Immunforsvaret beskytter kroppen mot smittestoffer og kan huske tidligere infeksjoner. Derfor får de fleste vannkopper bare én gang. Forkjølelse kan du få mange ganger, blant annet fordi mange ulike virus gir de samme symptomene. Her lærer du hvordan det medfødte og det tilpassede immunforsvaret samarbeider, og hva antistoffer, hukommelsesceller og vaksiner gjør.
Hvordan skiller immunforsvaret mellom kroppen din og inntrengere?
Immunforsvarets første og viktigste oppgave er å skille mellom kroppens egne celler og det som er fremmed. Alle immunceller dannes i beinmargen fra stamceller, og de kalles hvite blodceller. De viktigste delene av immunforsvaret finner du i blodet, i beinmargen og i lymfesystemet.
Immunforsvaret må kunne gjenkjenne fremmede stoffer, fjerne dem, og huske tidligere infeksjoner. Det finnes to hoveddeler av immunforsvaret: det medfødte (uspesifikt) og det tilpassede (spesifikt). Begge arbeider sammen for å beskytte deg.
Hva er det medfødte immunforsvaret?
Det medfødte immunforsvaret reagerer raskt og finnes hos de fleste organismer. Det har ingen hukommelse fra tidligere infeksjoner, men det stanser de fleste inntrengere før de blir et problem. Det deles inn i to forsvarslinjer: det ytre forsvaret og det indre forsvaret.
Førstelinja: huden, slimhinner og kjemisk vern
Når huden din er hel, gir den svært god beskyttelse fordi den fysisk hindrer bakterier og virus fra å komme inn. Huden skiller også ut talg som gjør det vanskelig for mikroorganismer å vokse.
De indre overflatene som har kontakt med omverdenen er dekket av slimhinner: luftveiene, fordøyelsessystemet, urinveiene og skjeden. Slimhinnene er dekket av slim som fanger opp mikroorganismer og hindrer dem fra å trenge inn i vevet. Slimet inneholder også stoffer som kan skade mikroorganismene. I nesen og de øvre luftveiene finnes flimmerhår som frakter slim, støv og mikroorganismer ut av kroppen.
Magesekken din inneholder magesyre med pH rundt 1,5. Dette er så surt at de fleste mikroorganismer drepes før de når tarmen.
Andrelinja: fagocytter og betennelsesreaksjon
Hvis mikroorganismer klarer å passere førstelinja, møter de det indre medfødte immunforsvaret. Her arbeider spesialiserte hvite blodceller og proteiner som gjenkjenner molekyler som er felles for mange mikroorganismer.
Den viktigste celletypen er fagocytter, som er hvite blodceller som kan bevege seg ut av blodet og inn i vevet. Når en fagocytt oppdager en fremmed mikroorganisme, omslutter den den med cellemembranen sin og bryter den ned inni cellen. Denne prosessen kalles fagocytose eller cellespising. Fagocytter kan bryte ned bakterier, virusinfiserte celler og til og med kreftceller.
Har du noen gang fått et lite kutt som ble rødt, hovnet og varmt? Det er en betennelsesreaksjon. Når vev blir skadet, frigjøres signalstoffer som gjør at blodårene utvider seg og mer blod strømmer til området. Dette bringer hvite blodceller som kan kjempe mot infeksjon. Signalstoffene gjør også at fagocytter forlater blodårene og går inn i vevet hvor de spiser mikroorganismene.
Det medfødte immunforsvaret bidrar også til å aktivere det tilpassede immunforsvaret. Noen immunceller tar med biter av mikroorganismene til lymfeknutene og viser dem fram for T-celler. Det tilpassede forsvaret bruker lengre tid på å utvikle en målrettet respons, mens det medfødte fortsetter å arbeide.
Hva er det tilpassede immunforsvaret?
