Eksogene vs. endogene variabler
Hva er forskjellen på eksogene og endogene variabler? Samfunnsøkonomi består av mange økonomiske modeller som skal representere virkeligheten på best mulig måte, men det er ikke bare innen økonomi at modeller benyttes. Se for eksempel på bildene under av undergrunnskartet i London:
Bildet til venstre viser kartet slik vi kjenner det, mens bildet til høyre viser kartet slik det ville sett ut dersom man ikke hadde gjort like kraftige forenklinger. At kartet er tegnet opp med rette linjer, gjør det mye lettere for oss som reisende å navigere, uten å ta hensyn til ting som er irrelevante for om vi kommer oss dit vi skal eller ikke 🤩 Det samme gjelder for økonomiske modeller.
Siden verden vi lever i er kompleks, er økonomer nødt til å gjøre forenklende antakelser når de danner modeller. Variablene som inngår i en økonomisk modell, er enten eksogene eller endogene. Hva betyr det, og hva er forskjellen på eksogene og endogene variabler? Det skal du lære om nå! 👇
Eksogene variabler
De variablene som blir bestemt utenfor modellen kalles for eksogene variabler. Dette er størrelser som blir oppgitt, og blir brukt som «input» i modellen eller ligninger.
Endogene variabler
Endogene variabler er de variablene som bestemmes av modellen eller ligninger. Det er de variablene som er «output» av modellen, altså som modellen bestemmer.
Hvordan finne endogene og eksogene variabler
Se for deg at du har en deltidsjobb og må ta en beslutning på hvor mye du ønsker å jobbe. Vi kan lage en enkel model som representerer beslutningen din om hvor mange timer du skal tilby deg å jobbe i måneden. La oss for enkelthets skyld si at beslutningen avhenger to faktorer:
- 💲 Timelønnen du får, som er bestemt i kontrakten din, men som reguleres fra år til år basert på lønnsforhandlinger.
- 🕒 Timer tilgjengelig til jobb, som bestemmes av timeplanen på skolen, og som kan endres hvert semester.
Hvilke størrelser er her eksogene, og hvilke er endogene?
De eksogene størrelsene vil være lønningene og timene du har tilgjengelig, ettersom de blir bestemt utenfor modellen. Hvor mange timer du skal tilby deg å jobbe i måneden vil være en endogen størrelse, ettersom denne størrelsen bestemmes av modellen, og er selve outputet.
Så! Nå som du har fått en skikkelig forståelse bak eksogene og endogene variabler, kan vi gå løs på en oppgave som ligner på de som er gitt på eksamen i Samfunnsøkonomi:
Hvordan finne eksogene og endogene variabler på eksamen
Under følger en typisk eksamensoppgave hvor man blir bedt om å finne hvilke variabler som er eksogene og hvile som er endogene.
Den økonomiske modellen som brukes for å beregne nasjonalregnskapsstørrelser er den såkalte generalbudsjettligningen:
BNP (Y) = C + G+ I + NX
Følgende opplysninger fra nasjonalregnskapet for et land i 2019 er oppgitt:
Privat konsum (C) = 2.900
Bruttoinvesteringer i realkapital (I) = 900
Nettoeksport (NX) = 400
Offentlig konsum (G) = 2100
Hvilke variabler er endogene og hvilke er eksogene?
BNP (Y) er en endogen variabel ettersom den bestemmes av modellen.
De resterende variablene (C, G, I og NX) er alle eksogene ettersom de er oppgitt, og altså er “input” i modellen.
Håper denne artikkelen økte forståelsen din! Dersom du ønsker å forberede deg til eksamen i Samfunnsøkonomi på en effektiv måte vil jeg anbefale deg å sjekke ut eksamenskurset gratis på EnkelEksamen.no 🤩