Koronakrisen og makroøkonomi

Skal du ha eksamen i samfunnsøkonomi? Da har du kanskje allerede tenkt at spørsmål om koronakrisen kan være aktuelle på årets eksamen i samfunnsøkonomi.

Her er en oversikt over våre eksamenskurs:

• Samfunnsøkonomi BI
• Samfiunnsøkonomi – Høyskolen Kristiania
• Innføring i samfunnsøkonomi – NTNU
• Samfunnsøkonomi – OsloMet (BAL2300)

Vi ønsker å hjelpe deg litt på vei med hvordan du kan tenke på koronakrisen, sett ut ifra et makroøkonomisk perspektiv.

I lydklippet under diskuterer nettlærer Ann-Kristin hvordan koronakrisen har påvirket og kommer til å påvirke, økonomien vår. Vi har skrevet ned det som blir sagt i lydklippet under, slik at det blir enklere å følge med, og slik at du kan slippe å notere ned alt 🤩 Da lydklippet ble spilt inn i mai var utsiktene kanskje enda mer usikre og pessimistiske enn nå, men ettersom vi fortsatt befinner oss i krisen er klippet fortsatt høyest aktuelt.

Dersom du vil forberede deg til eksamen i Samfunnsøkonomi eller Makroøkonomi, anbefaler vi deg å teste eksamenskursene gratis på EnkelEksamen.no.

Transkript fra lydopptaket:

Koronakrisen, som har fått navnet «The Great Lockdown», har satt dype spor i økonomien vår allerede, og vi er dessverre langt unna å se enden på det. Men hva er egentlig grunnen til at denne krisen kan skade økonomien vår?

Over natten stengte myndighetene skoler og barnehager, samt treningssentre, massasjesteder, svømmehaller, frisører og mange serveringssteder for å nevne noen eksempler. I tillegg ble det innført forbud mot kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert trening. Videre ble det gitt restriksjoner på hvor mange mennesker som får lov til å oppholde seg på samme sted samtidig, og folk ble anmodet om å jobbe hjemmefra og ikke bruke kollektiv transport. Dette har resultert i massive permitteringer og oppsigelser fordi arbeidsgivere ikke har råd til å holde de ansatte i jobb når omsetningen forsvinner.

Korona og permitteringer

Permitteringer i enkelte bransjer fører til mindre etterspørsel etter varer og tjenester i andre bransjer som leverer til de permitteringsutsatte bransjene. Det betyr at det kan komme flere permitteringer i bransjer som ikke er direkte rammet av nedstengningene.

I tillegg; det er jo slik i en økonomi at problemer ett sted kan skape negative ringvirkninger videre i økonomien. En usikker situasjon slik som denne gjør at privatpersoner slik som deg og meg er litt ekstra forsiktige med forbruket vårt. Vi er usikre på fremtiden. Vi bruker ikke i sum like mye penger som tidligere, og denne usikkerheten på fremtiden gjør at vi kanskje foretrekker å spare penger i stedet for å bruke penger. Sparepenger gir oss et sikkerhetsnett til å kunne stå imot økonomisk motgang slik som for eksempel permitteringer eller at man blir oppsagt. Når folk reduserer forbruket sitt og ikke bruker like mye penger som før skapes det ikke lengre like mange verdier i samfunnet. Penger må nemlig bytte hender for at økonomien vår skal fungere.

For eksempel. Den lokale caféen vår blir kanskje ikke like flittig besøkt, og verdien som skapes av å selge en kaffekopp til deg eller meg forsvinner. Når den lokale caféen ikke lengre selger like mange kaffekopper så kan den kanskje ikke ha like mange ansatte i jobb og noen må derfor permitteres. I tillegg vil ikke caféen ha like stort behov for varer slik som kaffebønner og melk, noe som går ut over leverandørene av disse varene. På sikt kan dermed også disse leverandørene få problemer.

Negativt etterspørselssjokk

Koronakrisen har altså skapt det vi kaller for et negativt etterspørselssjokk OG et negativt tilbudssjokk i økonomien. Disse to har i tillegg inntruffet samtidig. Det betyr at det har skjedd en plutselig og brå endring som setter økonomien tilbake ved at henholdsvis etterspørselsnivået og tilbudsnivået som eksisterte før krisen ikke lengre opprettholdes. Og som om dette ikke er nok; investorer er gjerne forsiktige med å investere i prosjekter fordi de er usikre på den økonomiske situasjonen i tiden fremover. Børsene stuper, oljeprisen har rast og kronen er rekordsvak.

Hva gjør myndighetene?

Så, hvordan skal nasjoner komme seg gjennom krisen? Jo, myndighetene og sentralbankene vil bruke alle virkemidler som er hensiktsmessige. Norges bank, som er Norges sentralbank, har allerede satt ned styringsrenten til 0%. Det er historisk. En så lav styringsrente betyr at du og jeg for eksempel får rimeligere boliglån og at vi dermed har mer penger til andre ting, slik som sparing eller den kaffekoppen som vi har innsett at betyr så mye for caféen vår.  Det skal sies at styringsrenten var veldig lav i forkant av krisen, og sentralbanken har ikke like mye styrke i rentevirkemiddelet nå som om den ville ha hatt om styringsrenten var høy i utgangspunktet. I tillegg kan myndighetene pumpe penger inn i økonomien vår for å hjelpe både privatpersoner og bedrifter, men det innebærer at myndighetene enten må låne penger eller selge eiendeler for å skaffe disse pengene.

Norge er et av få land i verden som har formue, og denne formuen er oljefondet vårt. Oljefondet er av massiv størrelse til tross for at det har fått seg en stor trøkk i lys av den pågående krisen. Vi kan selge eiendeler vi har investert gjennom dette fondet slik at vi kan skaffe penger til for eksempel krisepakker til bedriftene og dagpenger til de permitterte. Vi MÅ ikke låne penger for å skaffe oss penger, selv om det er på det rene at også Norge har gjeld. Ikke alle land er like heldige som oss. Mange land MÅ låne penger for å stabilisere økonomien i den situasjonen vi nå står i. Dette kan de gjøre ved å opprette statsobligasjoner eller statskassevekseler.

Rett i forkant av korona-utbruddet gikk økonomien vår godt. Vi har faktisk sett tiltak de siste par årene som hadde som formål å dempe etterspørselen i økonomien vår, slik som Norges bank sine rentehevinger de siste par årene. For vi ønsker ikke at etterspørselen i økonomien skal bli så stor at vi får en såkalt høykonjunktur heller. En mellomting er fint.

Fremtiden vår er preget av usikkerhet. Noen selvstendig næringsdrivende mister livsverket sitt. Mange arbeidstakere mister kanskje jobbene sine. Noen av oss mister også dessverre livet. Hvor lenge krisen vil vare og hvor store ringvirkningene vil bli er det vanskelig å si noe om. Allikevel kan vi være glade for at vi bor i Norge. Det ser ut til at tiltakene fungerer godt, og dødstallene i Norge er relativt beskjedne.  Nå trenger vi imidlertid all den hjelpen vi kan få av myndighetene for å få økonomien vår på beina igjen. Og viktigst av alt, vi må få bukt med viruset. Takk til alle helsearbeidere og takk til myndigheten for alt dere bidrar med!