Du har kanskje hørt at bruttonasjonalproduktet er en av de viktigste indikatorene vi har, for å måle tilstanden i en økonomi. Men hva er egentlig bruttonasjonalproduktet, og hva inngår i dette begrepet?

Hva er BNP?

Bruttonasjonalprodukt forkortes som regel til BNP, eller GDP (gross domestic product) på engelsk. Denne størrelsen har som formål å gi et mål på hvordan det går med økonomien. Vi måler BNP, ved å ta den samlede markedsverdien av ferdigvarer og tjenester, som er produsert i en økonomi over en viss periode. 

Selv om BNP gir oss et godt bilde av økonomien, burde du være klar over at det er flere ting som ikke inkluderes, men som likevel kan påvirke velstanden i et land. Egenproduksjon inngår blant annet ikke i BNP. Dette er arbeid og produksjon som skjer innenfor husholdninger, for eksempel hjemmelaget mat eller renovering av eget hus. Frivillig arbeid vises heller ikke i BNP. Dermed inkluderer vi ikke ubetalt arbeid, som gjøres for veldedige organisasjoner og lignende, i BNP. Økonomisk aktivitet som skjer utenfor det offisielle markedet, fanges heller ikke opp i BNP. Dette kaller vi vanligvis for svart arbeid. Til slutt trekker vi heller ikke miljøkostnader fra BNP. På denne måten ser vi ikke hvordan forurensning og tap av naturressurser påvirker økonomien, selv om disse faktorene har negative økonomiske effekter.  

Komponenter i BNP

BNP kan brytes ned i flere komponenter, som kan hjelpe oss med å forstå hvordan økonomien fungerer. Hovedkomponentene er privat konsum, bruttoinvesteringer, offentlig konsum og netto eksport: 

• Privat konsum: Symboliseres med en C. Dette er husholdningenes utgifter, i form av varer og tjenester. 
• Bruttoinvesteringer: Symboliseres ved en I. Dette inkluderer investeringer i maskiner, bygninger og annen realkapital, både i offentlig og privat sektor.
• Offentlig konsum: Symboliseres ved en G. Er myndighetenes utgifter, i form av varer og tjenester. Eksempler på dette kan være forsvar, helsevesen og utdanning. 
• Netto eksport: Symboliseres ved NX. Er differansen mellom verdien av eksporterte varer og tjenester, og verdien av importerte varer og tjenester. Hvis et land eksporterer mer enn det importerer, bidrar det positivt til BNP. 

Vi skriver ofte opp sammenhengen mellom BNP og de ulike komponentene, gjennom noe vi kaller generalbudsjettligningen. Her symboliseres BNP ved en Y. Da vil generalbudsjettligningen se slik ut:

Y = C + I + G + NX

Tre mål på BNP

Vi har tre ulike tilnærminger, til hvordan vi kan måle BNP:

1. Produksjonsmetoden: Her måles BNP som verdien av alle ferdige varer og tjenester, produsert i en økonomi. Se for deg en liten jordbærgård. Verdien av alle jordbærene som produseres på gården, utgjør BNP. Denne metoden fokuserer på produksjonen som skjer i økonomien.

2. Inntektsmetoden: Denne metoden måler BNP, ved å summere alle inntektene som genereres i økonomien. Dette inkluderer lønninger til arbeidere, profitt til bedriftseiere, renter og leieinntekter. Hvis vi tar for oss gården som selger jordbær igjen, vil BNP være summen av lønningene til arbeiderne og profitten til eierne.

3. Utgiftsmetoden: Denne metoden ser på de totale utgiftene på ferdige varer og tjenester. Dette inkluderer privat konsum, investeringer, offentlige utgifter og nettoeksport. I eksempelet med jordbærgården, vil dette være verdien av alle jordbærene som selges til forbrukerne.

Ønsker du å lære mer om BNP og andre samfunnsøkonomiske prinsipper? Da vil jeg anbefale deg å sjekke ut et av våre kurs i makroøkonomi ved å klikke nedenfor!