Hva er medborgerskap og hvorfor er det viktig for demokratiet?

Deltakelse styrker fellesskapet, øker tillit og sikrer at flere stemmer blir hørt i beslutningsprosesser. Derfor er medborgerskap viktig for demokratiet. Men hva betyr egentlig det?

Sjekk ut vår video om medborgerskap her og vår video om demokrati her!

Hva er medborgerskap?

Når vi snakker om borgere i Norge eller i andre land er det gjerne vanlig at man snakker om begrepet statsborgerskap. Dette er en juridisk tilhørighet til en stat, som gir deg som innbygger en rekke rettigheter og plikter. Disse rettighetene kan for eksempel være retten til å reise inn og ut av landet, mens en plikt kan være verneplikt i militæret. Begrepet medborgerskap handler også om borgere, men på en annen måte. En definisjon av medborgerskap er at det handler om forholdet mellom deg som borger og et samfunn. Mens statsborgerskap handler om deg som innbygger av en stat, handler medborgerskap om deg som medlem av et eller flere samfunn. Som medborger har man ulike rettigheter og plikter, og medborgerskap handler om hvorvidt man bruker disse rettighetene eller ikke. Et eksempel på dette kan være hvorvidt man bruker stemmeretten. 

La oss ta noen eksempler på hva det å være en aktiv medborger kan være.

Man kan være en aktiv medborger på ulike måter. Alt fra å være fotballtrener for de yngre gutta i klubben, være med i elevrådet, delta på dugnad i nabolaget eller ved å engasjere seg i et politisk parti. Et annet viktig eksempel er å bruke stemmeretten sin ved valg. 

Ikke alle som bor i Norge har norsk statsborgerskap, men man kan likevel være en aktiv medborger i det norske samfunnet. På samme måte er det mulig å være norsk statsborger, men ikke føle seg som en medborger i det norske samfunnet. 

Demokrati

Demokrati er en styreform hvor landets befolkning skal være med på å bestemme hva slags politikk som skal føres, og har rett til å delta i beslutninger som påvirker samfunnet. Ordet demokrati stammer fra antikkens hellas og betyr folkestyre, og grunnmuren i et demokrati er derfor et folk som deltar. Det er to viktige prinsipper knyttet til et demokrati. Disse er folkesuverenitet og politisk likhet. 

• Folkesuverenitet – den politiske makten ligger hos folket gjennom frie politiske valg
• Politisk likhet – alle skal ha lik mulighet til å delta

Det er også andre ting som er viktig for at vi skal kunne kategorisere en stat som et demokrati. Eksempler er ytringsfrihet hvor man kan si hva man mener, toleranse for at folk er forskjellige og har respekt for menneskerettighetene. 

To former for demokrati – direkte og representativt

Representativt/indirekte demokrati

Når det er valg i Norge kjemper politiske partier seg imellom for å vinne flest mulig stemmer. Partiene forteller hva de står for, og folket tar ut ifra dette et valg og stemmer på partiet de vil at skal representere dem. Dette er et eksempel på representativt demokrati eller som det også kan kalles for et indirekte demokrati. Et indirekte demokrati vil si at man stemmer på representanter man er mest enig med gjennom å stemme ved valg. Dermed representerer de politikerne eller det partiet vi er mest enig med deg i de politiske beslutningene som tas. Det er slik vi har det i Norge. 

Direkte demokrati

Direkte demokrati vil si at innbyggerne selv deltar og er med på å fatte beslutninger som angår hvordan samfunnet skal være. Et eksempel på den formen for demokrati i dag er folkeavstemninger, hvor alle innbyggere har stemmerett og har muligheten til å delta i en avstemning i sammenheng med et avgrenset politisk spørsmål. Et eksempel på dette er folkeavstemningen for/mot EU i 1994, hvor flertallet stemte nei, og Norge ble stående utenfor EU. 

Hvordan vet vi om vi kan kalle en stat for demokratisk?

Det finnes noen kriterier for at man skal kunne kalle en stat for demokratisk. Valg er et viktig kriterium, men det kan avholdes valg i land man ikke klassifiserer som demokratiske, fordi valg kan være rigget eller om det kan være falske stemmer. Derfor er det noen flere krav som må innfris for at man skal kunne kalle en stat for demokratisk. 

Blant annet er det et krav at valgene som holder skal være frie, hemmelige og rettferdige, alle skal kunne stille til valg, det skal være ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Det vil si at borgerne må kunne danne organisasjoner sammen, som for eksempel et politisk parti eller en fagforening. I tillegg er deltakelse viktig for at vi skal kunne klassifisere en stat som demokratisk. 

Selv om vi kan definere begrepet demokrati, kan man diskutere hva som kreves for at man skal kunne kategorisere en stat som et demokrati. Det finnes noen som mener at det representative demokratiet vi har i dag ikke er et godt nok demokrati, og at vi heller bør ha større grad av direkte demokrati. Samtidig kan man argumentere for at dette er vanskelig å la seg gjøre. Det er kanskje lett å tenke at det er bedre med direkte demokrati fordi innbyggerne selv er med å stemme direkte på de politiske sakene. Men hadde det ikke vært litt upraktisk om alle skulle stemme over en hel rekke politiske saker hele tiden? 

Hvordan kan vi verne om demokratiet?

For at vi skal verne om demokratiet og sikre at vi lever i et velfungerende demokrati er det noen ting som kan være spesielt viktige å huske på. Det er viktig for et demokrati med aktive medborgere som bruker stemmeretten sin, og er med på å delta i demokratiet. I tillegg er det viktig at det er en åpen og opplyst offentlig debatt. Dersom politikk ikke møtes av diskusjon og kritikk kan det være en fare for at samfunnsdebatten blir mer polarisert. Det vil si at avstanden mellom ulike meninger i samfunnet stadig blir større. Politisk uenighet er sunt for et demokrati. Spesielt med stadig større bruk av sosiale medier er det viktig at man er obs på at meninger kan bli forsterket og gjentatt. Det er dette vi kaller et ekkokammer. Dette kan føre til at individer blir mer ekstreme i sine synspunkter, og man bør derfor være oppmerksom på faren ved dette når algoritmene på sosiale medier gjør at man stadig får opp samme innhold hele tiden. 

Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget samfunnskunnskap.

• Lurer du for eksempel på hvordan vi blir den vi er? Sjekk ut denne artikkelen om sosialisering og normer.
• Eller lurer du på hvordan internasjonale samarbeid fungerer? Lær mer her!
• Du kan også lese om den nordiske samfunnsmodellen i artikkelen vår her.

Vil du lære mer om medborgerskap, demokrati og Samfunnskunnskap?

Dette var bare en introduksjon til medborgerskap og hvordan demokratiet fungerer. I vårt digitale undervisningsopplegg i Samfunnskunnskap – VGS og Samfunnskunnskap – Privatist finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjøre samfunnskunnskap enklere og mer oversiktlig.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Samfunnskunnskap!