Det tilpassede immunforsvaret er langsommere enn det medfødte, men det har en helt avgjørende evne: det kan huske tidligere møter med mikroorganismer. Dette kalles immunologisk hukommelse. Ved en helt ny infeksjon kan det ta mellom fire og sju dager før det tilpassede immunforsvaret er helt aktivert. Men hvis kroppen har møtt mikroorganismen tidligere, eller er vaksinert, reagerer immunforsvaret mye raskere.
Det tilpassede immunforsvaret finnes bare hos virveldyr. Cellene kalles lymfocytter, og det finnes to typer: B-celler og T-celler. B-celler modnes i beinmargen, mens T-celler modnes i thymus. T-en kommer fra thymus. B-en har en annen historie: den stammer fra bursa Fabricii, et organ hos fugler der celletypen først ble beskrevet. At B-celler hos mennesket modnes i beinmargen er praktisk å huske, men det er ikke der navnet kommer fra.
Antistoffer og B-celler
B-celler produserer antistoffer, som er Y-formede proteiner som flyter rundt i blodet. Antistoffer binder seg til mikroorganismer og fungerer som en merkelapp som gjør det lettere for andre immunceller å oppdage og fjerne dem.
Antigener er molekyler eller deler av molekyler som det tilpassede immunforsvaret kan gjenkjenne. De kan blant annet finnes på overflaten av mikroorganismer. Hver B-celle har sin helt unike antigenreseptor på overflaten, som bare kan binde ett bestemt antigen. Du kan tenke på det som en nøkkel og en lås.
B-cellen binder seg til antigenet slik det er, altså til et helt molekyl på overflaten av bakterien eller til et løst molekyl som flyter i lymfen. Den trenger ingen til å bearbeide antigenet først. Det er dette som skiller B-celler fra T-celler.
For de fleste antigener holder det likevel ikke at B-cellen har bundet seg. Den trenger også et klarsignal fra en T-hjelpecelle som har gjenkjent det samme antigenet. Når begge deler er på plass, deler B-cellen seg, og etterkommerne kan gå to veier: de kan bli plasmaceller som produserer store mengder antistoffer, eller de kan bli hukommelsesceller.
Fagocyttenes rolle er en annen. Når en fagocytt har spist en bakterie, bryter den den ned og viser fram biter av den, altså korte peptider, på overflaten sin. Disse peptidene er det T-cellene leser. Slik bidrar antigenpresenterende celler til å aktivere T-celler, som igjen kan hjelpe B-cellene.
Hukommelsesceller og vaksiner
Hukommelsesceller blir værende i kroppen i lang tid etter at en infeksjon er over. Hvis den samme bakterien eller viruset kommer tilbake, vil hukommelsescellene raskt aktiveres og gi en mye raskere immunrespons enn første gang. Det er prinsippet bak vaksiner: de introduserer antigener uten å gi deg den faktiske sykdommen, slik at kroppen din kan bygge opp hukommelsesceller og være forberedt hvis du møter den ekte mikroorganismen senere.
T-celler
Det finnes flere typer T-celler. De viktigste er T-hjelpeceller og T-drepeceller. T-hjelpeceller stimulerer og koordinerer andre immunceller, blant annet B-celler. T-drepeceller derimot, ødelegger virusinfiserte celler og kreftceller. T-cellene aktiveres på en ganske lik måte som B-celler, og etter aktivering kan T-celler også bli til hukommelsesceller.
En viktig forskjell mellom B-celler og T-celler er at B-celler kan binde seg til antigenet slik det er, mens T-celler er helt avhengige av at antigenet først brytes ned til peptider og vises fram på overflaten av en annen celle. Hvis du bare skal huske én setning om forskjellen, er det denne.
Hva er forskjellen på uspesifikt og spesifikt immunforsvar?
| Egenskap | Uspesifikt (medfødt) | Spesifikt (tilpasset) |
| Reaksjonshastighet | Reagerer raskt | Tar 4-7 dager ved første møte |
| Hukommelse | Ingen hukommelse | Immunologisk hukommelse |
| Målretning | Generell forsvarslinje | Rettet mot spesifikke antigener |
| Deler av forsvaret | Hud og slimhinner, fagocytter, signalstoffer | B-celler, T-celler, antistoffer |
| Vaksine virker | Nei | Ja, ved å bygge hukommelsesceller |
Hvorfor får du sjelden vannkopper på nytt, men ofte forkjølelse?
