Om du skal ta eksamen i Branding er det avgjørende at du har kontroll på de fire nivåene i merkevarepyramiden. Hele faget er bygget opp rundt de ulike nivåene, og her får du en rask gjennomgang.

Merkevarepyramiden

Kellers merkevarepyramide tar for seg sammenhengen og prosessen med å gjøre et merke til det foretrukne alternativet i markedet. Den illustrerer hva en virksomhet kan påvirke selv og hva som er utenfor deres kontroll.

Du kan bruke pyramiden for å systematisk bygge de ønskede assosiasjonene i målgruppens bevissthet, for å oppnå positive evalueringer og følelser. Hovedmålet er på toppen av pyramiden: nemlig å oppnå relasjoner mellom kunder og merkevarer.

Merkevarepyramiden består av mange ulike steg, og vi skal nå kort gå igjennom de ulike stegene, slik at det blir lettere for deg å forstå og se sammenhengen mellom dem. 

Skal du ta eksamen i branding dette semesteret? Her finner du vårt eksamnskurs ⭐️

Nivå 1. Merkekjennskap 

Merkekjennskap er en måte å identifisere et merke på.

Dette kan gjøres på to ulike måter, ved dybde- og bredde-kjennskap:

  • Ved bred merkekjennskap ønsker man å bli identifisert i flere forskjellige brukssituasjoner, og det handler om å plassere merket innenfor “riktige” kategorier. Målet er at en merkevare bør være synlig i flere forskjellige brukssituasjoner, slik som at potetgull kan spises både på fest, hjemme alene, i parken eller på bilturer.
  • Dybde dreier seg om hvor godt en merkevare blitt husket i en gitt situasjon, overfor andre merker. Hvis jeg ber deg om å tenke på ulike søkemotorer, så er det de du kommer på først som har best dybdekjennskap. 

Synes du det er vanskelig å forstå forskjellen mellom merkekjennskap og merkekunnskap? Her går vi gjennom begge begrepene 🤗

Nivå 2. Merkeassosiasjoner 

Det andre nivået i merkevarepyramidenkan er Merkeassosiasjon. Dette kan beskrives som all den informasjonen vi har om en merkevare, og kan brukes som en måte å “snakke” til kundene på.

Vi kan dele assosiasjoner, også kalt kunnskapsassosiasjoner, inn i tre ulike behov: 

  • Funksjonelle behov: handler om hvordan et produkt kan løse et problem eller et behov, slik som at man er sulten eller har lyst på en brus på stranden. 
  • Opplevelsesbaserte behov: dreier seg om hvilke opplevelser man opplever knyttet til et produkt eller en tjeneste, og kan eksempelvis være at man opplever en nytelse av å drikke brusen på stranden, eller den gode følelsen av å være mett. 
  • Symbolske behov: handler om sosial identitet, og sier noe om hvem du er. Velger du for eksempel å drikke Monster, Dr.Pepper eller en Cola Zero på stranden? 

Nivå 3. Merkeevaluering og merkefølelser. 

Det tredje nivået i merkvarepyramiden består av både merkeevaluering og merkefølelser. 

Merkeevaluering 

Merkeevaluering handler om hvilke evaluerende responser kunder har til en merkevare.

Disse responsene blir målt basert på holdninger, kundetilfredshet og omdømme. Holdninger er det viktigste, mens kundetilfredshet og omdømme er mer konkrete, og dermed enklere å måle.

  • Holdninger handler om hvilke tankeretning og vurdering man har om et spesifikt objekt. Enten det er konkrete bedrifter, produkter, personer eller atferd, eller generelle bransjer/type bedrifter, grupper eller atferd.
  • Kundetilfredshet måler sammenhengen mellom det vi forventer av en merkevare, og den faktiske opplevelsen av det.
  • Omdømme derimot handler om markedet har positive eller negative evaluerende responser til en bedrift, og merkevare. 

Merkefølelser 

Dette steget dreier seg om følelser vi kan danne oss overfor et merke, og det er noe markedsførere kan bruke for å øke sitt salg av produkter og tjenester.

En kan konkretisere dette steget ned til seks ulike merkefølelser. Vi skiller mellom følelser som er i nuet og varige følelser. Følelsene i nuet er varme, moro og opphisselse. De varige følelsene er sikkerhet, sosial anerkjennelse og selvrespekt.

Merkefølelsene er: 

  • Varme: handler om å vekke sentimentale følelser hos forbrukeren ved å bruke et produkt eller en tjeneste. Eksempel: Redd Barna. 
  • Moro: fokuserer på å bruke markedskommunikasjon som skaper en følelse av at noe er moro eller gøy. Eksempel: Tusenfryd. 
  • Opphisselse eller begeistring: handler om å vekke en energisk følelse, eller skape en form for spenning hos forbrukeren. Eksempel: Red Bull. 
  • Sikkerhet: handler om å få forbrukeren til å føle seg komfortabel med et merke. Eksempel: Tryg forsikring. 
  • Sosial anerkjennelse: dreier seg om å skape følelse av å anerkjennelse av de rundt ved å bruke et produkt eller tjeneste. Hvilke produkter føler du deg anerkjent med? 
  • Selvrespekt: handler om å vekke en følelse av stolthet hos forbrukeren, og at man føler seg bra ved å bruke merket. Eksempel: følelsen av å klare å bygge IKEA-møbler. 

Nivå 4: Merkerelasjoner 

Merkerelasjoner handler om relasjonen mellom kunder og en merkevare, og hvordan den kan bli påvirket av andre relasjoner.

Det finnes fire ulike premisser knyttet til en relasjon til en merkevare.

  • Den ene handler om hvordan og i hvilken grad relasjonspartnere bidrar til relasjonen. Den handler da om at det må være en gjensidighet mellom partene.
  • Det må være et formål for kunden ved å bruke et produkt eller tjeneste. Altså hvorfor en kunde ønsker en viss relasjon.
  • Flerdimensjonalt innhold er et premiss som handler om hva selve relasjonen inneholder.
  • Den siste viser at relasjoner har en tidsdimensjon, og hvilke utfordringer dette kan by på. I tillegg til dette, handler denne relasjonsdynamikken om hvordan beslutningsreisen til kunder kan bestå av ulike lojalitets- eller vaneløkker. 

Hvorfor bør du ha kontroll på de fire nivåene i merkevarepyramiden?

Merkevarepyramiden består av svært mange begreper, modeller, og teorier. Men, når vi først forstår sammenhengen mellom hele pyramiden kan vi lettere bygge, og bli den foretrukne merkevaren på markedet!