Koronakrisen og makroøkonomi

Skal du ha eksamen i Makroøkonomi? Da har du kanskje allerede tenkt at spørsmål om koronakrisen kan være aktuelle på årets eksamen i makroøkonomi.

Vi ønsker å hjelpe deg litt på vei med hvordan du kan tenke på koronakrisen, sett ut ifra et makroøkonomisk perspektiv.

I lydklippet under diskuterer nettlærer Ann-Kristin hvordan koronakrisen har påvirket og kommer til å påvirke, økonomien vår. Vi har skrevet ned det som blir sagt i lydklippet under, slik at det blir enklere å følge med, og slik at du kan slippe å notere ned alt 🤩

Hør lydklippet om koronakrisen diskutert i et makroøkonomisk perspektiv. Manusskriptet til lydklippet kan du lese nedenfor i dette innlegget.

Dersom du vil forberede deg til eksamen i Makroøkonomi, anbefaler vi deg å teste eksamenskursene gratis på EnkelEksamen.no.

Du kan teste ut disse kursene helt gratis:


Transkript fra lydopptaket:

I skrivene stund er det nesten ett år siden norske myndigheter stengte ned landet vårt. Nedstegningen kalles «The Great Lockdown» i økonomisk sammenheng. Dette året har uten tvil vært svært annerledes enn hva noen av oss har opplevd tidligere og forhåpentligvis ser vi ikke flere pandemier i resten av vår levetid. Økonomien har variert mye det siste året som følge av pandemien. Det ser ut til å være tendenser til at nedstegning og strenge tiltak gir en sterk negativ effekt, men at det raskt bedrer seg når tiltakene lettes på. Enkelte fenomener i markedene kan også sies å være litt overraskende, situasjonen tatt i betraktning. Våren 2020 lagde vi i EnkelEksamen et innlegg om koronapandemien i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette innlegget kan sies å være en oppfølger.

Rekordmåling i kvartalsvis nasjonalregnskap

Koronapandemien har på mange områder forvandlet økonomien til en slagmark. Vi var i en oppgangskonjunktur, men vi ble satt langt tilbake på svært kort tid. Permitteringer, oppsigelser og konkurser har på mange måter preget nyhetsbildet og livene til mange. Aktivitetsnivået for fastlandsøkonomien falt, ifølge Statistisk sentralbyrå, med hele 6,3% i andre kvartal 2020. Dette er den mest dystre målingen de har gjort siden kvartalsregnskapene ble opprettet i 1978, herunder målingene som ble gjort i forbindelse med finanskrisen. Allikevel ble fallet verre for mange andre land, for eksempel Storbritannia som opplevde et fall i andre kvartal på ville 20%. I utgangen av tredje kvartal var vi per definisjon inne i en resesjon, det vil si to kvartaler på rad med nedgang i bruttonasjonalprodukt.

Negative sjokk i økonomien

Årsaken til dette voldsomme fallet i aktivitetsnivået er to store sjokk i økonomien som begge rammet samtidig. Det er snakk om et negativt tilbudssjokk som følge av at mange virksomheter i flere bransjer ble pålagt å holde stengt. Tilbudet av produkter og tjenester i økonomien ble snurpet igjen over natten, og de rammede bedriftene mistet inntektsgrunnlaget sitt. Samtidig oppstod det et negativt etterspørselssjokk i og med befolkningen ble anbefalt å holde seg hjemme og unngå fysisk kontakt med andre mennesker.

Økonomien preges i stor grad av forventninger om fremtiden, både i privat konsum, men også i forbindelse med private investeringer. Usikkerheten i en nedstegningssituasjon gjør at mange vegrer seg for å bruke penger. Det kan for eksempel bero på at folk er usikre på sin egen jobbsituasjon og/eller at de ønsker å øke sparingen på bekostning av konsumet. Mange arbeidstakere ble pålagt hjemmekontor så fremt det var mulig, og da kjøper man ikke den kaffekoppen man pleier på vei til jobb, eller impulskjøp av klesplagg som frister i butikkvinduet der man går forbi.

Det er dessuten en vridning i konsumet, der varer prioriteres over tjenester, noe som gjør at tjenesteytende bedrifter rammes relativt hardere enn bedrifter som selger varer. Et eksempel er verdiveksten i dagligvarebransjen på hele 20% i andre kvartal 2020. Tilgangen på, og ønske om å benytte, substitutter slik som restauranter og kiosker dalte, til dagligvarens gunst.

