Vanskelig begreper, engelsk pensumbok eller tunge forelesningsnotater trenger ikke stoppe deg fra å forstå spill teoretiske dilemmaer. I dette blogginnlegget skal du få en enkel innføring i de fire spillteoriene fra Steven Pinker`s «Rationality», nemlig frivllighetsdilemma, koordinasjonsspill, kylling og eskaleringsspill, fangenes dilemma og allmenningens tragedie.
Hvordan er Spillteori annerledes fra andre beslutningsteorier?
Spillteori ble presentert av John Von Neumann og Oskar Morgenstern i samme bok som de forklarte forventet nytte og rasjonelle valg. Men i motsetning til dilemmaer der forventet nytte, sannsynlighet og kostnader tar stort fokus er spillteori litt annerledes. Grunnen til dette er at spillteori avhenger av hva andre gjør. Spillteori handler altså om valgene vi tar i situasjoner der utfallet avhenger både av våre egne handlinger og andres handlinger.
Nash Likevekt
Har du noen gang lurt på hvorfor du kan kjøre flere mil uten å se en eneste bensinstasjon, plutselig kommer det 2 stykker på hver sin side av veien. Eller hvorfor McDonalds og Burger King ligger vegg i vegg, Dette forklarer Nash likevekt oss som er et sentralt fenomen i mange av de spill teoretiske dilemmaene.
Nash likevekt er en teori fremstilt av matematikeren John Nash. I en Nash-likevekt spiller hver deltaker den beste strategien gitt motstanderens beste strategi; enhver ensidig endring ville gjøre dem dårligere stilt. Du har kanskje lurt på hvorfor konkurrerende butikker ligger vegg i vegg? Dette er fordi de ligger i en Nash-likevekt. Det er ikke den beste sosial optimale løsningen. En sosial optimale løsning vil være en løsning som er tilrettelagt for kunden og der butikkene er mer spredt, men deler området likt. Problemet ved en sosial optimale løsning er at de kan gjøre en endring slik at de får et konkurransefortrinn ved å plassere seg et mer optimalt sted enn konkurrenten. Dette forårsaker en evig kamp til de ender i Nash likevekt der de ikke lenger kan ende i en bedre situasjon.
Frivillighetens dilemma
Frivillighetsdilemmaet oppstår når alle i en gruppe ønsker å oppnå et felles mål, men ingen ønsker å ta ansvar for å realisere det. Et klassisk eksempel er et kontorfellesskap med en kaffekanne som alle bruker. Alle ansatte vil ha tilgang til kaffe, men ingen ønsker å fylle opp kannen når den er tom. Dette skaper en situasjon der alle venter på at noen andre skal ta initiativet, og dersom ingen gjør det, blir det ingen kaffe. I spillteori beskrives dette som et Nash-likevekt, hvor alle “spillerne” er i sin beste posisjon ved å ikke handle, selv om dette fører til det dårligste utfallet for gruppen som helhet. Altså ingen kaffe for gruppen.
Koordineringsspill
Koordineringsspill setter søkelys på å oppnå gunstige resultater gjennom samarbeid og planlegging. I motsetning til frivillighetsdilemmaet, hvor man håper andre tar ansvar, er suksess i koordineringsspill avhengig av at alle involverte jobber sammen mot samme mål. Et eksempel er investering i en ny oppstart innen grønn teknologi, hvor selskapet trenger nok investorer for å lykkes. Hvis alle investerer, blir selskapet lønnsomt og gir avkastning. Hvis ingen investerer, mislykkes det. Effektiv kommunikasjon og samarbeid er nøkkelen til å ta gode beslutninger og oppnå felles mål.
Kylling-spillet og Eskaleringsspill
Kylling-spillet handler om å stå på sitt eller vike unna, hvor trusler og oppførsel kan tvinge motstanderen til å gi etter. Truslene må være troverdige, men hvis begge står på sitt, kan resultatet bli katastrofalt. I motsetning til dette er eskaleringsspill preget av gjentatte strategiske trekk hvor konflikten stadig øker i intensitet og kostnad. Et eksempel er en auksjon der budgivere byr på en 100 lapp der vinneren får 100 lappen, mens taperen må betale summen personen la inn som siste bud. Da byr alle for å tjene penger, men denne dynamikken endres når budene overstiger 100 kroner. Da ender man opp med å by mer enn verdien av objektet for å minimere tap. Hvorfor vi ender i slike situasjoner illustrerer fenomenet sunk cost, hvor tidligere investeringer påvirker beslutningstaking til tross for at de ikke kan gjenvinnes. For å unngå irrasjonell opptrapping som i et eskalering spill, er det viktig å sette en klar grense for hvor mye man er villig til å tape på forhånd eller å unngå de!
Fangenes dilemma og Allmenningens tragedie
Fangenes dilemma illustrerer hvordan individuell rasjonalitet kan føre til dårligere utfall for begge parter. To fanger, A og B, kan enten tyste på hverandre eller samarbeide. Hvis en tyster og den andre samarbeider, går den som tyster fri mens den andre får 10 år i fengsel. Hvis begge tyster, får de 5 år hver, og hvis begge samarbeider, får de 1 år hver. Det Rasjonelle for begge vil være og tyste da begge har dominant valg, altså, at de har et valg som er mer overlegent enn noe annet. Det dominante valget er å tyste. Hvis begge følger det dominante valget vil de ende i Nash likevekt som leder til 5 år fengsel på begge to. Denne mangelen på tillit kan utnyttes av påtalemyndighetene.
Allmenningens tragedie oppstår når individer handler i egeninteresse og overforbruker felles ressurser, som fører til ødeleggelse av disse ressursene på lang sikt. Eksempler inkluderer overfiske, gassutslipp og oljeboring, hvor kortsiktig gevinst resulterer i langsiktig tap for alle.
Hvis du vil lære mer om hvordan du kan tenke vitenskapelig, trykk på knappen nedenfor!
