Du har kanskje hørt at bruttonasjonalproduktet er en av de viktigste indikatorene vi har, for å måle tilstanden i en økonomi. Men hva er egentlig bruttonasjonalproduktet, og hva inngår i dette begrepet?
Hva er BNP?
Bruttonasjonalprodukt forkortes som regel til BNP, eller GDP (gross domestic product) på engelsk. Denne størrelsen har som formål å gi et mål på hvordan det går med økonomien. Vi måler BNP, ved å ta den samlede markedsverdien av ferdigvarer og tjenester, som er produsert i en økonomi over en viss periode.
BNP måler økonomisk verdiskaping, men er ikke et fullstendig mål på velferd. Mye ulønnet arbeid i hjemmet og frivillig arbeid faller utenfor, selv om det har stor verdi. Noe produksjon for eget bruk inngår likevel, blant annet beregnede boligtjenester fra egen bolig. Svart økonomi skal i prinsippet inkluderes, men må anslås og er vanskelig å måle. Miljøskader trekkes heller ikke systematisk fra BNP.
Komponenter i BNP
BNP kan brytes ned i flere komponenter, som kan hjelpe oss med å forstå hvordan økonomien fungerer. Hovedkomponentene er privat konsum, bruttoinvesteringer, offentlig konsum og netto eksport:
- Privat konsum: Symboliseres med en C. Dette er husholdningenes utgifter, i form av varer og tjenester.
- Bruttoinvesteringer: Symboliseres ved en I. Dette inkluderer investeringer i maskiner, bygninger og annen realkapital, både i offentlig og privat sektor.
- Offentlig konsum: Symboliseres ved en G. Er myndighetenes utgifter, i form av varer og tjenester. Eksempler på dette kan være forsvar, helsevesen og utdanning.
- Netto eksport: Symboliseres ved NX. Er differansen mellom verdien av eksporterte varer og tjenester, og verdien av importerte varer og tjenester. Hvis et land eksporterer mer enn det importerer, bidrar det positivt til BNP.
Vi skriver ofte opp sammenhengen mellom BNP og de ulike komponentene, gjennom noe vi kaller generalbudsjettligningen. Her symboliseres BNP ved en Y. Da vil generalbudsjettligningen se slik ut:
Y = C + I + G + NX
Tre mål på BNP
Vi har tre ulike tilnærminger, til hvordan vi kan måle BNP:
- Produksjonsmetoden: Her summerer vi verdiskapingen, altså produksjonsverdi minus varer og tjenester brukt i produksjonen. For en jordbærgård trekker vi blant annet innkjøpt gjødsel og emballasje fra produksjonsverdien. Slik unngår vi å telle samme verdi flere ganger. For å komme til BNP i markedspriser legges produktskatter til og produktsubsidier trekkes fra.
- Inntektsmetoden: Denne metoden måler BNP, ved å summere alle inntektene som genereres i økonomien. Her summeres lønnskostnader, brutto driftsresultat og blandet inntekt, samt skatter på produksjon og import fratrukket subsidier.
- Utgiftsmetoden: Denne metoden ser på de totale utgiftene på ferdige varer og tjenester. Dette inkluderer privat konsum, investeringer, offentlige utgifter og nettoeksport. I eksempelet med jordbærgården, vil dette være verdien av alle jordbærene som selges til forbrukerne.
Ønsker du å lære mer om BNP og andre samfunnsøkonomiske prinsipper? Da vil jeg anbefale deg å sjekke ut et av våre kurs i makroøkonomi ved å klikke nedenfor!
Finn ditt makroøkonomo-fag tilpasset ditt studiested
SAM3
Makroøkonomi – NHH
SMØ2001, SMF2295, AE101408
Makroøkonomi – NTNU
SØK1010
Makroøkonomi – USN
SØK 3525
Makroøkonomi for økonomer
MAO2100
Makroøkonomi – Kristiania
BØK255
Makroøkonomi – UiS
ECON130
Makroøkonomi – UiB
BØA118
Makroøkonomi – HVL
SØK1021
Makroøkonomi I – NTNU
ECON1310
Makroøkonomi 1 – UiO
ØKA1022, 3SAM100
Makroøkonomi – Høgskolen i Innlandet
ØASØK1100
Makroøkonomi I – OsloMet
SOK1010
Makroøkonomisk analyse og økonomisk politikk – UiT
