Elastisiteter: Hva er det, og hvordan regne på det?

Tar du samfunnsøkonomi eller mikroøkonomi? Da er elastisiteter et veldig sentralt tema! Men hva er egentlig en elastisitet? Det finnes flere ulike typer elastisiteter, og hver av disse vil regnes ut og tolkes på ulike måter. I denne artikkelen skal du få en komplett oversikt over alle elastisitetene som har med etterspørselsfunksjoner å gjøre. Du vil lære hvordan du kan tolke dem, og ikke minst hvordan du regner dem ut! ✨

Hva er egentlig elastisiteter?

I denne artikkelen skal vi se på tre typer elastisiteter. De har alle til felles at de beskriver prosentvis endring i etterspurt mengde når en annen variabel som inngår i etterspørselsfunksjonen øker med 1%. Det er tre typer variable som som kan inngå i etterspørselfunksjonen for gode x₁. Her er et eksempel på en etterspørselsfunksjon for x₁:

Vi ser at de tre variablene som kan inngå i etterspørselsfunksjonen x_1* er egenprisen p₁, kryssprisen p₂ og inntekten m. Hvilken av disse tre variablene vi ser på endring i vil avgjøre hvilken av de tre typene elastisiteter vi har med å gjøre. La oss ta en gjennomgang av alle tre! 👇

1) Priselastisiteten

La oss først se på priselastisiteten, som også kan kalles for egenpriselastisiteten eller den direkte priselastiteten. Priselastisiteten beskriver prosentvis endring i etterspurt kvantum når en prisen på godet vi ser på øker med 1%. Formelen for å regne ut priselastisiteten er gitt ved prosentvis endring i etterspurt mengde, delt på prosentvis endring i pris:

Det kan vises at formelen ovenfor kan skrives om til følgende:

Fordi vi i mikroøkonomien antar en fallende etterspørselskurve i et pris-mengde-diagram, vil verdien på priselastisiteten alltid ha en negativ verdi. En prisøkning vil alltid ha en negativ etterspørselseffekt på konsumenten. Hvor sterk denne negative effekten er avhenger av hvor elastisk etterspørselen er. Les mer om elastisk og uelastisk etterspørsel her.

Når vi har satt inn alt i formelen for priselastisiteten E11 og regnet ut verdien på denne, kan vi avgjøre hvilken type vare vi ser på etter følgende kategorisering:

• E₁₁ < -1: x₁ er en priselastisk vare (f.eks: sjokolade 🍫), som betyr at etterspørselen reagerer kraftig på prisendringer. Når prisen på sjokolade øker, må du prioritere studielånet på mat du faktisk blir mett av, og etterspørselen etter sjokolade får en kraftig reduksjon.
• E₁₁ = -1: x₁ er en nøytralelastisk vare, som betyr at etterspørselen reduseres akkurat like mye som prisen økte. Dette er et spesialtilfelle som inntreffer når verken verken er priselastisk eller prisuelastisk.
• -1 < E₁₁ < 0: x₁ er en prisuelastisk vare (f.eks: brød 🥪), som betyr at etterspørselen reagerer lite på prisendringer. Du må fortsatt ha brød til frokost, så du kjøper omtrent like mange brød i måneden selv om prisen øker.

Lær mer om priselastisitet i videoen under som er hentet fra kurset i Mikroøkonomi 👇

2) Krysspriselastisiteten

Vi skal nå se på krysspriselastisiteten. Den beskriver prosentvis endring i etterspurt kvantum når kryssprisen (prisen på det andre godet enn det vi ser på) øker med 1%. Formelen for å regne ut krysspriselastisiteten er gitt ved prosentvis endring i etterspurt mengde, delt på prosentvis endring i krysspris:

Det kan vises at formelen ovenfor kan skrives om til følgende:

Vi ser at kryssprisen er prisen på det andre godet enn det vi ser på. Det betyr at krysspriselastisiteten handler om å se på hvordan etterspørselen etter et gode påvirkes av prisen på det andre godet i markedet. Krysspriselastisiteten kan både være positiv, negativ og lik null, og dette vil medføre følgende tolkninger:

• E₁₂ > 0: Godene er substitutter (f.eks: Cola og Pepsi 🥤). En økning i prisen på Pepsi gjør at Cola virker relativt billigere. Fordi Cola kan være en erstatning for Pepsi, flyttes noe av etterspørselen mot Cola.
• E₁₂ < 0: Godene er komplementære (f.eks: tacoskjell og tacosaus 🌮). Det er vanlig å kjøpe tacoskjell når du først kjøper tacosaus. Når prisen på tacosaus øker, vil dette redusere ikke bare redusere etterspørselen etter tacosausen, men også etterspørselen etter tacoskjellene.
• E₁₂ = 0: Godene er uavhengige (f.eks: traktorer og sminke 🚜💄). Etterspørselen etter traktorer påvirkes ikke av at sminke blir dyrere.

3) Inntektselastisiteten

Sist, men ikke minst skal vi se på inntektselastisiteten. Denne beskriver prosentvis endring i etterspurt kvantum når en inntekten øker med 1%. Formelen for å regne ut krysspriselastisiteten er gitt ved prosentvis endring i etterspurt mengde, delt på prosentvis endring i inntekt:

Det kan vises at formelen ovenfor kan skrives om til følgende:

Inntektselastisiteten kan tolkes som hvordan en endring i inntekten påvirker etterspurt kvantum. Verdien på inntektselastisiteten kan brukes til å vurdere er om godet er normalt, mindreverdig (inferiørt) eller uavhengig av inntekt.

• E₁ > 0: x₁ er et normalt gode (f.eks: appelsinjuice 🍊), som betyr at når inntekten vår øker, øker etterspørselen etter godet. Vi unner oss mer appelsinjuice når vi får bedre råd, og derfor har inntekt og etterspørsel en positiv sammenheng for normale goder.
• E₁ < 0: x₁ er et mindreverdig/inferiørt gode (f.eks: nudler 🍜), som betyr at når inntekten vår øker, reduseres etterspørselen etter godet. Dette høres kanskje rart ut, men husk at nudler noe man ofte kjøper når man har dårlig råd. Når inntekten plutselig øker, har vi råd til å unne oss dyrere måltider, og etterspørselen etter nudler reduseres.
• E₁ = 0: x₁ er uavhengig av inntekt (f.eks: regnjakke 🧥), som betyr at etterspørselen etter godet ikke påvirkes av inntekten vår. Vi er like villige til å kjøpe det uavhengig av inntekten vår. Studerer du i Bergen, må du kjøpe deg en regnjakke uansett om du har god eller dårlig inntekt, og du kjøper ikke flere regnjakker selv om inntekten din øker.

Lær mer om inntektselastisitet i videoen under som er hentet fra kurset i Mikroøkonomi 👇

Oppsummering

Vi har lært om tre typer elastisiteter, nemlig priselastistiteten, krysspriselastisiteten og inntektselastisiteten. Disse forteller prosentvis endring i etterspurt kvantum som følge av endringer i enten prisen, kryssprisen eller inntekten. Her er en tabell som kan brukes for å sjekke hva slags elastisitet du ser på, og hvordan du kan tolke dem! 👇

Prøv eksamenskurset i Mikroøkonomi gratis 👈

Prøv eksamenskurset i Samfunnsøkonomi gratis 👈

Hvis du vil lære mer om forskjellen på elastisk og uelastisk etterspørsel så sjekk ut denne artikkelen ! ✨