Avtaler er noe vi alle til enhver tid inngår i det daglige liv. Du kjøper en brukt pensumbok. Du selger en kjole som ikke lenger passer på Tise. Du og kompisen din blir enige om at du skal kjøpe hans gamle sofa. I alle disse situasjonene inngår du en bindende avtale, men vet du egentlig hva som skal til for at du er bundet i avtalen? Her får du svaret!

Tilbud + aksept = bindende avtale

Reglene for hvordan en bindende avtale kommer i stand finner vi i avtalelovens kapittel 1. Det følger av disse reglene at en bindende avtale oppstår ved at det blir fremsatt et tilbud som blir akseptert. For at det skal foreligge en bindende avtale mellom to parter, må det altså være utvekslet et tilbud og en aksept. Det stilles imidlertid visse krav som må være oppfylt for at tilbudet og aksepten skal resultere i en bindende avtale.

Dispositivt utsagn

Tilbudet og aksepten må for det første ifølge rettspraksis være det vi kaller dispositive utsagn. Med et dispositivt utsagn menes et utsagn som er klart og endelig, slik at det ikke er noen tvil om hva som ligger i det. Et dispositivt utsagn vil i forbindelse med avtaleinngåelse gi uttrykk for at tilbyderen eller akseptanten ønsker å forplikte seg i en avtale. Når vi skal vurdere om tilbudet og aksepten er dispositive utsagn, må vi derfor avgjøre om de er utformet slik at det ikke er noen tvil om partene har som hensikt å inngå en avtale.

Eksempler på dispositive utsagn er “jeg byr 350 kroner for denne pensumboken”, “jeg ønsker å kjøpe kjolen for 500 kroner” og “jeg aksepterer budet ditt på 500 kr”. Disse utsagnene uttrykker at tilbyder og akseptant har som hensikt å inngå en avtale.

Utsagn som ikke kan regnes som dispositive er “jeg vurderer å by 350 kroner for denne pensumboken” og “jeg skal tenke på om jeg vil akseptere budet ditt på 500 kroner”. Her er det tvil om tilbyder og akseptant faktisk ønsker å gå inn i en avtale.

Løfteprinsippet

En annen forutsetning for en bindende avtale, er at tilbudet og aksepten ikke kan trekkes tilbake, slik at tilbyder og akseptant faktisk er bundet. Reglene om når tilbyder og akseptant er bundet fremgår av avtaleloven § 7. Det følger av denne bestemmelsen at et tilbud eller en aksept kan trekkes tilbake hvis tilbaketrekkingen kommer frem til den andre parten før eller samtidig som tilbudet kommer til partens kunnskap. Dette betyr at et tilbud eller en aksept kan trekkes tilbake helt til den andre parten får kunnskap om det eller den. Når mottakeren av tilbudet eller aksepten har fått vite om det, er tilbaketrekking ikke lenger mulig. Da vil tilbyderen og akseptanten være bundet og de må holde sitt løfte. Dette kalles løfteprinsippet. 

Hvis du har fremsatt et tilbud, kan du altså trekke dette tilbake helt til mottakeren får kunnskap om tilbudet. På det tidspunktet mottakeren får vite om tilbudet, kan du ikke lenger trekke det tilbake og du er bundet av det.

Muntlige avtaler er også bindende

En vanlig oppfatning er at det ikke er inngått en bindende avtale før det er signert en skriftlig kontrakt. Dette stemmer ikke ifølge Kong Christian Den Femtis Norske Lov femte bok, kapittel 1, artikkel 1. Denne bestemmelsen oppstiller nemlig et prinsipp om formfrihet.

Prinsippet om formfrihet innebærer at det ikke stilles krav til formen på en avtale. Med andre ord har det ingen betydning hvilken form avtalen inngås i. Muntlige avtaler vil være like bindende som skriftlige. En avtale som er inngått muntlig må like fullt oppfylles som skriftlige avtaler. 

Dersom du for eksempel har sagt til en venn at du kan kjøpe tre pensumbøker av vedkommende for 600 kroner, er du bundet av dette tilbudet, selv om du kun har fremsatt det muntlig. 

Det er viktig å merke seg at i noen tilfeller må avtaler likevel inngås skriftlig, slik at prinsippet om formfrihet ikke gjelder. Noen lover fastsetter nemlig krav til skriftlighet for bestemte type avtaler. For eksempel bestemmes det i eiendomsmeglingsloven § 6-4 (1) at en oppdragsavtale for et eiendomsmeglingsoppdrag må være skriftlig. En person som ønsker å selge huset sitt, kan altså ikke inngå en muntlig avtale med en eiendomsmegler om at vedkommende skal selge huset. Avtalen må være skriftlig.