Nominell lønn

Hva er forskjellen på nominell og reell?

Nominell og reell er to begreper du hører hyppig i samfunnsøkonomi og makroøkonomi. Du har kanskje allerede hørt begrepene nominell lønn, reallønn, nominell rente, realrente, nominelt BNP og så videre.

Aller først – Hvorfor må vi skille mellom nominelle og reelle størrelser?

Noen størrelser ligger fast over tid. Ett kilo for 50 år siden var for eksempel nøyaktig like tungt som ett kilo i dag. Lengden på en centimeter eller hvor varmt 20 grader er, endres heller ikke over tid – og slike størrelser kan dermed enkelt sammenlignes.

Andre størrelser slik som kronen, rente og valutakurs endres over tid. For 50 år siden var for eksempel 100 kroner mye mer verdt enn i dag. Det gjør at det ikke lenger er like enkelt å sammenligne priser. Det er her begrepet reell kommer inn. Realverdier på størrelser korrigerer for at størrelsen har endret seg over tid!

Nedenfor skal vi ta for oss forskjellen mellom nominell lønn og reallønn 💰 Men aller først må du kjenne til begrepet kroneverdi.

Kroneverdi

Inflasjon – vedvarende vekst i det generelle prisnivået – gjør at kjøpekraften til et gitt kronebeløp reduseres over tid – vi sier da at den reelle kroneverdien reduseres over tid. Vi har vel alle hørt fra foreldre eller andre hvor mye godteri de en gang i tiden fikk kjøpt for en femmer. I dag får vi så vidt råd til en smågodtbit for det beløpet 😅 Kjøpekraften til femmeren har altså svekket seg over tid. Som et eksempel så kan det nevnes at 100 kr i 1968 tilsvarte hele 959 kr i 2018! Sagt med andre ord – Om en person fikk en hundrelapp i 1968, kunne man på den tiden få kjøpt like mye som det vi i 2018 hadde brukt 959 kr på! 🤯

Nominell lønn og reallønn

Det at kroneverdien reduseres over tid på grunn av inflasjon, får innvirkning på lønnsutviklingen. Når man avtaler lønn, er det nominell lønn det er snakk om, altså det kronebeløpet du får. I lønnsforhandlinger har inflasjon mye å si, ettersom det påvirker den nominelle lønnens kjøpekraft, altså reallønnen.

Dersom det har vært inflasjon fra ett år til det neste, og du ikke har fått like høy økning i lønn, har du i praksis gått ned i lønn. . Grunnen til det er at det generelle prisnivået har økt, mens lønnen din (den nominelle lønnen) ikke har økt tilsvarende. Det betyr at reallønnen din er blitt redusert. Reallønn er dermed ikke en virkelig lønn, den forklarer den nominelle lønnens kjøpekraft.

Formelen for reallønn

Nivået på reallønnen kan regnes ut ved å gange nominell lønn med 100 og dividere med konsumprisindeksen (KPI):

Reallønn=\frac{Nominell\ lønn\ \cdot100 }{KPI}

Beregne reallønnsvekst

Oppgave

Kari hadde i 2015 en nominell lønn på 430.000 kroner. Tre år senere, i 2018, var den nominelle lønnen hennes på 451.500 kroner. I samme periode har det vært 8,4% inflasjon.

Beregn Karis nominelle lønnsvekst og Karis reelle lønnsvekst i perioden 2015-2018.

Løsningsforslag

Den nominelle lønnen hennes i 2018 vil være 451.500 kroner ettersom dette er hennes faktiske lønn i 2018.

Nominell lønnsvekst

Nominell\ lønnsvekst=\frac{Nominell\ lønn_{2018}-Nominell\ lønn_{2015}}{Nominell\ lønn_{2015}}\cdot 100\%

Nominell\ lønnsvekst=\frac{451.500-430.000}{430.000}\cdot 100\%=0,05\cdot 100\%=5\%

Karis nominelle lønnsvekst har vært på 5% i perioden 2015-2018.

Reallønnsvekst

For å beregne reallønnen må vi justere den nominelle lønnsveksten for inflasjon.

Reallønnsvekst\ i\ prosent=Nominell\ lønnsvekst\ i\ prosent - Inflasjon

Reallønnsvekst=5\% - 8,4\%=-3,4\%

Reallønnen til Kari har blitt redusert med -3,4% i perioden på grunn av at inflasjonen har “spist opp” den nominelle lønnsveksten. Med andre ord – priser på varer å tjenester har økt mer enn det lønnen til Kari har gjort og hun har fått redusert kjøpekraft. Dette til tross for at den nominelle lønnen var 5% høyere enn i 2015.


Forbered deg til eksamen i samfunnsøkonomi med eksamenskurset på EnkelEksamen.no

Likte du denne artikkelen? Da vil du kanskje også like artikkelen om Eksogene vs. endogene variabler 🤓