Videre vil investeringene være lavere dersom konsumet reduseres eller forventes å bli redusert. Dette er forståelig, da det ikke er noe poeng i å investere i økt kapasitet når det forventes lavere etterspørsel. Tomme hoteller bygger trolig ikke ut restauranten sin før dette er over og vel så det.

Arbeidsliv og studieliv

En naturlig konsekvens av nedstegningen er nedbemanningen i arbeidslivet. Aktører i det private har ikke et økonomisk sikkerhetsnett slik det offentlige har. Uten inntektsgrunnlag eller ved sterkt nedsatt inntektsgrunnlag blir virksomheter nødt til å nedbemanne for å begrense kostnadssiden i virksomheten. Dette står i kontrast til offentlige tilbud, som gjerne øker etterspørselen etter både varer og tjenester i krisesituasjoner.

Arbeidsgivere kan permittere eller ty til oppsigelser for å kvitte seg med lønnskostnader. Koronapandemien har medført den høyeste arbeidsledigheten i Norge siden andre verdenskrig. I mars 2020 gikk vi fra å ha 65.000 ledige til 291.000 ledige på bare to uker. Turistnæringen og utelivsbransjen er eksempler på næringer som er spesielt rammet av både permitteringer og oppsigelser. 

Som ung i arbeidslivet er man gjerne mer utsatt for nedbemanning. Unge arbeidstakere har generelt lav ansiennitet og liten arbeidserfaring. Situasjonen for mange studenter preget nyhetsbildet i pandemiens startfase. Retten til dagpenger ved permittering var en sentral problemstilling. Mange flyttet til foreldrene sine for å blant annet spare matutgifter.

Videre har det ikke vært lett å være student i koronatiden. Lærestedene har i utstrakt grad vært stengt ned, og mange kjenner på ensomhet. Mange har utrykt at det er utfordrende å strukturere studiehverdagen når man ikke kan ta del i forelesninger og/eller bruke lesesalen på campus. 2020-kullet har enda ikke følt på hvordan en normal studiehverdag kjennes ut, og vi får håpe at neste studieår er mer normalisert. Det gjenstår å se hvilken effekt koronapandemien har på læring og utvikling, og ikke minst hvilket arbeidsmarked man møter når man er ferdig studert.

Politiske virkemidler

Situasjoner krever handling, noe koronapandemien og myndighetenes svar i form av økonomiske virkemidler har vist. Økonomien kan stimuleres slik at aktivitetsnivået økes eller reduseres. I dårlige tider, slik som i bankkrisen på 90-tallet, finanskrisen på 00-tallet, Oljesmellen i 2014 eller nå i pandemien er det åpenbart at aktivitetsnivået må økes for å få fart på økonomien igjen. Vi kan dele økonomiske virkemidler inn i to hovedgrener; pengepolitikk og finanspolitikk. Norges Bank har mandat for pengepolitikken i Norge, mens finanspolitikken styres av Storting og regjering.

Styringsrenten, som er bankenes innskuddsrente i Norges Bank, ble satt ned tilnærmet sporenstreks fra et allerede lavt nivå når Norge ble stengt ned. Styringsrenten ligger i skrivende stund på 0%, noe som er historisk. Styringsrenten er det viktigste pengepolitiske virkemidlet i økonomien vår. Den virker styrende på økonomien både gjennom selve nivået på renten, men også kommunikasjonen av hvilke endringer i renten Sentralbanken ser for seg i tiden fremover. En lav styringsrente skal virke stimulerende på privat konsum og private investeringer ved at lån blir billigere. Rimeligere huslån gjør at husholdningene har mer midler de kan disponere på andre arenaer, slik som kjøp av varer og tjenester. Videre gir en lav styringsrente lavere avkastningskrav på investeringsprosjekter, noe som medfører at flere av de blir lønnsomme og dermed igangsettes.

I tillegg til Norges Banks pengepolitikk kan myndighetene bruke finanspolitikk for å stimulere økonomien. Finanspolitikken omhandler statens inntekter og utgifter og er dermed tilknyttet statsbudsjettet. Inntektene til staten er skatter og avgifter, slik som inntektsskatt og moms, mens utgiftene er offentlig konsum slik som utgifter til arbeidskraft og varer i forbindelse med skole, politi, og sykehus. Økonomien er i balanse dersom inntektene er like store som kostnadene.

