoner. Videre teorier, som Bartholomew og Horowitz’ indre arbeidsmodeller, viser hvordan tilknytning også preger voksenlivet gjennom våre forventninger til oss selv og andre.

Å forstå tilknytningsstiler er derfor sentralt for å forstå både menneskelig utvikling, parforhold og psykisk helse.

Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget Psykologi 2.

• Hva er persepsjon

Vil du lære mer om tilknytningsstiler og Psykologi 1?

Dette var bare en introduksjon til tilknutningsstiler. I vårt digitale undervisningsopplegg finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjør Psykologi 1 enklere og mer oversiktlig.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Psykologi 1!