Dagens studenter er forsøkskaniner. Forsøkskaniner i et eksperiment de ikke selv tenker over at de er en del av. Et eksperiment drevet av teknologi. Teknologi som i utgangspunktet ble oppfunnet for å forene oss, men som i dagens samfunn maner frem idealer om et liv som passer de få, og ikke de mange.

Så, hvor mange ganger har du plukket opp telefonen i dag? Hvor mange timer i løpet av en uke bruker du på å stirre inn i en skjerm? Hvor ofte blir du eksponert for angivelig feilfrie mennesker? Vi i EnkelEksamen ser hvert år mange studenter som kaster bort mye tid og krefter på arbeid som ikke leder noen vei, kun fordi de ikke har blitt lært gode studierutiner.

Har du tenkt over hvordan en slik situasjon påvirker selvbildet? Har du tenkt over at det aldri tidligere i menneskets historie har vokst opp ett eneste individ som har opplevd mer sosialt press enn hva du gjør akkurat nå?

Ikke nok med at det samfunnsmessige sosiale presset har nådd rekordhøyder, vi opplever i tillegg dette som normalt. Når en sykdom blir universelt akseptert, blir den på samme tid normalisert og får dermed lov til å bli liggende å ulme under overflaten.

Din hverdag er annerledes

Man kan på et vis sammenligne studentenes situasjon i dagens samfunn med situasjonen til et barn som vokser opp i et vanskelig hjem.

Kanskje er forventningene fra foreldrene for store? Kanskje er kravene som stilles for høye? Kanskje mangler barnet omsorg, kjærlighet og trygghet? Eller kanskje til og med mat på bordet?

Barnet opplever ikke dette som unormalt. Barnet har aldri opplevd noe annet.

Kjære student, jeg regner med at du heller ikke opplever din hverdag som unormal. Din hverdag er nettopp din hverdag og er definisjonen av hva som oppleves som normalt for deg. Du har i likhet med barn i vanskeligstilte hjem aldri opplevd noe annet.

Det at din hverdag oppleves som normal kan ikke sees på som synonymt med sunn psykologisk helse. Den er et resultat av et enormt sosialt eksperiment som verden aldri tidligere har sett maken til, bestående av en strøm av stadig pågående eksponering til tilsynelatende fullkomne individer som gjerne viser deg hvordan du bør leve ditt liv.

Dessverre er det slik at en av fem studenter rapporterer at de sliter med alvorlige psykiske plager. Et tall som øker hvert eneste år.

Da blir det viktig å huske på at dersom barnet fra eksempelet over ender opp med å føle seg utilstrekkelig, er det aldri barnet det er noe galt med. Feilen er alltid å finne i barnets omgivelser.

Kjære student, du som i likhet med dette barnet føler deg utilstrekkelig, det heller ikke deg det noe galt med. Feilen er å finne i det normale og samtidig syke samfunnet hvor vi alle har vokst opp. Disse omgivelser basert på falske fremstillinger av hva et menneskeliv er for noe.

“Han lyver så mye at han tror på det selv” er et uttrykk jeg har hørt ved noen anledninger. Hva skjer dersom samfunnet vi lever i lyver så mye at vi tror på det selv? Hva skjer om vi lar oss selv hypnotisere av et samfunn som ikke vet sitt eget beste og ikke aner hvor ting bærer hen?

Feilen bor ikke i deg – likevel er det du som har makten

Enhver god løsning starter med anerkjennelsen av et problem. Først da har vi mulighet til å påvirke problemet – eller eventuelt hvordan vi selv velger å håndtere det.

mediation-girl

For det er ikke samfunnet vi lever i, eller utfordringene vi opplever, som definerer vår lykke. Det er hvordan vi selv velger å håndtere situasjonen vi befinner oss i som til syvende og sist er den avgjørende faktoren.

Så, til hvilken grad tar du høyde for hvorvidt du lar deg styre av våre menneskelige og primitive impulser, som i utgangspunktet ikke er designet for det moderne samfunnet? Hva sier du for eksempel til deg selv, når du ser enda et angivelig perfekt individ på Instagram?

Hva er din automatiske reaksjon når sinnet ditt plutselig befinner seg i en situasjon med lite sansestimuli? Det er nesten så jeg kan kjenne en hånd som strekker seg etter mobiltelefonen bare jeg tenker på det. Du er ikke alene.

Hvor bevisst er du på den evige indre dialogen som foregår inne i hodet ditt? Har du noen gang sett hvordan verden ser ut uten den indre kommentatorboksen som skal sette alt og alle i bås?

Husk at personen du snakker mest med i løpet av en dag er deg selv. Det er ikke nødvendigvis snakk om at målet er et stille sinn, men du har makten til å sørge for at din indre stemme er positiv og snill med både deg selv og andre.

Dersom din nyervervede positivitet ikke oppleves naturlig til å begynne med – “fake it til you make it”. Lur deg selv til å bli bedre. Husk at måten du responderer til verden på er en vane, og vaner kan som kjent endres.

Jeg er ingen ekspert selv, men jeg jobber med saken. Tross min indre motstand, tar jeg i dag et standpunkt. Jeg sier stille for meg selv “Dette skal jeg mestre“. Jeg har også troen på at dette er noe du også klarer. For en bedre fremtid for deg og alle du er glad i.

“Our lives are not determined by what happens to us but how we react to what happens, not by what life brings us but the attitude we bring to life.” (Wade Boggs)

Så kjære student, ta vare på deg selv, ta vare på dine kjære og ta vare på dine medstudenter.

Eksamen, dine studier og resten av livet ditt, kommer til å gå fint.