Det norske politiske systemet er selve rammeverket for hvordan demokratiet vårt fungerer i hverdagen. Særlig sentralt er forholdet mellom Stortinget og regjeringen, der politiske beslutninger blir til, forhandles fram og satt ut i livet.
I denne artikkelen får du en tydelig og pedagogisk innføring i hvilke roller disse institusjonene har, hvordan de fordeler makt, og hvorfor balansen mellom dem er avgjørende for et velfungerende demokrati.
Stortinget – kjernen i det norske demokratiet
Stortinget er Norges nasjonalforsamling og består av 169 folkevalgte representanter. De er valgt inn fra ulike fylker og representerer både velgerne og partiene sine. Tanken er enkel: Din stemme skal bli til politikk.
Hvordan Stortinget settes sammen, avhenger av hvor mange stemmer hvert parti får i hvert fylke. Sammensetningen etter et valg får dermed stor betydning for hvilke saker som får støtte, hvilke lover som vedtas og hvilken regjering som får sitte.
Stortingets tre hovedoppgaver
Stortinget har tre sentrale roller i det norske demokratiet. For å forstå politiske prosesser er det nyttig å kunne dem godt:
1. Den lovgivende makten
Stortinget vedtar, endrer og opphever lover. Lovene kan handle om alt fra skolegang til personlige rettigheter. Hvert år vedtas det rundt 100–150 lover, og politiske flertall er avgjørende for hvilke endringer som faktisk blir gjennomført.
Hvordan behandles lovforslag?
De fleste lovforslagene kommer fra regjeringen, men stortingsrepresentanter kan også fremme egne forslag. Behandlingen går slik:
- Forslaget sendes til en av Stortingets 12 fagkomiteer.
- Komiteen vurderer forslaget og leverer en anbefaling.
- Hele Stortinget debatterer og stemmer.
2. Den bevilgende makten
Stortinget vedtar statsbudsjettet – en av landets aller viktigste politiske beslutninger. Budsjettet bestemmer hvor mye penger som skal brukes på områder som helse, skole og samferdsel, og hvor inntektene kommer fra (for eksempel skatter, avgifter og oljeinntekter).
Mindretallsregjeringer må ofte forhandle mer for å få budsjettet vedtatt, mens flertallsregjeringer har langt lettere for å få gjennomslag.
3. Den kontrollerende makten
Stortinget kontrollerer at regjeringen faktisk gjennomfører politikken som er vedtatt. Dette gjøres blant annet gjennom:
- Spørretimen: Stortingsrepresentanter stiller spørsmål direkte til statsråder.
- Mistillitsforslag: Hvis regjeringen ikke følger Stortingets vedtak eller begår alvorlige feil, kan Stortinget stemme over om regjeringen (eller en enkelt statsråd) skal måtte gå av.
Regjeringen er altså avhengig av Stortingets tillit for å kunne sitte.
Regjeringen – den utøvende makten
Regjeringens rolle er å gjennomføre politikken Stortinget vedtar. Den ledes av statsministeren og består av ulike statsråder som styrer hvert sitt departement. Der jobber fagpersoner som bidrar til å utforme og gjennomføre politikk.
Regjeringens viktigste oppgaver er:
- å foreslå statsbudsjettet
- å lage forslag til nye lover og lovendringer
- å sette vedtatt politikk ut i livet
- å håndtere Norges forhold til andre land og organisasjoner (utenrikspolitikk)
Før en lov kan tre i kraft, må Kongen i statsråd formelt sanksjonere (skrive under på) lovvedtaket.
Maktfordelingsprinsippet – grunnmuren i demokratiet
Norge følger maktfordelingsprinsippet, som skal forhindre maktmisbruk ved å dele makten mellom:
- Lovgivende makt: Stortinget
- Utøvende makt: Regjeringen
- Dømmende makt: Domstolene
Når makt er fordelt på flere institusjoner, blir det vanskeligere for noen få å kontrollere alt.
Det parlamentariske systemet: Tillit som forutsetning for makt
I tillegg til maktfordeling har Norge et parlamentarisk system. Det betyr at regjeringen må ha tillit fra et flertall i Stortinget for å kunne styre.
Dette innebærer to viktige mekanismer:
- Mistillitsforslag: Opposisjonen kan fremme mistillitsforslag hvis de mener en statsråd eller regjeringen har handlet klanderverdig. Får forslaget flertall, må regjeringen eller statsråden gå av.
- Kabinettsspørsmål: Regjeringen kan selv si: Hvis vi ikke får flertall for denne saken, går vi av. Dette kalles å stille kabinettsspørsmål. Det er et sterkt politisk virkemiddel, men brukes sjelden.
For å ha flertall må regjeringen ha støtte fra minst 85 av Stortingets 169 representanter. Det er krevende for ett parti å klare dette alene, og derfor har Norge ofte koalisjonsregjeringer.
Maktbalansen mellom Stortinget og regjeringen
Hvor mye makt regjeringen har, avhenger av den parlamentariske situasjonen:
- Flertallsregjering: Har stortingsflertallet bak seg og kan styre relativt trygt. Mistillitsforslag vil sjelden få flertall.
- Mindretallsregjering: Må forhandle mer og kan lett bli overkjørt av Stortinget. Den må hele tiden sikre støtte fra andre partier.
Dette påvirker alt fra lovforslag til budsjettforhandlinger.
Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget samfunnskunnskap.
Vil du lære mer om det norske politiske systemet og Samfunnskunnskap?
Dette var bare en introduksjon til det norske politiske systemet og hvordan den fungerer. I vårt digitale undervisningsopplegg finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjøre samfunnskunnskap enklere og mer oversiktlig.
Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Samfunnskunnskap!
SAK1001
Samfunnskunnskap – VGS
SAK1001
Samfunnskunnskap – Privatist
