Periodisering er et viktig redskap historikere bruker for å inndele historien opp i perioder sånn at vi faktisk kan forstå hva som skjedde over lange årsløp. Avhengig av hvordan historikere deler opp historien kan ulike hendelser få vidt forskjellige betydninger i fortellingen, og det er viktig å reflektere over periodisering for å sikre en mer helhetlig og nyansert forståelse av fortiden.
Hva er periodisering?
Periodisering er, enkelt fortalt, inndelingen av historien i perioder, som for eksempel middelalderen, opplysningstiden, og eldre og nyere verdenshistorie. Historien er satt sammen av et uendelig mylder av hendelser som er mer eller mindre sammenkoblede og som må kategoriseres før de kan brukes til å forstå fortiden. Sjekk ut videoen om periodisering ved å trykke på denne linken!
Når vi skal dele inn historien i perioder ser vi gjerne etter viktige brudd som kan fungere som sluttpunkter. For eksempel settes vikingtiden til tiden fra det første vikingtoktet til Lindisfarne til slaget ved Stamford Bridge hvor den siste skandinaviske vikingkongen ble drept. Samtidig kan flere perioder være i gang samtidig. Vikingtiden (ca. 790-1066) skjer for eksempel samtidig med tidlig middelalder (ca. 476-960).
Ved å sammenligne perioder, som vikingtiden og den tidlige middelalderen, kan vi lettere se forskjeller og sammenhenger fra en tid til en annen, og dermed utdype forståelsen vår av fortiden. Det hjelper historikere med å organisere, analysere, og tolke historiske hendelser på en meningsfull måte. Samtidig er det en del fallgruver ved måten vi skaper perioder og hvordan vi forstår dem.
Farer ved periodisering
Overraskende nok er ikke periodisering uten dramatikk. Det er viktig å reflektere over hva slags periodisering historikere bruker for å dele inn historien. Periodisering påvirker både hvordan historien blir presentert, hva slags koblinger vi trekker mellom historiske hendelser, og hvilken lærdom vi trekker ut av den.
Subjektivitet
En av de største utfordringene er at historikere ofte er uenige i når vi setter start- og sluttpunkter for perioder. Historikere kan ha ulike meninger om hvilke hendelser som markerer begynnelsen eller slutten av en periode, noe som kan føre til uenighet og feiltolkninger. Hvordan man inndeler historien kommer an på historikerne, og hvilken bakgrunn de kommer fra.
Ufullstendig forståelse av historien
Ofte blør en historisk periode over i en annen, og når vi velger å se på den ene historiske perioden er det lett å glemme hendelser som har blitt sortert inn i den andre perioden. Den andre industrielle revolusjonen (ca. 1850-1914) skjer for eksempel samtidig med den siste fasen av kolonitiden (ca. 1880-1950). Når vi ser på en hendelse fra «den industrielle revolusjonen» er det lett å se for seg at det var en tid med historisk framskritt, og glemme alt som skjedde i Afrika og Asia. Det er også vanlig å se hendelser fra kolonitiden som adskilt fra det som skjedde i kolonitiden, selv om de to utviklingsløpene gikk over i og påvirket hverandre. Hva slags periode vi setter en historisk hendelse inn i kommer an på hva vi vil fremheve ved en historisk hendelse, og hva vi vil sammenligne den med.
Eurosentrisme
Når europeiske historikere utelukkende bruker europeiske hendelser for å skille mellom historiske perioder fører det til at afrikanske og asiatiske historier blir dyttet til side. Dette er det som kalles eurosentrisme, altså at Europa blir sett på som det viktigste i historien. Når historikerne deler inn historien i perioder bestemmer de også hvordan vi skal se på historien, og det kan føre til at andre tolkninger blir dyttet til side og til at noen grupper blir overkjørt. Den moderne historien i India begynner ikke med utviklingen av dampmaskinen i England, men vestlige lesere tenker kanskje ikke så mye over akkurat det.
Inntil ganske nylig var det bare europeiske og amerikanske historikere som fikk slippe til i historieskrivingen, og det fører til at oppfatningen deres blir gjeldende over hele verdenshistorien. For eksempel, mens middelalderen i Europa fremstilles som en mørk og dyster tid. Men Kina opplevde for eksempel store teknologiske fremskritt og en kulturell oppblomstring samtidig som europeerne rotet rundt i gjørmen. I dagens historiemiljø har det blitt mer populært å ta med ikke-europeiske perspektiver, sånn at vi kan begynne å sette opp periodiseringer som tar høyde for flere utviklingsløp enn bare det vestlige.
I kurset vårt forholder vi oss til periodiseringen som den blir presentert i de norske lærebøkene, siden historien du lærer tar utgangspunktet i det norske perspektivet. Men når du går videre til egen lesing eller egne studier kommer du til å møte andre måter å inndele historien i perioder, og også hvordan disse periodene blir fremstilt og diskutert.
I historiefaget er det mange begreper som periodisering, årsaksforklaring, og historisk bevissthet. Det kan være vanskelig å forstå seg på alt dette. Heldigvis har vi flere videoer i kurset hvor vi forklarer hvordan du bruker disse begrepene for å mestre faget og prestere på eksamen!
