Hva er holdninger – og hvordan formes de?

Når du står i kantina og vurderer om du skal velge vegetarburger eller cheeseburger, kan det virke som et enkelt valg. Men bak beslutningen ligger ofte noe mer enn smak og vane. Valget ditt kan nemlig være påvirket av holdningene dine – altså hvordan du tenker, føler og handler i møte med ulike saker, mennesker eller situasjoner. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva holdninger er, hvordan de bygges opp, og hvorfor de ikke alltid stemmer med det vi faktisk gjør.

Hva er en holdning?

En holdning beskriver hvordan du reagerer på noe – enten det gjelder personer, objekter, ideer eller temaer. Den er bygget opp av tre elementer som jobber sammen: tanker, følelser og handlinger. Denne modellen kalles trekomponentmodellen.

1. Den kognitive komponenten: Det du vet eller tror

Dette handler om kunnskapen og antakelsene dine.
Eksempel: Du vet at plast forurenser havet.

2. Den emosjonelle komponenten: Det du føler

Følelser er ofte sterke drivere for holdninger.
Eksempel: Du blir trist av å se bilder av skilpadder med plast i magen.

3. Atferdskomponenten: Det du gjør

Handlingene dine blir påvirket av både tanker og følelser.
Eksempel: Du velger å redusere plastbruken og sortere søppel.

Disse tre komponentene henger tett sammen – men ikke alltid i perfekt harmoni.

Når holdningene våre krasjer: Kognitiv dissonans

Det er ikke uvanlig at vi mener én ting, men gjør noe helt annet. Dette mentalt ubehaget kalles kognitiv dissonans.

Du kan for eksempel vite at sukker er usunt (tanke) og få litt dårlig samvittighet når du spiser det (følelse), men likevel kjøpe sjokolade (handling). Når tankene, følelsene og handlingene våre ikke stemmer overens, ender vi i en slik konflikt.

Positive, negative og ambivalente holdninger

Holdninger innebærer alltid en vurdering: Er noe positivt eller negativt for deg? Likevel kan du ha blandede følelser.

Nøytrale holdninger: Du har ikke nok erfaring eller informasjon til å ta stilling.

Positive holdninger: Du støtter eller liker noe.

Negative holdninger: Du er imot eller misliker noe.

Ambivalente holdninger: Du ser både positive og negative sider.
Eksempel: Du ønsker å kjøpe miljøvennlige produkter, men synes de er for dyre.

Hvordan formes holdningene våre?

Holdninger kommer ikke bare fra egne erfaringer. De formes og påvirkes av menneskene rundt oss – ofte mer enn vi er klar over.

Sosial påvirkning

• Familien: Mange holdninger fra barndommen følger oss inn i voksenlivet.
  
• Venner og rollemodeller: Vi påvirkes av hva mennesker vi liker og ser opp til mener.
  
• Normer i grupper: Hva som oppfattes som vanlig eller forventet spiller inn.
  

Bare det å bli eksponert for en holdning kan påvirke oss. Noen ganger blir vi også overbevist gjennom argumentasjon eller sosiale prosesser.

Selvpersepsjon: Vi tolker oss selv gjennom egne handlinger

Når vi er usikre på hva vi egentlig mener, kan vi bruke våre egne handlinger som en pekepinn.
Eksempel: “Jeg gjør dette – da må jeg mene det også.”

Hvorfor er holdninger så vanskelige å endre?

Selv om holdninger formes gjennom sosial påvirkning, er de ikke nødvendigvis lette å endre. De sitter ofte dypt – særlig når de knyttes til sterke følelser eller verdier.

Likevel kan holdninger endres hvis:

• du får ny kunnskap
  
• du opplever noe som gjør sterkt inntrykk
  
• du påvirkes av grupper eller personer du identifiserer deg med
  

Med andre ord: Holdninger er stabile, men ikke uforanderlige.

Forskerne måtte til slutt skille dem for å hindre eskalering.

Når styrer holdninger atferd? Teorien om planlagt atferd

Holdninger påvirker hva vi gjør, men de forklarer ikke hele bildet. Ifølge teorien om planlagt atferd (Icek Ajzen, 1975) styres handlinger av tre faktorer:

1. Holdning til handlingen
   Hvor positivt eller negativt du vurderer handlingen.
   
2. Sosiale normer
   Hva du selv og andre mener om handlingen.
   
3. Opplevd kontroll
   Om du føler at du faktisk kan gjennomføre handlingen.
   

Disse tre faktorene skaper en intensjon – og det er denne intensjonen som bestemmer om vi faktisk handler.

Eksempel: Å begynne å trene

• Holdning: Du mener trening er bra for helsa og gir energi.
  
• Norm: Venner trener jevnlig og snakker positivt om det.
  
• Kontroll: Du har treningstøy, medlemskap og tid i hverdagen.
  

Sammen gjør dette at du intenderer å trene – og sannsynligheten øker for at du faktisk gjør det.

Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget Psykologi 2.

• Gruppetilhørighet

Vil du lære mer om holdninger og Psykologi 2?

Dette var bare en introduksjon til holdninger. I vårt digitale undervisningsopplegg finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjør Psykologi 2 enklere og mer oversiktlig.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Psykologi 2!