Kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, forbrukerkjøp

Når du skal løse oppgaver i kjøpsrett er det helt avgjørende at du forstår om det er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven du skal bruke. Synes du det er vanskelig å skille dem, eller velge riktig – les videre!

Hva skiller kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven?

Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven har mange likheter. Det som skiller de to lovene er at de regulerer ulike kjøpstilfeller.

Kjøpsloven regulerer generelle kjøp og salg av ting.

Forbrukerkjøpsloven regulerer det som kalles forbrukerkjøp.

Forbrukerkjøpsloven § 1 (1), fastsetter at loven gjelder forbrukerkjøp. I de tilfellene det foreligger et forbrukerkjøp, benytter vi forbrukerkjøpsloven. I alle andre tilfeller må vi bruke kjøpsloven. 

Om du skal ta eksamen i Jus og eiendomsmegling dette semesteret, er det viktig at du får kontroll på juridisk metode. Her får du en rask innføring 🤗

Hva er et forbrukerkjøp?

For å avgjøre om vi skal bruke kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven tar du utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven § 1 for å vurdere om kjøpet er et forbrukerkjøp eller ikke.

Forbrukerkjøpsloven § 1 oppstiller to vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge et forbrukerkjøp:

  • For det første fastsetter bestemmelsens (2) at selgeren må opptre i næringsvirksomhet. Det innebærer at vedkommende må drive virksomhet av et visst omfang som på sikt gir overskudd. Et eksempel på en selger som opptrer i næringsvirksomhet er en butikkmedarbeider som selger deg en vare.
  • I tillegg følger det av bestemmelsens (3) at kjøperen må være en forbruker. En forbruker kan defineres som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. For å avgjøre om vedkommende hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet eller ikke, må vi vurdere formålet med kjøpet. Hvis kjøper har som hovedformål å bruke tingen i næringsvirksomhet, er ikke vilkåret oppfylt. Er hovedformålet med kjøpet å bruke tingen privat, utenom næringsvirksomhet, er vilkåret oppfylt.

Lenke til blogginnlegg om juridisk metode.

Eksempel på forbrukerkjøpsloven

Espen går til en bruktbilforhandler hvor han kjøper en bruktbil han skal bruke selv i det private liv. Espen er en forbruker, fordi han er en fysisk person og ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Samtidig opptrer bruktbilforhandleren, som er selgeren, i næringsvirksomhet. Da er begge vilkårene til et forbrukerkjøp oppfylt og det er forbrukerkjøpsloven som gjelder. 

Eksempel på kjøpsloven

La oss si at Espen i stedet kjøper en bruktbil privat av Reidar, slik at kjøpsavtalen blir inngått mellom to privatpersoner.

Espen skal fremdeles bruke bilen selv i det private liv og oppfyller vilkåret til en forbruker. Selgeren Reidar opptrer derimot ikke i næringsvirksomhet. Derfor foreligger det ikke et forbrukerkjøp og det er kjøpsloven som gjelder.  

Dersom Espen går tilbake til bruktbilforhandleren og kjøper en bruktbil, men nå skal bruke denne i snekkerfirmaet sitt, blir kjøpsavtalen inngått mellom to næringsdrivende.

Bruktbilforhandleren opptrer i næringsvirksomhet og oppfyller vilkåret til selgeren. Espen oppfyller imidlertid ikke lenger vilkåret til en forbruker, fordi han hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Dermed foreligger det ikke et forbrukerkjøp og vi må bruke kjøpsloven. 

Hvorfor er det så viktig å velge riktig lov?

En av grunnene til at det er så viktig at du bruker riktig lov når du løser kjøpsrettslige problemstillinger, er forskjellen mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven når det gjelder fravikelighet. 

Kjøpsloven er fravikelig: kjøpsloven § 3 bestemmer at loven kun gjelder i de tilfellene det ikke er fastsatt egne regler i avtalen mellom partene. I kjøpstilfeller som reguleres av kjøpsloven kan man derfor avtale at andre regler enn dem i loven skal gjelde. 

Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig: lovens § 3 (1) bestemmer at man ikke kan avtale at regler som er mindre gunstige for forbrukeren enn dem i loven skal gjelde. Når kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven, kan det dermed ikke avtales at kjøperen får dårligere vilkår de loven oppstiller.