Har du kommet deg godt i gang med semesteret? Hvis ikke er mest sannsynlig prokrastinering ditt første hinder å overkomme.

Prokrastinering er en unnvikelse av å utføre oppgaver som trengs å gjøres. Det er en måte å tenke på som vi ofte helt ubevisst tyr til når vi blir møtt med ubehagelige følelser.

Prokrastinering er et av vår generasjons største problemer. Vi unngår i større grad vår planlagte målsetning fordi vår oppmerksomhet konstant trekkes i alle mulige retninger. Men vi kan gjennom noen enkle steg overvinne prokrastinering.

Hva du gjør for å håndtere den konstante strømmen av distraherende elementer, kan vise seg å være avgjørende for hvorvidt du møter de kravene som stilles ved ditt studie.

Så med dette i mente, presenterer vi i dette innlegget fire tips du kan benytte deg av for å overkomme den uunngåelige trangen til å prokrastinere:

#1 Lag en arbeidsjournal

Dette er et enkelt tiltak å ta tak i begynnelsen. Det krever ikke mer enn å gå til innkjøp av en liten spiralblokk og 5 minutter loggføring morgen og kveld.

Skriv ned planlagte oppgaver dagen før. På den måten gir du hjernen tid til å fordøye materialet du skal gå igjennom.

En arbeidsjournal vil hjelpe deg å eksternalisere den planlagte oppgaven. Som vil si at man bringer den indre ideen – eller planen i vårt tilfelle – ut i omgivelsene, noe som gjør at man binder seg i større grad til det man har planlagt å gjøre.

For eksempel om du sier til noen at du skal gjøre noe, har du eksternalisert din indre visjon om å gjøre det, og i prosessen bundet deg til å følge opp dine ambisjoner i en større grad.

#2 Konstruer en god rutine

Nøkkelen til å danne en god vane er å ha en plan som deler opp det endelige målet i små delmål.

Hvis du for eksempel har som mål å bli mer effektiv på skolen, kan du dele dette målet opp i mindre mer fordøyelige mål, prioritere dem etter hvilke du synes er viktigst, for så å ta et delmål gangen.

Kanskje man begynner med å legge smarttelefonen i sekken under forelesning, eller finner den ene timen av døgnet man kan sette av til uavbrutt egenarbeid.

Uansett hva man gjør, vil en god rutine være med på å automatisere studiehverdagen, noe som gjør at man får mindre å tenke på og mer kapasitet der man faktisk trenger det.

#3 Planlegg de harde dagene for å unngå prokrastinering

Uansett hvor gode arbeidsrutiner en har, vil det komme perioder der man er nødt til å legge inn noen maratonøkter for å nå obligatoriske frister.

Studer timeplanen din nøye og finn ut når det kan være lurt å legge inn en maratondag eller to. Dette tiltaket i seg selv vil ikke nødvendigvis fjerne arbeidsmengden du står ovenfor, men det gjør underverk på hvordan du håndterer arbeidsmengden.

Det føles annerledes å arbeide med noe når man selv har tatt et proaktivt valg om å jobbe, enn om man sitter der fordi man er nødt til det. Bare det at du selv valgte å gjennomføre en slik arbeidsøkt vil gi deg økt mestringsfølelse og mer eierskap til din egen læringsprosess.

Fortell også alle vennene dine om når du har bestemt deg for en slik arbeidsøkt. Det vil gjøre avtalen du har med deg selv om å jobbe mer bindende, fordi andre forventer en sammenheng mellom det du sier og det du gjør.

#4 Hjernen, et biologisk maskineri

Når læring tar sted i hjernen skjer det en fysisk endring i hvordan hjernen er strukturert. Ja, det er faktisk noe helt fysisk. En tanke er et elektrokjemisk signal som brer seg ut i nervenettverket.

Når vi husker noe, er det fordi et nettverk av hjerneceller har koblet seg sammen på en helt unik måte. Hver gang man repeterer noe man prøver å lære, blir koblingene mellom bestemte hjerneceller mer solide. Denne prosessen er kjent innenfor nevroforskning som nevroplastisitet.

Poenget vi skal frem til her, er at den rent fysiske prosessen bak læring er energikrevende og hjernen trenger rikelig med ernæring for at læring skal ta sted.

food-2-1024x419

Viktig med næring

  • Frokost – En ting mange høyt presterende individer har til felles, er en god morgenrutine. Den første aktiviteten en gjør på starten av dagen, legger ofte grunnlaget for hvordan resten av dagen utarter seg.
  • Drikk vann – Ikke undervurder kraften av holde seg hydrert i løpet av dagen. De aller fleste drikker for lite, noe som resulterer i lavere konsentrasjon og økt risiko for å falle for tendensen til å prokrastinere.

Det er en god vane å starte hver dag med en halv liter vann og en god tommelfingerregel er å drikke 3% liter av kroppsvekten din om dagen. Dersom du veier 60 kilo burde du med andre ord minst drikke 60*0,03=1,8 liter vann daglig.

  • Pass på koffeininntaket – Kaffe har i lang tid fungert som det mest sentrale prestasjonsfremmende stoffet i vårt samfunn. Kaffe gjør deg våken og alert, men gir også en følelse av rastløshet.

Så selv om en kan bli mer våken av kaffe, så blir man også mer ufokusert og mindre i stand til å gjøre dype refleksjoner. Samtidig vil for mye kaffe forstyrre kjertlene i hjernen som produserer adrenalin og derav redusere søvnkvaliteten betraktelig.

Unngå energidumper. Om du kjenner at du har blitt sulten mens du jobber, har du allerede gått for lenge uten mat. Påfyll med energi burde skje før sultsymptomene melder seg.
Typen mat man putter i seg vi også ha mye å si på hvor lenge en kan føle seg opplagt. Raske karbohydrater i form av sukker, vil føre til en større variasjon i energinivået. Man vil oppleve høye energitopper og tilsvarende lave energibunner.

Holde et stabilt energinivå for å unngå prokrastinering

Tre raske tips som vil hjelpe deg å holde et stabilt energinivå i løpet av dagen:

  • Lag frø- og nøtteblanding og ta med deg på skolen, pluss en god matpakke. Dette vil komme til stor nytte hver gang man trenger et lite løft mellom slagene. Denne vanen kan du for eksempel feste på som et tillegg til journalføringen du gjør på kvelden. Da blir det lettere å huske.
  • Få i deg et varmt måltid midt på dagen. En matpakke er ikke nok næring for de lange dagene. Husk at hjernen konsumerer energi på høygir når den lærer. Vi er aldri mer tilbøyelige for prokrastinering enn når vi ikke har fått i oss den maten vi trenger.
  • Unngå «tung» mat i arbeidstiden. Mat som etterlater deg i en «Matkoma». Eksempler på slik mat er større mengder med rødt kjøtt og produkter som inneholder mye gluten og/eller sukkerarter. Prøv selv å legg merke til hvordan du føler deg etter du har spist.
    I dette innlegget har vi listet opp en rekke vaner du kan tilegne deg for å slutte å prokrastinere. Alt fra hvordan du planlegger semesteret ditt til hva du forer kroppen av ernæring.

Hvert enkelt tips er i seg selv effektive for å hindre prokrastinering. Så om du bare skulle prøve deg på en av dem vil du fortsatt trolig kjenne effekt av tiltaket uansett. Riktignok jo mer du gjør på denne fronten, jo mer effektiv er du når du først befinner deg i læringssituasjonen.