Har du faget logistikk og bærekraftige forsyningskjeder, og er usikker på de fire ulike organisasjonsformene en forsyningskjede kan benytte seg av? Les videre for å få en oversikt over de ulike organisasjonsformene! 🤓👩‍🎓

Organisasjonsformer

Det er flere måter å organisere en forsyningskjede på, som påvirker hvordan samarbeidet mellom leddene foregår. Når man etablerer en ny bedrift, er det viktig å tenke på hvordan man ønsker at forsyningskjeden skal organiseres.

Her er de fire organisasjonsformene:

  1. Tradisjonelle kanaler
  2. Administrerte systemer
  3. Kontrakts systemer
  4. Integrerte systemer

Et viktig skille her er at tre av disse formene faller under kategorien vertikale markedsføringssystemer, mens tradisjonelle kanaler er en egen kategori, slik vi ser illustrert her. 

modell for fire ulike organisasjonsformer for markedsføringssystemer – fra tradisjonelle kanaler til integrerte systemer

Tradisjonelle kanaler

Tradisjonelle forsyningskjeder kan bli sett på som gammeldagse og den “klassiske” formen for å organisere en forsyningskjede på. Definisjonen av tradisjonelle forsyningskjeder er “et samarbeid mellom uavhengige eide og administrerte selskaper” (Bø et al., 2018, s.84).

Det som kjennetegner tradisjonelle kanaler er at hvert ledd i forsyningskjeden opererer selvstendig, uten noen form for felles ledelse eller samarbeid. Tradisjonelle forsyningskjeder mangler en tydelig kanalkaptein som kan fordele roller, redusere kostnader og fremme effektivitet. Videre er kostnadene ved å inngå og bryte et samarbeid lave. Dette betyr at samarbeidet ofte er “ustabilt”,  ettersom man enkelt kan bytte samarbeidspartner uten høye kostnader.

Vertikale markedsføringssystemer

Før vi går videre, er det lurt å forstå hva vertikale markedsføringssystemer er. Disse systemene er en del av en organisert forsyningskjede og består av et system eller nettverk av bedrifter som samarbeider.

Definisjon av vertikale markedsføringssystemer

En definisjon av vertikale markedsføringssystemer er “et profesjonelt ledet og sentralstyrt nettverk utformet for å oppnå effektivitet og best mulig posisjon i markedet” (Bø et al., 2018, s.87).

Selv om nettverket består av ulike bedrifter, er det ofte samme eier av disse bedriftene, men ikke alltid. De tre formene for vertikale markedsføringssystemer er: administrerte systemer, kontrakts systemer og integrerte systemer. 

Administrerte systemer

Administrerte systemer er en form for vertikale markedsføringssystemer, men den enkleste formen. Disse systemene kan utvikle seg fra tradisjonelle forsyningskjeder til administrerte systemer over tid. Gjennom uformelle, men langsiktige samarbeidsformer mellom de ulike leddene i kjeden, blir forsyningskjeden gradvis mer koordinert og utvikler seg til et administrert system. Relasjonene i slike systemer preges av tillit og samarbeid som har fungert godt over tid, noe som har skapt felles interesser. Tillit bygges opp gjennom kontinuerlig samarbeid og gjensidig forståelse, noe som reduserer konflikter. 

Et administrert system koordineres ofte gjennom en maktbase hos en av partene, kjent som en kanalkaptein. For eksempel, hvis en produsent er stor og dominerende i forhold til en grossist, kan samarbeidet være koordinert gjennom et administrert system. Produsenten kan sette standarder og forventninger som grossisten følger, selv om de ikke er formelt bundet av hverandre.

Kontrakts systemer

illustrasjon av lovbok

Kontrakts systemer er også en form for vertikale markedsføringssystemer som regulerer samarbeidet mellom bedrifter i forsyningskjeder, gjennom eksplisitte eller skriftlige kontrakter. I motsetning til administrerte systemer, som ofte baserer seg på maktforhold, avhengighet og tillit uten formelle avtaler, bruker kontraktsystemer formelle og skriftlige kontrakter for å definere vilkårene for samarbeidet. Disse kontraktene sikres gjennom rettssystemet, lovverket og domstolene, som garanterer kontraktens gyldighet. Den formelle organiseringen gjennom kontrakter sikrer at intensjonene om felles mål blir oppfylt. Kontraktene fordeler roller og funksjoner mellom partene, noe som bidrar til å oppnå de ønskede resultatene i forsyningskjeden.

Det finnes tre hovedtyper av kontrakts systemer:

  1. Frivillige grupper: Disse består av uavhengige bedrifter som samarbeider frivillig gjennom kontrakter for å oppnå felles mål.
  2. Kooperative systemer: I kooperative systemer samarbeider bedrifter gjennom kooperativer hvor de deler ressurser og fordeler i henhold til kontraktene. Et eksempel på et slikt system er dagligvarekjeden Coop. 
  3. Franchisekontrakter: Franchising innebærer at en bedrift (franchisegiver) gir en annen bedrift (franchisetaker) rett til å bruke sitt merke, produkter og forretningsmodell mot en avgift og i henhold til en detaljert kontrakt.

Integrerte systemer

Den siste formen for vertikal markedsføringssystem er integrerte systemer, hvor en organisasjon eller bedrift eier og driver virksomheten på flere sider av samarbeidet i en forsyningskjede. Dette betyr at bedriften kontrollerer flere faser av produksjonen og distribusjonen innenfor sin egen forsyningskjede. Ved å eie og drive virksomheten på tvers av ulike ledd, sikrer bedriften effektivitet, noe som kan føre til lavere kostnader, bedre kvalitetskontroll og raskere tilpasninger til markedsendringer. Selv om ingen forsyningskjeder er fullstendig integrerte, kontrollerer bedrifter i integrerte systemer store deler av forsyningskjeden.

Integrerte systemer kjennetegnes ofte av høy kollektiv orientering, hvor alle leddene arbeider mot felles mål og deler en felles forpliktelse til bedriftens suksess. Dette inkluderer deling av ressurser, kunnskap og informasjon. Bedriftene er organisert med felles eierskap for å kunne nå felles mål. De følger interne prosedyrer og regler som sikrer koordinert og effektiv drift.

“Buy” eller “make”

illustrasjon av folk som jobber på en fabrikk. fabrikkproduksjon. sweatshop.

Som vi ser er de to endene i modellen: buy eller make. På venstre side ser vi ‘buy’, som representerer tradisjonelle kanaler. ‘Buy’ betyr outsourcing eller markedsutsetting, hvor man for eksempel får en ekstern fabrikk i Kina til å produsere varene dine.

På den andre siden har vi ‘make’, som representerer integrerte systemer og kjennetegnes av insourcing, altså egenproduksjon. Dette kan være at man har sin egen fabrikk i Trondheim som produserer varene.

Jeg håper dette blogginnlegget har hjulpet deg til å få en bedre oversikt over de ulike organisasjonsformene! Dersom du ønsker en grundigere gjennomgang av organisasjonsformene, så anbefaler jeg å sjekke ut vårt eksamenskurs i Logistikk og Bærekraftige forsyningskjeder nedenfor.

Kilder

Bø, E., Gripsrud, G., & Nygaard, A. (2018). Ledelse av forsyningskjeder: et logistikk-og markedsføringsperspektiv. Fagbokforl. (2 utgave).