Hva er demokrati – og hvordan kan vi verne om det?

Demokrati utgjør selve fundamentet i det norske samfunnet, men begrepet er mer sammensatt enn det kan virke ved første øyekast. Hva kjennetegner et demokrati? Hvorfor regnes Norge som demokratisk? Og hva kreves for at et demokrati skal være levedyktig over tid? I denne artikkelen får du en klar og praksisnær gjennomgang av demokrati som styreform, forskjellen mellom direkte og indirekte demokrati, og hvilke prinsipper og mekanismer som bidrar til å beskytte demokratiet i dagens samfunn.

Hva betyr demokrati?

Ordet demokrati stammer fra gresk, der demos betyr folk og kratos betyr styre. Demokrati betyr altså folkestyre – et system hvor makten utgår fra folket.

Røttene finner vi i antikkens Hellas, hvor borgere møttes på torget for å bestemme hvordan bystaten skulle styres. Likevel var dette langt fra demokratiet vi kjenner i dag: kvinner, slaver og innflyttere var utestengt. Forestill deg en skoleklasse der kun fem elever får si sin mening, mens resten må være stille. Det er ikke særlig demokratisk, og viser hvorfor antikkens system bare delvis kan kalles et folkestyre.

I moderne demokrati er bred deltakelse helt avgjørende. Derfor er demokrati og medborgerskap tett knyttet sammen: et demokrati fungerer bare når innbyggerne faktisk deltar.

Hva kjennetegner et demokrati?

For at vi skal kunne kalle en stat demokratisk, må visse grunnleggende prinsipper være til stede.

To av de mest sentrale er:

1. Folkesuverenitet

Den politiske makten ligger hos folket, og kommer til uttrykk gjennom frie politiske valg. Innbyggerne velger hvem som skal styre landet på deres vegne.

2. Politisk likhet

Alle borgere skal ha like muligheter til å delta, bli hørt og påvirke samfunnsutviklingen. Det handler ikke bare om stemmerett, men om reell tilgang til politisk påvirkning.

I tillegg finnes flere viktige kjennetegn på et demokrati:

• Ytringsfrihet – retten til å si hva man mener.

• Organisasjonsfrihet – retten til å danne foreninger og partier.

• Rettssikkerhet og menneskerettigheter – staten skal beskytte borgerne, ikke undertrykke dem.

• Respekt for mangfold – ulike meninger og livssyn skal kunne eksistere side om side.

Når folk demonstrerer for klima, pride eller andre saker, er dette demokrati i praksis: aktivt engasjement og bruk av rettigheter.

Representativt demokrati: Slik styres Norge

De fleste moderne demokratier, inkludert Norge, styres gjennom representativt demokrati (indirekte demokrati).

Det innebærer at:

• borgerne stemmer ved valg

• politiske partier konkurrerer om velgernes støtte

• de valgte representantene tar beslutninger på vegne av folket

Hvis man er misfornøyd med en regjering eller et parti, kan man stemme annerledes ved neste valg. Dette gjør systemet dynamisk og sikrer at politikerne må ta velgernes ønsker på alvor.

Direkte demokrati: Når folket stemmer selv

I et direkte demokrati deltar innbyggerne direkte i beslutningene, uten politiske representanter som mellomledd.

Det mest brukte eksempelet i moderne samfunn er folkeavstemninger. I Norge kjenner vi dette blant annet fra EU-avstemningen i 1994, hvor flertallet stemte nei til medlemskap.

Direkte demokrati kan virke ideelt – folket bestemmer selv! Men i praksis ville det vært svært upraktisk om alle skulle stemme over et stort antall saker hele tiden. Derfor kombineres gjerne representativt demokrati med direkte elementer.

Når kan vi kalle en stat demokratisk?

At et land har valg betyr ikke nødvendigvis at det er et demokrati. Valg kan være rigget eller kontrollert. Derfor finnes flere kriterier som må være oppfylt for at en stat skal klassifiseres som demokratisk:

• Frie, hemmelige og rettferdige valg

• Mulighet for alle til å stille til valg

• Ytringsfrihet og pressefrihet

• Organisasjonsfrihet

• Reell deltakelse fra borgerne

Eksperter diskuterer hvor grensen går for hva som er et demokrati. Noen mener dagens representative system ikke gir nok innflytelse, og ønsker mer direkte demokrati. Andre peker på at et rent direkte demokrati kan bli kaotisk og lite praktisk. Diskusjonen er en del av demokratiet i seg selv.

Hvordan kan vi verne om demokratiet?

Demokratiet er ikke en selvfølge. Det må vedlikeholdes – og forsvares. Her er noen av de viktigste tiltakene:

Aktiv deltakelse

Et demokrati trenger borgere som:

• stemmer ved valg

• engasjerer seg

• følger med på samfunnsdebatten

Åpen og opplyst offentlig debatt

Demokratiet fungerer best når politiske beslutninger diskuteres kritisk. Uenighet er sunt – det viser at samfunnsdebatten lever.

Bevissthet rundt sosiale medier

Algoritmer kan skape ekkokamre, hvor du stadig får bekreftet det du allerede mener. Det kan gjøre folk mer polarisert eller ekstrem i synspunktene. Kritisk tenkning og kildevurdering er derfor viktigere enn noen gang.

Ikke bare en styreform

Demokrati er ikke bare en styreform – det er et levende system som formes av menneskene som deltar i det. Når vi forstår hvordan demokrati fungerer, og hvilke verdier det bygger på, blir det også tydeligere hvorfor deltakelse, åpen debatt og kritisk tenkning er så avgjørende.

Ved å bruke stemmeretten, engasjere oss i samfunnsspørsmål og være bevisste på informasjonen vi møter, bidrar vi alle til å holde demokratiet robust. Det norske demokratiet er sterkt, men det er ikke selvgående. Det må vernes, diskuteres og utvikles – og nettopp derfor er kunnskap om demokrati en viktig del av det å være medborger.

Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget samfunnskunnskap.

• Globalisering
• Det norske politiske systemet

Vil du lære mer om demokrati og Samfunnskunnskap?

Dette var bare en introduksjon til demokrati og hvordan den fungerer. I vårt digitale undervisningsopplegg finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjøre samfunnskunnskap enklere og mer oversiktlig.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Samfunnskunnskap!