Hukommelsesceller er grunnen til at enkelte infeksjoner, som vannkopper, vanligvis bare gir sykdom én gang. Etter vannkopper blir det igjen hukommelsesceller i kroppen i mange år. Møter du viruset igjen, aktiveres de raskt og bekjemper det før du blir merkbart syk. Det finnes sjeldne unntak, så regelen er ikke absolutt.
Beskyttelse mot nye vannkopper betyr likevel ikke at viruset er borte. Viruset forsvinner ikke fra kroppen. Det blir liggende i ro i nerveceller, og hos noen våkner det opp igjen tiår senere som helvetesild. Immunforsvaret hindrer altså ny sykdom fra utsiden, men det kvitter seg ikke med viruset.
Forkjølelse er annerledes fordi mer enn 200 ulike luftveisvirus kan gi lignende symptomer. Immunitet mot ett virus beskytter ikke nødvendigvis mot de andre, og beskyttelsen mot enkelte luftveisvirus kan også avta over tid. Derfor kan du bli forkjølet flere ganger selv om immunforsvaret har hukommelsesceller.
Hva skjer hvis immunforsvaret mislykkes?
En av immunforsvarets viktigste egenskaper er evnen til å skille mellom fremmed og eget. Når lymfocytter dannes, testes de slik at celler som reagerer på kroppens egne celler blir fjernet. Denne kontrollen skjer hele livet.
Hvis denne kontrollen svikter, kan det føre til autoimmune sykdommer, der immunforsvaret angriper kroppens egne celler. Eksempler på dette er type 1-diabetes, hvor immunforsvaret angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, og revmatoid artritt, hvor det angriper ledd.
Vanlige misforståelser
«Et sterkt immunforsvar er alltid bedre.» Nei. Et overaktivt immunforsvar kan faktisk være skadelig. Allergi oppstår når immunforsvaret reagerer på uskyldige stoffer som om de var farlige. Autoimmune sykdommer oppstår når immunforsvaret angriper egen kropp. Balanse er viktigere enn styrke.
«Vaksiner gir deg sykdommen.» Det er ikke slik en vaksine virker. Poenget er å gi immunforsvaret antigenene uten sykdomsforløpet, slik at hukommelsescellene bygges opp på forhånd. De fleste vaksiner inneholder inaktivert virus, enkeltantigener eller en oppskrift på ett antigen, og de kan ikke gi sykdommen de beskytter mot. Vaksiner med levende svekket virus er en egen kategori, og for personer med sterkt nedsatt immunforsvar gjelder det egne vurderinger. Helsemyndighetene har oppdatert informasjon om hver enkelt vaksine.
«Feber er dårlig og skal bekjempes så fort som mulig.» Feber er faktisk en del av immunresponsen. Høyere temperatur gjør det vanskeligere for mange mikroorganismer å vokse og gjør at immunceller arbeider mer effektivt. Feber alene sier ikke hvor godt immunforsvaret fungerer.
«Du kan styrke immunforsvaret med kostilskudd.» Kostilskudd og «immunboostere» har begrenset vitenskapelig støtte. Det beste du kan gjøre er å få nok søvn, trene regelmessig, spise variert og holde god hygiene.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor får du feber når du er syk?
Hvorfor får noen mennesker allergi?
Hvorfor virker antibiotika bare mot bakterier, ikke virus?
Hvorfor trenger du oppfriskningsdoser av noen vaksiner?
Lær mer
Immunforsvaret går igjen i både Naturfag og Biologi 1, og henger sammen med emner som vaksiner, mikroorganismer og celledeling. Vil du ha hele emnet gjennomgått med video, oppgaver og eksamensoppgaver, finner du det i kursene under.
REA3035
Biologi 1 – Privatist
REA3035
Biologi 1 – VGS
