Hvordan fungerer internasjonale samarbeid?

Internasjonalt samarbeid er når land eller organisasjoner samhandler på tvers av landegrenser. Dette kan gjelde ulike felt slik som handel, menneskerettigheter, krig og konflikter, fattigdom eller idrett. Siden vi lever i en globalisert verden, har dette samarbeidet økt og blitt viktigere. Dette skal vi lære mer om i denne artikkelen. 

Sjekk ut vår video om internasjonalt samarbeid her!

Hvorfor samarbeider vi med andre? 

På mange måter er verden litt mindre i dag enn den var for 100 år siden. Den industrielle revolusjonen, større verdensbefolkning og teknologisk utvikling har vært pådrivere for det. Det er i dag enklere å reise eller frakte handelsvarer til andre land, flere mennesker trenger større områder for å bo og leve og internett har gjort at kommunikasjon med andre, uansett hvor, ikke er et problem. Dette er globalisering, og gjør at landegrensene som tidligere skilte oss fra verden ikke er like tydelige i dag. 

Globalisering gir oss mange muligheter, du kan for eksempel med noen tastetrykk kjøpe en splitter ny iPhone, du kan reise og besøke venner i USA uten at det tar et halvt år og du kan følge med på hva som skjer med demokratiet i Brasil mens du ligger trygt i senga di hjemme. Med den økte samhandlingen har verdens land skjønt at det trengs samarbeid for at alt dette skal fungere. 

Hvordan samarbeider vi med andre? 

Siden vi er mer tilknyttet verden og verden er mer tilknyttet oss har vi (verdensledere og andre aktører) etablert internasjonale organisasjoner, avtaler og lover som skal sørge for at dette samarbeidet går lettere og er mer rettferdig. 

Internasjonale organisasjoner 

Etter den andre verdenskrig ble de Forente nasjoner opprettet (FN). Mange land var i ruiner, og frykten for at dette skulle skje igjen var stor. FN ble derfor opprettet for å forhindre lignende ødeleggelser i fremtiden gjennom økt samarbeid, forståelse og dialog mellom land. FN jobber fortsatt med fred, men også med andre globale utfordringer slik som fattigdom og klimaendringer.  De fleste land i verden er med i FN, og slik skapes en arena der land kan snakke sammen. 

Men FN er ikke den eneste internasjonale organisasjonen i verden, det finnes mange! Den Europeiske union (EU) er et annet eksempel. De fleste land i Europa er med i EU, og tanken er at når man samarbeider gjennom for eksempel handel vil land jobbe mot krig og konflikt fordi dette vil føre til store økonomiske tap. I tillegg er det nødvendig for land å samarbeide for å løse globale utfordringer, altså utfordringer som ikke følger landegrenser, men som påvirker oss alle. 

Et annet eksempel på en internasjonal organisasjon er NATO. NATO  er en militærallianse som jobber med sikkerhet for sine medlemsland. 

Internasjonale avtaler og lover 

Økt samarbeid krever at alle følger de samme spillereglene. Man kan se på verdenssamfunnet litt som et brettspill, spillet funker ikke om alle som deltar forholder seg til ulike regler. Her kommer folkeretten inn. Folkeretten er begrepet man bruker om internasjonale lover, erklæringer, avtaler og konvensjoner. Folkeretten bestemmer derfor hva land, internasjonale organisasjoner og enkeltindivider kan gjøre mot andre. Noen eksempler er regler for krig og konflikt, menneskerettighetserklæringen og Parisavtalen. 

Fungerer internasjonalt samarbeid? 

Både ja og nei. Til tross for at verdenssamfunnet har utviklet spilleregler følges ikke disse alltid, og noen land er ikke enig i alle disse spillereglene. Når man er enig i en internasjonal avtale signerer og ratifiserer man den, det er opp til hvert enkelt land. Og når et land velger å ikke signere eller ratifisere kan de ikke tvinges til det. Det er en utfordring. 

Når det bryter ut krig, slik som i Ukraina, brytes folkeretten. Et land skal ikke angripe et annet land, men det skjer likevel. 

Når folkeretten brytes, kan dette tas opp i en internasjonal domstol. Disse domstolene er verdenssamfunnet sin dømmende makt og skal sørge for at de avtalen som inngås følges og at det gir konsekvenser om man ikke gjør det. I den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan for eksempel statsledere bli dømt om de utsetter sin befolkning eller en annen for folkemord. I den internasjonale domstol (ICJ), som er FN sin domstol, kan stater dømmes om de ikke følger gjeldene avtaler. For eksempel om man ulovlig har invadert et annet land. 

Klima og bærekraft

En av vår tids største utfordringer er klimaendringer. Dette er en global utfordring som rammer på tvers av landegrenser og verdensdeler – om du er fattig eller rik. Klimaendringer fører blant annet til økt ekstremvær, usikker matproduksjon og migrasjon. For å bremse klimaendringene må land samarbeide. Parisavtalen er en avtale som har som mål å begrense den globale oppvarmingen, nesten alle land i verden er forpliktet av avtalen. FN har også utviklet 17 bærekraftsmål. Disse skal rettlede land til å ta bærekraftige beslutninger. 

Vi har også flere andre artikler hvor du kan lære om sentrale temaer innenfor faget samfunnskunnskap.

• Lurer du for eksempel på hvordan vi blir den vi er? Sjekk ut denne artikkelen om sosialisering og normer.
• Eller lurer du på hvorfor medborgerskap er viktig for demokratiet?
• Du kan også lese om den nordiske samfunnsmodellen i artikkelen vår her.

Vil du lære mer om internasjonale samarbeid og Samfunnskunnskap?

Dette var bare en introduksjon til hvordan internasjole samarbeid fungerer. I vårt digitale undervisningsopplegg i Samfunnskunnskap – VGS og Samfunnskunnskap – Privatist finner du komplette videoleksjoner, forklaringer og oppgaver som hjelper deg å forstå hele pensum. Du kan prøve faget gratis og se selv hvordan vi gjøre samfunnskunnskap enklere og mer oversiktlig.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut våre fag og undervisning i Samfunnskunnskap!