Eiendomsmegler er et begrep de fleste av oss har et forhold til. Kanskje du assosierer det med en person som selger hus eller noen som alltid går i dyre dresser. Noen forbinder kanskje eiendomsmegler med en person som tjener altfor mye penger eller noen som til enhver tid forsøker å selge deg en leilighet. Uansett hva det måtte være, har du antageligvis assosiasjoner til begrepet eiendomsmegler. Men vet du egentlig hvem som kan kalle seg eiendomsmegler? 

Rollene i eiendomsmeglingsforetaket

Ikke alle som jobber i et eiendomsmeglingsforetak kan kalle seg eiendomsmegler. I de fleste eiendomsmeglingsforetak finnes det nemlig andre roller i tillegg til eiendomsmegleren. For at en ansatt i et eiendomsmeglingsforetak skal kunne kalle seg eiendomsmegler, må vedkommende oppfylle strenge krav som følger av eiendomsmeglingsloven. 

Eiendomsmegler

Tittelen eiendomsmegler er en beskyttet tittel som bare kan brukes av personer som oppfyller bestemte krav. Reglene om hva som skal til for at noen skal kunne kalle seg eiendomsmegler finner vi i eiendomsmeglingsloven § 4-5 (1). Ifølge bestemmelsen kan tittelen først og fremst benyttes av personer som har eiendomsmeglerbrev. Tittelen kan også benyttes av jurister med tillatelse og advokater som driver eiendomsmegling. Til slutt kan også personer med tillatelse etter en overgangsordning som følger av eiendomsmeglingsloven § 9-1 (2) og forskrift om overgangsregler kalle seg eiendomsmeglere. Personer med tillatelse etter denne overgangsordningen kalles gjerne overgangsmeglere. 

Eiendomsmeglerbrev 

Når en person innehar et eiendomsmeglerbrev kan denne personen kalle seg eiendomsmegler. For at personen skal få eiendomsmeglerbrev, må vedkommende oppfylle fem krav som følger av eiendomsmeglingsloven § 4-2 (1). 

• For det første må søkeren anses som egnet til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. I vurderingen av søkerens egnethet vil det blant annet legges vekt på om vedkommende har gjort seg skyldig i forhold som etter loven ville medført tilbakekall av eiendomsmeglerbrevet. Slike forhold er typisk straffbare lovbrudd. Hvis søkeren har begått et slikt straffbart lovbrudd, vil vedkommende fort ikke oppfylle kravet til egnethet. Vi kan derfor si at som en del av vilkåret om egnethet, må søkeren ha hederlig vandel. Derfor fastsetter bestemmelsens (2) at søkeren må fremlegge politiattest.

• Søkeren må også ha bestått godkjent eiendomsmeglereksamen. For at en eiendomsmeglereksamen skal anses som godkjent, må Finanstilsynet etter eiendomsmeglingsforskriften § 4-1 ha godkjent ulike momenter ved utdanningsinstitusjonen eksamenen er tatt ved. 
• Søkeren må ha minst to års praktisk erfaring etter bestått eksamen.
• Søkeren må være myndig, altså over 18 år.
• Avslutningsvis må søkeren være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. At søkeren er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, vil for eksempel innebære at vedkommende kan betale egne private regninger før betalingsfristen er ute. 

Hvis personen oppfyller disse fem kravene, skal Finanstilsynet utstede eiendomsmeglerbrev til vedkommende.

Tillatelse som jurist 

Også en jurist med tillatelse kan kalle seg eiendomsmegler. Hva som skal til for at en jurist får tillatelse fremgår av eiendomsmeglingsloven § 4-3 (1). Etter denne bestemmelsen må juristen oppfylle fire vilkår.  

• Juristen må først og fremst anses som egnet til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. I vurderingen av juristens egnethet inngår de samme momentene som ved vurdering av egnethet for søkere av eiendomsmeglerbrev.
• Dermed må juristen ha hederlig vandel, noe som dokumenteres ved at det etter eiendomsmeglingsloven § 4-3 (2) skal fremlegges politiattest.
• Videre må juristen ha minst to års praktisk erfaring etter å ha bestått juridisk embetseksamen.
• I likhet med søkere om eiendomsmeglerbrev må juristen også være myndig og i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

I tilfeller der juristen oppfyller disse fire vilkårene, kan Finanstilsynet gi vedkommende tillatelse. 

Advokat som driver eiendomsmegling 

I motsetning til personer med eiendomsmeglerbrev og jurister med tillatelse, kan en advokat drive eiendomsmegling uten noen særskilt bevilling. Det betyr at en person som er advokat i kraft av nettopp å være advokat kan drive eiendomsmegling. En forutsetning for at en person skal kunne kalle seg advokat, er at vedkommende har fullført en master i rettsvitenskap og har to års praktisk erfaring etter fullført master. Siden advokater uten bevilling kan drive eiendomsmegling, blir dette også kravene for at vedkommende skal kunne kalle seg eiendomsmegler.  

Overgangsmeglere 

Personer som verken har eiendomsmeglerbrev, er jurist med tillatelse eller er advokat kan med tillatelse etter den såkalte overgangsordningen også kalle seg eiendomsmegler. I 2007 trådte en ny eiendomsmeglingslov i kraft. Her var det blant annet fastsatt strengere kompetansekrav enn tidligere, noe som medførte at mange av eiendomsmeglerne i bransjen ikke lenger var kvalifisert. For å sikre at disse meglerne kunne fortsette i bransjen, ble det med hjemmel i eiendomsmeglingsloven § 9-1 (2) fastsatt såkalte overgangsregler i forskrift om overgangsregler.

Etter forskrift om overgangsregler § 5 kunne meglere som ikke lenger var kvalifisert i perioden 2007 til 2011 søke om tillatelse fra Finanstilsynet dersom de oppfylte bestemte krav. Meglerne måtte ifølge bestemmelsen først og fremst ha minst tre års praktisk erfaring med eiendomsmegling. Videre måtte de bestå en prøve som var godkjent av Finanstilsynet. Til slutt måtte meglerne også oppfylle tilsvarende krav som ved eiendomsmeglerbrev om å være egnet til å drive eiendomsmegling, myndig og i stand til å oppfylle sine forpliktelser. 

Personer som i perioden 2007 til 2011 fikk tillatelse fra Finanstilsynet med hjemmel i forskrift om overgangsregler § 5 kalles gjerne overgangsmeglere. Adgangen til å søke om tillatelse etter overgangsreglene opphørte i 2011 og personer kan derfor ikke lenger få tillatelse som overgangsmeglere. En person som i dag ønsker å bli eiendomsmegler, må derfor enten ha eiendomsmeglerbrev, være jurist med tillatelse eller advokat. 

Eiendomsmegler er bare en av rollene i et eiendomsmeglingsforetak. Vil du lære mer om de ulike rollene i et slikt foretak?  I kurset Eiendomsjus I kan du se videoer der jeg forklarer rollene og eiendomsmeglingslovens regler knyttet til hver enkelt rolle. Sjekk ut kurset gratis nedenfor!