Norge er et oljeland med store inntekter fra oljesektoren. Oljeeventyret startet ved funnet av Ekofisk-feltet i 1969 og har gitt oss formidabel velstand. Oljeinntektene våre er investert i aksjer, obligasjoner og eiendom i Statens pensjonsfond utland («SPU»). I 2001 ble handlingsregelen vedtatt av Stortinget, og formålet med den er å regulere hvor mye oljepenger vi skal trekke inn i økonomien vår. Det settes et prosentmessig mål på hvor mye av realavkastningen av fondet vi skal bruke. I utgangspunktet er satsen ca. 3% for tiden, men i nedgangstider skal staten kunne bruke mer penger enn dette, tilsvarende motsatt i gode tider. Handlingsregelen gir dermed handlingsrom. Oljepengene gjør at vi har mulighet til å ha større offentlige utgifter enn inntekter uten at vi nødvendigvis trenger å utstede statsobligasjoner (øke statsgjelden), det vil si at vi balanserer budsjettet vårt gjennom SPU.

Nå i koronapandemien har det blitt benyttet svært mye mer oljepenger enn hva handlingsregelen tilsier. Det er for eksempel snakk om krisepakker til bedriftene og dagpenger til permitterte. Dette er effektive tiltak på kort sikt, og er ment for å minske økonomisk uføre for personer som har mistet jobben og for å bevare arbeidsplasser. Det vil bli store konsekvenser dersom et stort antall arbeidsplasser forsvinner for godt, og det er dermed viktig å forsøke å redde virksomheter.

SPU er imidlertid ikke en minibank med ubegrenset uttak, og fondet preges av internasjonal økonomi. For eksempel preges etterspørselen etter olje av det internasjonale aktivitetsnivået, noe som har medført tilbudsoverskudd (for mye tilbudt olje i forhold til etterspørselen) nå i koronapandemien. Det gjør at prisene faller. Videre preger pandemien finansmarkedene som hoveddelen av SPU er investert i.

Konsekvenser av lav styringsrente i boligmarkedet og finansmarkedene

Økonomien er et helhetlig økosystem og en påvirkning ett sted vil forplante seg videre til andre sider av økonomien. Dette kan sees på som en dominoeffekt og vi kaller det for økonomiske ringvirkninger.

Når Norge stengte ned svarte finansmarkedene umiddelbart og Oslo Børs falt fra 940 poeng i januar 2020 til 636 poeng på det laveste i mars. I skrivende stund er imidlertid Oslo Børs på over 1000 poeng. Hva kan være grunnene til at vi nå er på et nivå som er høyere enn hva som var tilfelle før pandemien startet? Det er naturlig å igjen peke på forventninger om fremtiden. Det faktum at sentralbankene og myndighetene internasjonalt kom raskt på banen med stabiliseringspolitikk kan ha bedret stemningen i finansmarkedene og gitt tillit. I tillegg har positive vaksinenyheter sendt børsene, men også oljeprisene, opp. Allikevel kan det sies å være litt ulogisk at børsene er høyere nå enn rett før pandemien brøt ut. 

Boligmarkedet er også hissig for tiden. Boligprisene i Oslo økte med 12% i 2020. Vi kan i stor grad skylde på pengepolitikken, da reduksjon i styringsrenten gjør det rimeligere å eie bolig gjennom lavere utlånsrente i bankene. Boligforskriften ble også lempet på, noe som resulterte i at flere hadde mulighet til å entre boligmarkedet.

Sum totalt har vi det siste året opplevd sterke nedgangstider i økonomien, vi ser at økonomien reagerer raskt på både pessimisme og optimisme og vi ser at det brukes stabiliseringspolitikk i stor skala både gjennom pengepolitikken og finanspolitikken.

Vi vil avslutningsvis si at vi har sympati for alle dere studenter der ute som får et annerledes utdanningsløp på grunn av koronaviruset. Vi i EnkelEksamen heier på dere fra hjemmekontorene våre. Vi krysser fingrene for at vaksinene hjelper oss ut av korona-vakuumet vi er fanget i innen kort tid, slik at ting kan gå tilbake til normalen igjen!

Masse, masse lykke til med semesteret!

Lyst til å høre mer?

I fjor lagde vi et tilsvarende lydklipp fra et makroøkonomisk perspektiv relativt tidlig i pandemien. Du kan sjekke ut blogginnlegget fra 2020 ved å klikke her.

Prøv våre eksamenskurs

Du kan teste ut disse kursene helt gratis: